Kontorpaviljong skaper vernedebatt

Hessdalen med millionbudsjett

Kontorbygningen til Njål R. Eide er egentlig eid av Arcanum Eiendom og investorene Lars og Mille Winfeldt, men nå skal et nytt prosjekt bygges på tomten. Arkitektur har tidligere omtalt at Arcanum i den forbindelse ville gi bort bygningen og at minst ett lokalt initiativ ønsket at bygget skulle bli værende i Bærum. 

Likevel landet Arcanum på at det var reiselivsbedriften Visit Hessdalen som skulle få overta bygningen. Ifølge Dagbladet Børsen har trønderne et budsjett på 5-6 millioner kroner til demontering, flytting og oppgradering. De skal bruke bygningen i forbindelse med Hessdalens ufo-turisme

Positiv familie

Familien til Eide er først og fremst lettet over den siste utviklingen i saken.

– Vi er egentlig bare veldig glad for at bygget nå reddes og tas vare på, sier Bård Nicolas Eide, sønn av Njål R. Eide. 

Sønnen er enig med Studio Batna om at andre alternativer kunne vært bedre, men sier det er viktig å tenke realistisk. 

– Vi har hatt musikere, kunstnere og andre interesserte inni bildet, uten at noe har landet. Lenge var Sandnes kommune interesserte, min fars hjemkommune, men forslaget om å flytte bygget dit ble stemt ned i kommunestyret. At det nå endelig blir en løsning hvor hele bygget blir flyttet og brukt, er vi derfor veldig glade for, sier Eide. 

Fulgte byggets skjebne 

For arkitektene i Studio Batna kom valget av Hessdalen som en overraskelse. De ble valgt fordi de kunne finansiere flytting og demontering selv innenfor den korte tidsfristen. 

– Vi trodde ikke bygget skulle rives før 1. juli. Så vi fikk faktisk ikke scannet bygningen som planlagt for registrering før det nå demonteres, en dokumentasjon som også er nødvendig ettersom alt av originalt tegningsmateriale mangler, sier Wyller. 

Studio Batnas interesse for kontorbygget til Eide springer ut fra at Tora Lie Brunborg i studioet gjorde sin diplomoppgave, «Mobile Heritage: Preserving Architecture on the Move», på bygningen. 

Siden har Brunborg, Wyller og kollega Ilse Svortevik Hviding jobbet sammen med Arcanum Eiendom og Winfeldt-familien for å gi råd og finne en god løsning for byggets skjebne. På et vis handler det om en form for aktivisme, forklarer Wyller. 

– Vi har fulgt bygget i lang tid og vil understreke at vi er takknemlige for at eiendomsutviklere har inkludert oss i arbeidet med å finne nye eiere og tomt. Når det gjelder interessenter så var det flere aktuelle, også noen som ville bevare den arkitekturhistoriske fortellingen til bygget. Vi mener det er synd at disse ikke ble valgt, sier Wyller. 

Faller mellom stoler

Nå er imidlertid Studio Batna mest opptatt av å få til en samtale om hva fortellingen om den såkalte UFO-bygningen, sier om vern av nyere norsk arkitektur. Studionavnet kommer av ordet «batna», som på både norrønt og vossadialekt betyr «å bedre/å hele». Studio Batna arbeider med arkitektur gjennom tverrfaglig praksis og opptas av møtet mellom arv og økologisk tenkning i det byggede miljøet.

Arkitektene er nå i dialog med Nasjonalmuseet om et debatarrangement etter sommeren om UFO-bygningen og tematikken rundt vern av nyere bygg.  

– Det finnes i dag ikke noe godt apparat for å ta vare på denne type bygninger. Det er ingen aktører som har det som sitt ansvarsområde og bygg i denne alderen faller mellom departementale stoler. Vi prøvde blant annet å koble på kommunale vernemyndigheter, som per i dag arbeider med bygg fra 1940 og tidligere. Derfor er paviljongen ikke automatisk vurdert til bevaring, og selv om de var opptatt av å få den reddet kunne de ikke stille noen krav. Heller ikke på riksplan var det mulig å få hjelp, sier arkitekten Wyller.

– Hvorfor er dette en viktig sak? 

– Det er essensielt å ikke rive bygninger av klimahensyn, men for oss handler dette også om at denne delen av arkitekturhistorien har verdi og at bygg fra nyere epoker må også tas vare på. Kontorpaviljongen til Njål Eide har en viktig historie å fortelle om arkitektur og oljeindustri – dette er avgjørende med tanke på at denne type industri i dag sakte utfases i Norge. Dette gjelder mange bygg fra vår nyere historie som står i fare for å rives som en konsekvens av urban utbygging, til tross for både arkitektonisk, kulturhistorisk og miljømessig verdi. Vi vil gjerne se vernepolitikken bevege seg til et dynamisk utgangspunkt som tilrettelegger for klimaet vi ser i dag.