– Jeg har blitt imponert fra et arkitekturfaglig ståsted

Henter fram svunnen historie

USA, Canada, England, Tyskland, Norge er eksemplene hentet fra. Ti er altfor få, mener han, men spennvidden i tilnærminger til oppgaven er så stor blant casene at boka likevel har mye nyttig å fortelle om.

Diskusjonene behandler forholdet mellom myter og virkelighet, digital og analog teknologi, og fortid og fremtid løper mellom permene.

Dessuten tar boka for seg både små, isolerte lommer av verden: i mikro-historier og i de store overgripende strukturene: i bransjetendenser.

Smith Wergeland forteller om et studio fra Seattle som var sentralt for grunge-bølgen på nittitallet. Det er kanskje en av de viktigste kulturinstitusjonene i byen, men ligger der bare som et lite og uanselig trebygg klemt inn mellom trafikkårer i dag.

– Det er ingen informasjon å lese om at det har vært et lydstudio. Mye historie blir borte, sier forfatteren.

Det blir færre av den typen steder Smith Wergeland har som studieobjekt. Markedet er i endring og det er mindre behov for store innspillingsstudioer. På nittitallet var det vanlig at band booket seg inn i studio i åtte uker av gangen i gjennomsnitt. Nå er studiotiden kortet ned, bandene færre og innspillingsutstyr ofte tilgjengeliggjort og hjemmebasert.

Ekstremt materialfokus

Derfor har forfatteren hatt som mål å finne ut av hva som kjennetegner stedene som fortsatt eksisterer. Med det fulgte også verdifull arkitektonisk utforsking.

– I utgangspunktet så trodde jeg at bygningstekniske detaljer var noe man måtte hale ut av intervjuobjektene, forteller han, og legger til:

– Jeg har blitt imponert fra et arkitekturfaglig ståsted hvor mye kunnskap disse folka har tilegnet seg om bygninger, materialtyper, materialsammensetninger, innmat i tak og vegger, måten et bestemt rom funker og ikke funker.

Mange av studioene tenker på historiske artefakter som noe verdifullt, forteller Smith Wergeland, som har truffet mange fra ulike sektorer i løpet av sin forskningskarriere.

– Dette er første gang jeg møter noen som ikke arbeider med kulturminnevern som er så vanvittig opptatte av historiske ting som noe positivt.

Myter og virkelighet

Ekstremeksempelet på historie-oppheng mener forfatteren ligger i Pachyderm Studios i Cannon Falls, Minnesota. På tross av fuktskader i vegger og tak passet de nye eierne på å ikke bytte ut mer enn de måtte.

De visste at grunnen til at folk fortsatte å komme dit var treverket i rommet, der viktige verk i alternativrocken på nittitallet hadde sin tilblivelse. Nirvana og PJ Harvey var blant navnene.

– Selv om de ikke bruker rommet rent akustisk til innspillingene lenger så kommer folk likevel. De vil ha museumsfølelsen: her har det skjedd noe stort, forteller Smith Wergeland.

– Er det noen tilfeller der det blir litt mye gimmick?

– Mye av boka handler om balanseforholdet mellom myter og virkelighet, sier en smilende forfatter.

Reise i seg selv

Før i tiden kunne teknologisk utvikling være geografisk spesifikk. I dag er det vanskeligere å hevde at du foretar deg noe unikt teknisk på en lokasjon, forteller han.

– Da er det i så fall at du har fått noe unikt ut av opplevelsen med å reise dit, legger han til.  

Ideen om et artist residency lever i beste velgående: å ta på seg sekken, isolere seg fra vante omgivelser og oppnå nok kreativ ro nok til å skape noe, tror Smith-Wergeland.

– Bildet på forsiden av boka er studioet til Peter Gabriel i et lite sted utenfor Bath, og det er jo rett og slett bare et fantastisk sted å være på ferie i en ukes tid, et gammelt mølleanlegg fra 1700-tallet og en liten dam, forteller han.

– Da handler det ikke så mye om lyd, men hvordan du er i stand til å tenke og handle når du er der, tror han.