– Jeg heier skikkelig på dette opprøret

Gjennom sosiale medier har det såkalte Arkitekturopprøret i Norge skapt både oppstyr og stort engasjement de siste månedene. På en drøy måned har opprørets Instagram-konto fått over 50.000 følgere. Vakker arkitektur gjør oss glade og fornøyde, men i dag bygges det «stygge bygninger», mener opprørerne, som gjerne deler bilder av eldre bygninger, eller nye bygninger bygget i klassisistisk stil.

Opprørerne vil ha plass til en tradisjonsorientert arkitektur og byplan, og ønsker seg «hus som taler til oss på et språk vi forstår: anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering». Ifølge arkitekturopprørets program finnes det en arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker tradisjonell estetikk.

En av dem som ønsker opprøret velkommen, er byarkitekt i Bergen, Maria Molden.

– Jeg heier skikkelig på dette opprøret. At folk sier de plages av omgivelsene som bygges og sier at de vil ha en bedre arkitektur, det tenker jeg bare er bra for faget og for byutviklingen, sier Molden.

– Det er jo en tydelig beskjed til alle aktørene som påvirker byene våre, både politikere, utbyggere, forvaltere og arkitekter om at her krever folk bedre omgivelser.

Trengs flere byarkitekter

Hun understreker at svaret arkitekturopprøret kommer med ikke er det hun selv ville valgt, men at bekymringen er viktig å lytte til.

– Jeg syns ikke vi skal ta det som et angrep på oss som arkitekter. Mye av det de kritiserer er byggeri der rammebetingelsene er satt av helt andre enn arkitektene.

Problemet er at utbyggingen for lenge har skjedd nesten ensidig på utbyggernes premisser, mener Molden. Hvis ikke utbygger har ambisjoner for arkitektur som gir kvalitet til byen, så er det vanskelig som arkitekt å presse det på dem. Fortetting har vært viktigst og man har vært mindre nøye på hvordan man faktisk har bygget.

– Kommunene har et kjempeviktig ansvar her. Vi skal forvalte fellesskapets goder, og må etterspørre arkitektur som faktisk gir omgivelser som folk kan trives i.

Byarkitekten selv mener noe av løsningen kan være flere byarkitekter.

– Mange mener at Plan- og bygningsetaten kan gjøre denne jobben, i kraft av å være forvalter av plan- og bygningsloven, og det er nok rett, i teorien. Men akkurat nå trengs det et større fokus på hva vi faktisk bygger. I denne sammenheng ser jeg at vår rolle som byarkitekt har en viktig funksjon, og gjennom den rollen kan en vise at det er politisk vilje til å prioritere de fysiske omgivelsene

Klarere forventninger

I tre og et halvt år har Molden vært Bergens byarkitekt. Her har byutviklingen i senere tid vært preget av fortettingen langs bybanen.

– Det har gitt oss krevende læring i hva det vil si å transformere gode, eksisterende boligområder. I kommuneplanen står det nå ingenting om utnyttelsesgrad og hvor høyt man kan bygge, i stedet må man gå i dialog med kommunen, og komme frem til løsninger som i større grad forholder seg til omgivelsene, samtidig som man fortetter. Dette krever mye av kommunen, men kanskje blir vi klokere på veien og trenger den tiden det tar, sier Molden.

Tiden er inne for at det offentlige setter tydelige rammebetingelser og klarere forventinger til hva arkitektur skal bidra med, mener Molden. Det gjelder både forvaltning og ikke minst politisk ledelse. Kommunene må tørre å være krevende.

– Nikolai Astrup har sagt at vi kan bruke plan- og bygningsloven mye mer. Vi må sette på langlysene og bygge langsiktig. Alle må være interessert i gode omgivelser, og man må kunne forvente det av politikerne, saksbehandlerne og arkitektene.

Gi arkitektene frie tøyler

Det handler ikke om stil eller å gå tilbake. Alle tider har sin stil, mener Molden.

– Det handler om grunnleggende kvaliteter – skala, detaljer, møte med bakken, møte med himmelen. Hvordan ivaretar man menneskene, og skaper inkluderende byrom, med gode gater hvor folk vil være i helger og ferier. Det er ikke noen vits å bygge bærekraftige boliger hvor man må reise vekk hver gang man skal kose seg.

Det er et feilspor å diskutere om klassisisme er svaret eller ikke, mener Molden.

– Vi må ikke tro at opprørerne er drevet av reptilhjernen. Jeg vil anerkjenne den kritikken som kommer av mye av det som bygges, og så vil jeg si at vi har en fantastisk mulighet til å vise hva arkitektur faktisk kan bidra med. Men med vår tids løsninger. Vi må ekstrahere hva det er i det tradisjonelle vi liker. Vi må vise hva arkitektene kan når de får frie tøyler. Vi utdanner veldig gode arkitekter i dette landet.

Hvis kommunene er nøyaktige og utbyggerne har ambisjoner, så kan arkitektene gjøre veldig mye bra, mener Molden. Beviset på dette finner man blant studentene.

– Hvis du hadde laget en utstilling med alle modellene fra arkitekthøgskolenes diplomer de siste 10 årene, og satt dem sammen til en by, så hadde den byen sett helt annerledes ut enn det som bygges i dag. Jeg tror det hadde vært en fin by.