Knut Hjeltnes selger hytta

Uvær

I 2023 var det 60 arkitektkontorer som enten gikk konkurs eller la ned, og det har ikke blitt noe lettere i 2024, forteller Hjeltnes.

– For snaue to år siden hadde jeg seks ansatte, nå er det bare meg. Alle er sagt opp. Når jeg nå selger hytta, er det for å sikre at jeg kan ha noen veldig dårlige år på kontoret uten at det går nedenom, for å si det helt enkelt. Det er mye viktigere for meg å beholde kontoret, og å slippe å gå på kompromisser og gjøre prosjekter jeg ikke har lyst til, enn å ha hytte.

– Jeg håper jo at jeg kan snu dette, og få ansatte igjen, og det tror jeg, men det kan nok ta et år eller to.

Kvelden før vi ankommer har det vært uvær. Kuling med storm i kastene, og etter en orkan i vinter gikk det med 40 trær i en 50 meters radius. Et furutre ble revet tvert av midt på stammen.

På litt samme måte er det en perfekt storm som har rammet arkitektbransjen, forteller Hjeltnes.

Pandemi, miljøkrise, elendig krone, høye renter, og økte byggekostnader. Hjeltnes har vært ute en uværsdag før, men da har det gjerne vært enkelte segmenter i markedet som har vært truffet, ikke alt på én gang.

– Nå er det en sånn grad av pessimisme som gjør at også de med penger rammes, selv om de kanskje ikke rammes personlig. Byggekostnadene har ikke gått ned selv om det er like lite aktivitet, fordi all arbeidskraften vi har vært avhengig av her til lands ikke gidder å komme når krona er så dårlig. Når folk snakker om de høye rentene er det bare en liten del av forklaringen.

Ikke sentimental

At han nå må selge hytta han har tegnet og bygget til seg selv, syns han egentlig ikke er så trist.

– Det er ikke så trist hvis jeg føler at de som kjøper vil ta vare på det. Og alle som har vært her og sett virker som folk som kommer fordi de liker dette, ikke fordi de er på jakt etter hvilken som helst hytte. Og da tenker jeg det er litt fint å kunne gi det videre til noen andre. Jeg er ikke så sentimental på sånne ting.

Tre små hus er det. Hovedhytta på 34 kvadratmeter, et anneks på 20 og et uthus på 10. Forbrenningstoalett, utedusj og nanoimpregnerte vinduer beskyttet av lemmer når hytta ikke er i bruk. 

Jack of all trades

Uthuset bygget han 97 prosent selv, og annekset 90 prosent, etter egne anslag. På annekset var det kun fundamentene og dragerne over dem han fikk hjelp med, samt glassdørene inn til soverommene og fibersementplatene på taket. Annekset bygget han i løpet av covidsommeren 2020. Da var han her i en måned, sov i telt, uten en eneste dag med fint vær.

Egentlig var planen at hovedhytta skulle bygges først, av innleide håndverkere, mens sønnen hans skulle bygge anneks og uthus. Men håndverkerne ble forsinket med en annen jobb, og sønnen fikk skulderen ut av ledd. Da måtte arkitekten ta saken i egne hender.

Han er ingen håndverker, men ifølge ham selv er dette sånt hans generasjon nordmenn bare kan.

– Det er jo en sterk del av norsk kultur at vi er litt sånn jack of all trades.

Trykket i dusjen

Hjeltnes går rundt de tre små husene og forklarer tålmodig de potensielle kjøperne – hvor det er fint å bade, hvor det er kveldssol, hva som må gjøres av vedlikehold. Det er nesten så man glemmer at vi har med en av Norges fremste arkitekter å gjøre. Han er altså primært arkitekt, men akkurat her og nå er han først og fremst en hytteeier som prøver å få solgt.

Det er også litt befriende å være på arkitekturbefaring ikke med andre arkitekter, men med folk som er vel så interessert i hvordan trykket i dusjen er, hvordan vannet fra brønnen smaker, om det blir varmt på hemsen om sommeren og hvor mye strøm man bruker, som arkitektoniske valg eller genius loci.

– Denne hytta føles litt annerledes enn arkitekturen man ellers forbinder med deg. Enklere og mer byggeskikk-orientert, går det an å si det?

– Jeg har alltid hatt en tanke om at hver byggeoppgave må tas på alvor med de forutsetningene man har. Her er forutsetningene at man er på en øy, langt hjemmefra, med lite penger å bygge for, og hvor man gjør mest mulig selv. Sånne faktorer er med på å bestemme, som i en hvilken som helst annen jobb.

Om å skjønne premisser

Det er dette som er gleden ved å være arkitekt, mener Hjeltnes.

– Det handler om å skjønne premissene. Så har du klima, stedet, og så videre. Arkitektur er et vev av enormt mange baller man har oppi lufta, noen av dem er større og noen er mindre, men de er der alle sammen. Å få alt det til å stemme, og samtidig klare å skape noe som har en slags egenart eller personlighet eller karakter, eller hva enn man velger å kalle det. Sånn sett er ikke denne hytta noe annerledes enn ting jeg har gjort før. Dette var svaret som var riktig her.

Kanskje det er nettopp dette som gjør at denne hytta, dette stedet, gjør sånn inntrykk som arkitektur: Det føles som om det måtte bli akkurat sånn. At det er riktig svar på oppgaven. Selvfølgelig er de tre små husene plassert akkurat sånn, selvfølgelig er de grønne og tilforlatelige.

Søvnløse netter

Mens hovedhytta, som er bygget av håndverkere, har finerplater på veggene, er anneksets vegger en slags mur av 2x2-lekter stablet oppå hverandre. Dette har en praktisk forklaring.

– Det er veldig mye lettere å jobbe med treverk i mindre biter når man jobber alene, i stedet for plater, som er store og uhåndterlige. 

Det aller vanskeligste å gjøre selv, var de store, tunge portene til annekset. Her måtte han bruke både taljer og et slags improvisert stillas med stiger for å få løftet dem nok til å få festet hengslene. 

– Jeg pleier ikke å være søvnløs, men da jeg skulle pønske ut hvordan jeg skulle gjøre det med de portene, da hadde jeg noen søvnløse netter, ler han.

Det som er vanskelig når man bygger alene, er at man ikke har noen til å holde. 

– Jeg pleier å si at det er ikke hunden som er menneskets beste venn, det er tvingene.

Bladsølv og skulpturell sofa

Ifølge Hjeltnes er det en myte at det er så stor forskjell på å tegne noe til seg selv og å tegne for kunder.

– Man skal fortsatt finne riktig svar på oppgaven. Den eneste egentlige forskjellen er at man kan prioritere litt annerledes, fordi man kan prioritere ting som det kanskje er vanskelig å argumentere for. Hvis det er et valg du ikke helt klarer å argumentere for, men som du likevel er helt sikker på at er riktig, så er det helt uproblematisk. Det bare føles riktig.

For eksempel den dyre Finn Juhl-sofaen, eller bladsølvet på skapdørene. 

– Sofaen var der på tegninger helt fra starten. Det handler ikke bare om størrelsen, men også om å få inn det litt rare og skulpturelle i denne enkle og kantete hytta. 

Sofaen kan man få til halv pris, som del av salget.

Det han er mest fornøyd med, er hvor godt hytta fungerer med tanke på vær og vind. Det har hele tiden vært styrende. Utestua i annekset har porter som gjør at den kan åpnes begge veier, og dagen før, da det blåste stormkast, var det helt stille å sitte der.

– Egentlig føler jeg at dette stedet har blitt finere enn det var uten hytta. Det burde jo være målet vårt alltid.

To forskjellige måter å se verden på

Når man kommer kjørende fra Oslo til Mandal, kjører man den siste etappen på en av Norges nyeste motorveistrekninger. E39 mellom Kristiansand og Mandal åpnet på tampen av 2022, etter at Nye Veier hadde sprengt seg gjennom enorme fjellmasser for å lage 25 kilometer med fire felts motorvei som går rett fram, samme hva den støter på.

Den enorme raseringen av landskapet er så jævlig at den har fått politiske konsekvenser, påpeker Hjeltnes.

– Noen steder er naturen sprengt og ryddet 500 meter i bredden for å bygge en 30 meter bred vei. Det er helt unødvendig.

Kontrasten i hvordan man forholder seg til landskapet er enorm når man tar av fra Nye Veiers E39 og kommer til Hjeltnes’ lille hyttetun på Hårsøy.

– Det er to forskjellige måter å se verden på, sier Hjeltnes, og legger ut om hvor vill og ugjennomtrengelig øya er. Det er for det meste gjengrodd helt ned til vannet, som også gjør at dyrelivet er rikt. Mår, rådyr, rev, og et yrende fugleliv.

En annen uttrykksform

Grønnfargen utvendig er også en sånn ikke-argument-ting. Den skulle i hvert fall absolutt ikke være grå.

– Det må nok tilskrives affinitet.

Avhengig av lyset er det den samme grønnfargen på de malte veggene, fibersementen på taket, og de irrgrønne kobberbeslagene. Til og med grønsken som har lagt seg på taket bidrar, og sammen med de intenst grønne omgivelsene blir det hele en vegg av grønt i ulike sjatteringer.

– Er dette noe du tenker arkitekter kan og bør bli flinkere på? Å la følelse og ikke bare fornuft styre? Kan det gjøre arkitekturen litt mer personlig, kanskje til og med poetisk? 

– Ja, jeg tror det er noe vi bør bli flinkere til. Ikke å bli lettvinte, å unndra seg kritikk og spørsmål, men akseptere at noe er bortenfor verbal argumentasjon. Dette burde for så vidt være opplagt, da det vi driver med nettopp er en annen utrykksform. Våre ord og setninger er bevegelser, dimensjoner, lys og skygge, materialer, rom, og så videre. Så ja, jeg tror at med dyp nok innlevelse ender man tidvis opp steder hvor det ikke finnes verbale holdepunkter.

Tiden som går

Den irrgrønne fargen på alt utvendig, det gjennomgående varme treverket innvendig, alt føles omsorgsfullt gjennomtenkt, og samtidig helt naturlig, som om stedet er et resultat like mye av en arkitekts planer som naturens lovmessighet. 

Jeg bemerker hvor vakkert det er med grønsken på det grønne taket, og da lyser Hjeltnes opp.

– Jeg er jo glad i patina. Her kan man henge badebuksa, og så drypper vannet ned på messingen, og den får patina etterhvert. Messingen var jo helt blank, og nå har den begynt å leve. Det er så utrolig vakkert.

Patina handler om at man kan se tiden gå.

– Det tenker jeg er veldig viktig i arkitektur, siden den skal vare så jævlig lenge. Arkitekturen skal ikke bare tåle tiden, men kanskje få noen kvaliteter underveis.

Et par dager etter visningen er hytta solgt. Resultatet ble mye mer enn Hjeltnes både forventet og håpet. Nå kan han kjøpe seg ny seilbåt – og forhåpentligvis holde kontoret flytende også i de kommende, stormfulle årene.