Joik og Girjegumpi i Giardini

Joar Nangos omreisende samiske arkitekturbibliotek forfører Sverre Fehn-paviljongen, sa Arkdes-direktøren under åpningen av arkitekturbiennalen i Venezia.

Girjegumpi er resultatet av Nangos mangeårig innsamling av bøker og materialet om samisk arkitektur.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Med joik ble den nordiske paviljongen i Venezia åpnet torsdag ettermiddag. Det hele var tilsynelatende over utenfor den nordiske paviljongen i Giardini, etter at Kieran Long, direktør for årets kurator, svenske Arkdes, hovedperson Joar Nango samt en representant for den svenske ambadassaden var ferdig med sine takketaler.

Men plutselig trer den samiske joikeren Wimme Saari fram på toppen av trappen. Innledningsvis var det som om et mytologisk villdyr våknet, gutturalt og kravfullt, før Saari viste den musikalske bredden i joiken, som en speiling av den mangslungne utstillingen han markerte åpningen av.

Samisk arkitekturbibliotek

Girjegumpi er resultatet av Nangos mangeårig innsamling av bøker og materiale om samisk arkitektur. Det omreisende samiske arkitekturbiblioteket ble første gang vist under Festspillene i Nord-Norge i Harstad i 2018, og har siden opptatt både Nasjonalmuseet Arkitektur (også der i en Fehn-paviljong) i Oslo, og på National Museum of Canada. Nå er det også klart for Venezia.

– Stig på inn i arkitektur som handler om sjenerøsitet. Det er et forsøk på å skape et rom som ønsker velkommen, og som introduserer en veldig viktig diskusjon i vår tid: urfolk, og det faktum at vi fortsatt er her, og bygger rom, sa Nango under åpningen.

– Mye løfting og barking

Vi møtte en sliten Joar Nango før åpningen. De siste tre ukene har han jobbet dag og natt for å fylle biennale-paviljongen med bøker, bilder, møbler og tekstiler.

– Det har vært veldig, veldig mye jobb. Det er typisk meg, jeg tar på meg alt for mye fysisk jobb. Mye løfting og barking, sier Nango, og peker på en struktur som svever innerst i rommet bak ham, barket og bygget av ferskt trevirke sammen med blant annet samisk håndverkere, duojárer, en båtbygger og en tømrer.

Å nok en gang få jobbe i en Fehn-paviljong gjør at Nango nå begynner å kjenne den gamle mesteren ganske godt, mener han selv.

– Det er veldig god arkitektur som jobber mye med dagslys, og som har disse rene glass- og betongflatene som prøver å viske ut skillet mellom inne og ute. Det rommet her er jo helt insane, spesielt med de tre trærne som står der, det er som å være inne i et tredimensjonalt postkort. Det er krevende, men den ute og inne-flyten har også vært hele nerven i prosjektet vårt, å ta ting med inn, dytte og leke videre med det skillet, sier Nango og fortsetter:

– Det er interessant å jobbe videre med idéen om det nordiske, på en mer maksimalistisk, materialfokusert både. Fehns materialer er modernistiske, mens mine er kanskje mer postmoderne. De hører til et hverdagsliv i nord, det syns jeg er et kult møte, mellom disse to ekstremt forskjellige oppfatningene av det nordiske. Det rommet her gir vanvittig mye når man jobber ordentlig med det, sa Nango.

God stemning i Giardini da den samiske utstillingen ble åpnet.
Foto: Torgeir Holljen Thon

Anspent forhold

Det var svenske Arkdes som inviterte Nango til å stille ut under årets arkitekturbiennale i Venezia. Arkdes-direktøren gjorde det poeng ut av å understreke at Arkdes er en statlig institusjon, og at det i det ligger et ansvar for det noen ganger anspente forholdet mellom den svenske staten og det samiske folket.

– Girjegumpi er et kunnskapsprosjekt og et sted å føre samtaler, og for meg som direktør for et arkitektur- og designmuseum er det en forføring av denne ekstraordinære bygningen. Det er noe veldig intimt og vakkert over utstillingen, sa Long under åpningen.