Kunstnerisk frihet bak murene

Muligheter bak murene

Initiativet til prosjektet kommer fra kuratorene Kristine Jærn Pilgaard og Thora Dolven Balke, videreutviklet og drevet med kunstnerne Dag Erik Elgin, Hege Nyborg og Sverre Gullesen samt verksbetjent Solfrid Kjetså.

Furunes er kjent for sine mange dugnadsbaserte arkitekturprosjekter i land som Filippinene, India og Vietnam og var i 2021 med på den filippinske paviljongen i Venezia med prosjektet «Structures of Mutual Support». I fengselsprosjektet gikk han inn i den ensformige fengselsarkitekturen av i dag.

– Akademirommet skal være for kunst, kunsten skal være fri, men ligger inni et fengsel. Det var derfor veldig interessant å jobbe med hvilke grenser vi kan utfordre i et fengsel hvor alt er kontrollert. Jeg kom inn der litt forutinntatt og ville få dem til å reflektere over grensene der inne, men de ville jo selvsagt bare snakke om mulighetene. Det ble en utrolig interessant prosess og et rom hvor de har fått utvikle sitt «språk» og fått til fantastiske kunstprosjekter, sier Furunes.

Et rom for noe annet

Fengselets arkitektur preger livet i fengselet, forklarer Pilgaard, hvor de innsatte blir låst inn og ut av dører og ledet fra celle til ulike aktivitetsrom i løpet av dagen. Et av rommene i Froland fengsel ble til Akademirommet – hvor Furunes og studentene utviklet selve rommet.

– Dette er et bygg hvor mange lever flere år av livet sitt. Som innsatt åpner man for eksempel aldri en dør selv, og det er kun trappene som utgjør nivåforskjeller, mens resten er flatt. Å være lenge i den romlige arkitekturen fengselet er skapt i, gjør noe med deg og påvirker deg, sier Pilgaard.

– Vi ønsket derfor å skape en annen situasjon for Agder kunstakademi, der studentene og Furunes selv kunne definere og utforme dette pedagogiske rommet. Et rom som representerer noe annet enn den omringende institusjonelle fengselsarkitekturen.

Møbel i bevegelse

Derfor ble Akademirommet et forsøk på å skape et topologisk avbrekk fra ensformigheten i arkitektur og interiør. Furunes' møbel Flytende møbel (Horigotatsu), er uten skruer, demonterbart og laget av de innsatte for hånd i fengselet. Det er også for anledningen flyttet fra fengselet og stilt ut som en del av utstillingen på Kunstnernes hus.

Inspirasjonen kom blant annet fra tradisjonell japansk arkitektur – horigotatsu – hvor man sitter med beina ned i gulvet ved et bord.

– Ønsket var å skape rom der man kunne sitte på sin egen personlige plass, men i et fellesskap. Vi jobbet mye med hvordan man forhandler om det sosiale rommet i et rom man skal dele og arbeide i med andre over lengre tid. Det handlet om å skape et landskap i rommet som etablerte ulike soner, som var mer sammensatt, og som ble en motsats til det ellers kontrollerte og monotone interiøret, sier Furunes. 

Nytt blikk på overvåking 

Mari Hvattum har lenge vært interessert i fengselets arkitekturhistorie og skrev boken «Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt» i 2014 om arkitekten til Botsfengselet på Grønland i Oslo. Hvattum var en av foreleserne på kunstakademiet i Froland fengsel, hvor hun sammen med studentene reflekterte over likheter og forskjeller mellom dagens fengsler og 1800-tallet straffeanstalter.  

I tillegg lagde hun en workshop om overvåking og kontroll, hvor studenter og ansatte tegnet rutene de gikk gjennom fengselet. En del av dette er utstilt på utstillingen i Kunstnernes hus.  

– Nøkkelen til å forstå fengslene er å se på hvem som ser hvem, fra hvor og når. Måten man har overvåket på har endret seg, men overvåking er et konstant tema i fengselsarkitekturen. At du aldri har kontroll på hvem som ser på deg og når noen faktisk titter gjennom overvåkningskameraene, er en veldig spesiell form for straff. «Hemmelig overvåkning» kalte de det på 1800-tallet, og det ble ansett som skadelig.  

Viser frem en annen verden 

Hvattum berømmer først og fremst hvor godt Agder kunstakademi-prosjektet har fungert og hvor glad hun er for at KORO valgte et slikt prosjekt.  

– Det er et eksepsjonelt prosjekt som bør studeres og få sin forlengelse og avleggere i andre fengsel. Dette var jo i utgangspunktet en utsmykkingsoppgave og fengselet kunne bare fått en frise i en trappeoppgang. I stedet har de holdt akademiet gående i flere år og forandret livene til mange av deltagerne. Det er fantastisk at noen av studentene har blitt kunstnere, men enda større tror jeg det er å bare vise frem en annen verden inne i fengslene.  

Fengsel som byens stolthet 

Under seminaret torsdag skal Hvattum snakke blant annet om hvordan Norge i dag gjemmer vekk fengslene sine. Hun mener fengslene i dag er skubbet ut i periferien og gitt en generisk arkitektur.

– Prøver du å finne Skien fengsel sliter du med å skille det fra Biltema-bygget ved siden av. Det er veldig annerledes enn tidligere, da fengselet var noe man som samfunn skulle vise frem – sentralt i byen. Et gledelig unntak er den nylige beslutningen om at Oslo Fengsel forblir – i hvert fall delvis – på Grønland i Oslo, men generelt er fengslene i dag nesten usynlige institusjoner, stuet bort i ingenmannsland, sier Hvattum.

Pakker fengslene bort 

På 1800-tallet ble fengselet sett som en sivilisasjonsmarkør: hva slags fengselssystem et land hadde, sa noe om dets utvikling mot et moderne samfunn, forklarer Hvattum. Fengslene ble sett på som viktige offentlige monumenter og ble tegnet av de beste arkitektene.  

– Det paradoksale er at vi i vårt liberale samfunn gjemmer bort straffen, mens man på 1800-tallet hadde en langt mer offensiv holdning til straffanstaltene som et offentlig anliggende. Hvorfor er det vi som pakker dem bort ved siden av kjøpesentre og søppelfyllinger? I dag blir de gamle botsfengslene ansett som umenneskelige, men jeg tenker på dem som mer siviliserte i mange henseende, spesielt med tanke på at de ofte ligger midt i byen. Her kan fangene få besøk og være nærmere et slags offentlig felleskap – ikke pakket bort i anonyme industriområder.  

Hvor er det blitt av ambisjonene?  

Arkitekturen og plasseringen av dagens fengsler står i en sterk kontrast til tidligere tenkning. Froland fengsel, stedet for Agder kunstakademi, er å regne som et modellfengsel, men beskrives av Hvattum som ekstremt generisk – med unntak av Akademirommet.  

– Det er mange fine ting med de nye fengslene, som paviljonger og felleskjøkken som gir de innsatte en viss frihet. Samtidig er kvaliteten på arkitekturen og omgivelsene ekstremt lav. I fengsel er man fratatt veldig mye, da bør omgivelsene ha noen kvaliteter. Midt i den frodigste løvskogen rundt Arendal har man for eksempel hugget ned ethvert tre på fengselsområdet.  

– Men skal det ikke være litt kjipt i et fengsel?  

– Jo, men det er kjipt nok å være i isolasjon. Det er en ekstremt streng straff og da kunne arkitekturen i det minste bidratt med variasjon og kvalitet. 1800-tallsarkitektene tenkte at fengselsarkitekturen i seg selv skulle virke forbedrende på mennesker – det ambisjonsnivået er vi veldig langt fra i dag. Det er til og med vanskelig å finne ut hvem arkitekten bak Froland fengsel er.  

Til informasjon opplyser Statsbygg at det var entreprenører som vant oppdraget om Froland fengsel og de har hatt Arkipartner inne i prosessen, mens Lerche arkitekter hadde rammesøknaden.