Aktuelt / Arkitektur
Jakter kvensk arkitektur
Den kvenske arkitekten Hallstein Guthu vet ikke om det finnes kvensk arkitektur eller om kvenknuten er kvensk. Nå starter letingen etter kvensk byggeskikk, mens det ennå finnes tidsvitner.
Hva er kvensk arkitektur? Her Randi Gallavara ved badstugammen til Vinikkahytta på cirka 1950-tallet.
Foto: Vadsø museum - Ruija kvenmuseum5. november 2024 ba Stortinget offisielt om unnskyldning. Flertallet av representantene ga «sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskningspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner». Unnskyldningen kom i etterkant av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som blant annet konkluderte med at statlig fornorskingspolitikk har bidratt til at samer, kvener og skogfinner har mistet kunnskap om egen kulturarv, tradisjoner, og skikker.
For kven og arkitekt Hallstein Guthu var dette et slags startskudd for prosjektet han og Øyvind Jensen, systemarkitekt, GIS-ekspert og kven, nå tar fatt på.
– Nordnorsk og kvensk arkitektur ble først bombet og brent, deretter forlatt i fjæra etter fraflyttingen. Den siste generasjon av de som snakker kvensk flytende er snart borte. De kan forklare forskjellen på hustyper og hvorfor ulike hus ble bygget forskjellig. Derfor må vi kartlegge det lille som står igjen så fort som mulig, sier Guthu.
Digital kartløsning
Og derfor stiller han spørsmålet «Hva er kvensk arkitektur?» denne sommeren. Guthu ble selv stilt spørsmålet i et intervju med Arkitektur i 2024 og kunne ikke avgi et godt svar. Han er fremdeles mest full av spørsmål, og kanskje heller ikke så opptatt av bastante svar.
– I første omgang er det kanskje ikke så viktig at alle registreringene er korrekte, men at de heller blir et underlag for diskusjon, sier Guthu.
Han og Jensen har derfor etablert kvenskarkitektur.org – en åpen digital kartløsning der alle kan registrere eksempler på kvensk arkitektur – med begrunnelse eller ikke.
– Det kan være tippoldeforeldre som har kommet fra Finland og bygget et hus, men for meg er det ikke så viktig at det er riktig eller etterrettelig. Det viktigste er å legge det man selv tenker er viktig i det nye kartverket, også kan vi diskutere siden.
Prosjektet er støttet av Finnmark fylkeskommune, Kulturrådet og Unesco. De har også fått støtteskriv fra Nasjonalmuseet, blir fulgt tett av Riksantikvaren og samarbeider med Ruija kvenmuseum i Vadsø, Noda (Nordnorsk design- og arkitektursenter) og Universitet i Tromsø (UIT).
Hallstein Guthu er kvensk arkitekt med tilholdsted i Oslo, men oppvokst i Vadsø.
Foto: Árvu/Marie Louise S. HættaSamisk og tamilsk inspirasjon
Guthu og Jensen skal i sommer gjøre fysiske undersøkelser og dokumentere funn i regionen. Dette gjøres parallelt med seminarer på tre kvenske samlingssteder: Storslett i Nordreisa (Tema: Arkitektur og identitet), festivalen Kallijoen ääni i Skallelv (Bygningstyper og typologier) og Børselv (Språk og tradisjonshåndverk).
Seminarrekken begynner torsdag 5. juni i Storslett med den kvenske kunsteren Åsne Kummeneje Mellem, den samiske kunstneren og arkitekten Joar Nango, arkitekt Janancija Arulanantham og Vebjørn Vinjar Karvonen (Ap), politiker og styremedlem i Kvenungdommen.
– Jeg sa jo med et glis til Arkitektur i fjor at jeg skulle bli kvenenes Joar Nango, så det er kjempestas å få med seg han i det første panelet. Hans jobb med samisk kunst, arkitektur og identitet er inspirasjonen vår.
Åsne Kummeneje Mellem har brukt never fra kvenske hus som skulle rives og laget kunstverket som pryder forsiden av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Janancija Arulanantham gjorde diplomoppgave på tamilsk arkitektur - hvor hun tegnet et bibliotek for den tapte tamilske kulturarven.
– Nå er de tamilske erfaringene med undertrykkelse mye mer voldelige enn de kvenske, men jeg tror likevel Arulanantham kan hjelpe oss med å løfte blikket opp fra det kvenske, samiske og norske, mot den generelle viktigheten av å ta vare på kulturminner for å beholde og bygge videre på en kultur, sier Guthu.
Toppen av en sjøbu på Gentaen i Vadsø.
Foto: Hallstein GuthuÅpner for arkitektskolene
Til sist skal alle nye funn bli en del av UIT-prosjektet Arkitekturguide Nord-Norge. Hva kan så havne på denne listen? Skallelv, hvor et av seminarene skal være, er et typisk eksempel.
– Bygden Skallelv er allerede diskutert som verneverdig. Der finner vi en landsbystruktur utenom det vanlige i Norge. Vi har tunvarianter, men vi har ikke slike landsbyer, som de mener kom med kvenene. Vi er også i Varanger, hvor vi kan snakke om Varangerhuset som kanskje ikke er særkvensk, men det er bygget av kvener i Varanger. I tillegg har vi lafteteknikken vi kaller kvenknute, som vi fremdeles ikke vet nok om. Til slutt har vi saunaen som vi med sikkerhet kan si er en kvensk typologi. Der er det ingen uenighet, men samtidig viktig å registrere.
– Hvordan kan ny kunnskap om kvensk byggeskikk brukes i framtidig arkitektur?
– Det kan handle om teknologi. Dersom det viser seg at kvenknuten faktisk er kvensk, så kan den kanskje få en større plass i fremtiden. Det kan også handle om tenkemåter og verdier rundt arkitektur, som at de kvenske områdene ikke har vært rike, og kan gi inspirasjon til gjenbruk og reparasjon av bygninger.
Guthu er også hele tiden opptatt av at dette er et et kollektivt prosjekt.
– Jeg gjør selvfølgelig dette for å lære selv, men også for alle andre. Det er viktigere hva folk i Skallelv og andre bygder får ut av det. At de får kartlagt og snakket om hva de kan ta vare på og bygge videre på. At vi får en mengde ny kunnskap og diskusjoner opp i dagen og nye perspektiver og stemmer inn. Nå skal vi lete veldig åpent og dele.
– Dette høres jo også ut som gode tema for arkitektstudenter. Er det noe samarbeid med arkitektskolene?
– Ikke foreløpig, men det er en veldig god idé. Det hadde vært utrolig interessant å lage et kurs på. Kanskje vi i løpet av dette året får et solid nok kunnskapsgrunnlag om kvensk arkitektur til å også koble oss på skolene og utforske hva en ny kvensk arkitektur kan være?
