Kjetil Rolness: Arkitektene oser av arroganse

Kjetil Rolness er ikke imponert over arkitektenes forsvar for Voldsløkka skole. – Vi skjønner at man måtte bruke solcellepaneler, men måtte de legges på en måte, som får en til å lure på om flisleggeren drakk på jobb?

Aftenposten-spaltist Kjetil Rolness sparer ikke på kruttet i sin kritikk av nye Voldsløkka skole.

Foto: privat

Etter at Aftenposten publiserte Kjetil Rolness' nådeløse kritikk av nye Voldsløkka skole, med tittelen «Den påtvungne stygghet», har debatten rast.

I et langt svar til Rolness i samme avis innvendte arkitektene bak skolen, arkitektkontorene Spinn og Kontur, at god arkitektur handler om mer enn et byggs utseende og peker ut dagens SoMe-tider som syndebukk for at dagens arkitekturdebatt er redusert til påstander om at bygg er «stygge» eller «pene».

Byggets plassering, størrelse, volum og brorparten av fasadematerialene allerede var bestemt da arkitektene begynte på sin jobb, hevdet de, men la til at de ikke vil fraskrive seg noe ansvar for designvalgene som er tatt.

– Men det er nettopp det de gjør. De gir inntrykk av at nesten alt var bestemt før de begynte å tegne, innvender Kjetil Rolness til Arkitektur.

Arrogant ansvarsfraskrivelse

– Én ting er provoserende stygg arkitektur, som Voldsløkka, noe annet er provoserende begrunnelser for stygg arkitektur. Jeg må si jeg blir mest provosert av det siste, sier Kjetil Rolness.

Han har lest arkitektenes tilsvar til hans kommentar, og er ikke imponert.

– Jeg mener forsvaret er en arrogant ansvarsfraskrivelse. De kontrer med at bygget «ble som det ble» på grunn av rammene som ble gitt. Arkitektene viser til at tomt og volum alt var bestemt før de fikk begynne å tegne, men det er jo ikke plassering og størrelse det det er noe galt med her. Det gale er den påtrengende, ubestemmelige formen, den lukkede, utkrengende fasaden, de skeive vinduene, fasadekledningen. Vi skjønner at man måtte bruke solcellepaneler, men måtte de legges på en måte, som får en til å lure på om flisleggeren drakk på jobb, spør Rolness.

Arkitektene i Spinn og Kontur har fått tilbud om samtidig imøtegåelse i denne saken. De har ikke ønsket dette, men kommenterer:

«Vi i SPINN og KONTUR følger med i debatten og skal vurdere når og hvordan vi kan best bidra til en saklig og faglig diskusjon».

Utdatert syn på arkitekters makt

I uken som har vært har flere av deltagere i debatten kritisert Rolness for å utelukkende gå til angrep på arkitektene og estetikken. I en artikkel Arkitektur publiserte forrige onsdag, sier president i Arkitektforbundet, Adnan Harambasic, at Rolness angriper arkitektene med et utdatert syn på hva arkitekter faktisk har makt over.

Heller ikke dette finner Rolness seg i.

Til Harambasics uttalelser svarer Rolness til at han er lei av at arkitekturkritikk blir møtt med anklager om at man ikke forstår seg på arkitektur.

– Og jeg har på ingen måte bare kritisert arkitektene. Jeg retter fingeren mot plan- og bygningsetaten flere ganger. Det jeg gjorde i min spalte var å peke på ideologen som forsvarer byggene. De er en del av «en naturlig utvikling», de «speiler tiden vi lever i» og så videre. Slik kan man legitimere hva som helst, og man slipper å stå til ansvar for de estetiske valgene man gjør, sier han.

Foto av Voldsløkka skole — Hele nye Voldsløkka er dekt av solcellepanel som er med på å gjøre bygget til et plusshus – et bygg som lager mer energi enn det bruker.
Foto: Arkitektur

Stygt og pent

– Men er det ikke litt simpelt å redusere denne diskusjonen til stygt eller pent?

– Ja, det er det man pleier å høre, i tillegg til at «arkitektur er mer enn fasader». Det er et banalt og avsporende poeng. Alle arkitektur er også fasade, og fasadene er veggene i fellesstuen. Derfor er det jævlig viktig hvordan disse fasadene ser ut, for vår trivsel og velvære, og for at vi skal kunne få tilknytning til bygg og steder. Man skulle tro at dette var elementær lærdom på arkitekturstudiet.

Rolness mener det har oppstått en egen arkitekturideologi her til lands, som ikke tillater seg å bli utfordret på hvordan disse fasadene skal se ut.

– Det oser av en type arroganse som i nesten alle andre fag er avskaffet for flere tiår siden. I andre estetiske fag har man for lengst innsett av at vi lever i en pluralistisk tid hvor fagfolk ikke kan diktere hva som er den riktige musikken eller litteraturen. Arkitekturen har ikke kommet dit enda. Og der jo litt rart, femti år etter postmodernismen.

Ønsker politisk innblanding

Men hva er så Rolness sitt løsningsforslag på denne styggedommen som han mener gjennomsyrer dagens moderne arkitektur? Samfunsdebattanten har ikke tillit til at det er kun er arkitektenes frihet det står på, selv om han er åpen for at arkitekters rammer i dag ofte er for trange:

– Likevel mener jeg at arkitektene åpenbart kunne løst denne oppgaven bedre innenfor de rammene som var gitt, sier Rolness.

– Men hva er så løsningen?

– Det ligger et politisk ansvar her. Plan- og bygningsloven har jo en paragraf som handler om gode visuelle kvaliteter, og kommunen har et stort handlingsrom til å bruke denne paragrafen. Men dessverre har den vært uutnyttet.

Han viser til Gøteborg som et eksempel på en by som har ført en annen politikk enn vi har gjort her til lands. Der har bystyret skrevet at det skal bygges mer klassisk, tradisjonellarkitektur inn i styringsdokumenter for den lokale byutviklingen.

– Jeg tror kanskje det kan være løsningen her til lands òg. At politikerne går inn og styrer. Det kan virke autoritært, men det er vel mer demokratisk at folkevalgte politikere bestemmer, enn at fagfolk og byråkrater pådytter oss stadig nye bygg som et stort flertall finner intetsigende eller frastøtende.

Helt til slutt legger Rolness til:

– Jeg vil også få med at jeg ikke er en håpløs nostalgiker og konsekvent motstander av moderne arkitektur. Det finnes flere gode eksempler på skolebygg som forener moderne og tradisjonelle elementer, som for eksempel Seterbråten skole på Bjørndal i Oslo.