Leier ut Selmer-hus

I påvente av endelig fredningsvedtak har arvingene etter Wenche Selmer bestemt seg for å leie ut Trosterudstien 1 gjennom Airbnb.

Det gikk ikke upåaktet hen at Wenche og Jens Selmers egentegnede hjem i Trosterudstien i Oslo ble lagt ut for salg i mai. Arkitekter og arkitekturinteresserte valfartet til huset da det ble arrangert visning, og arvingene, sønnene til arkitektparets sønn Espen Collett, håpte å få solgt huset til noen som ville fortsette å ta vare på den Sundts premie-vinnende eneboligen, som har blitt bevart i svært god stand siden den stod ferdig i 1963.

Huset var allerede oppført på Byantikvarens gule liste, men med salg på trappene trakk Riksantikvaren i nødbremsen: Like før visning annonserte de at de gikk inn for å frede eiendommen. Det stoppet i praksis salget, forteller eier Sven Collett, Wenche Selmers barnebarn.

Med salg på vent har arvingene nå bestemt seg for å legge huset ut til Airbnb-leie i stedet.

– Vi vil at de som er interessert skal få lov til å oppleve det. Vi har fått veldig mange henvendelser, alt fra folk som vil spille inn film til arkitektkontorer som vil komme med alle sine ansatte for å se på huset, sier Collett.

Da Wenche og Jens Selmers hjem i Trosterudstien 1 ble lagt ut for salg i vår var det mange arkitekter som fattet interesse. Foto: Andreas Wiig/Inviso

Vinn-vinn

Nå har alle henvendelsene imidlertid blitt for mye jobb.

– Vi har ikke anledning til å reise til Oslo for hver interessent. Så nå setter vi på en prislapp, så kan arkitekter få komme og boltre seg, eller potensielle kjøpere prøvebo og teste ut Selmer-roen, sier Collett, som understreker at planen fortsatt er å få solgt huset i løpet av året.

– Selv om Riksantikvarens inngripen hadde passet oss bedre i løpet av det siste året, om ikke de siste 25 årene før, mens Pappa også kunne vært stolt av det, ønsker vi fredningen hjertelig velkommen. Usikkerheten hindret bud i feil øyeblikk, men både øker verdien og trygger farmors ettermæle, så det er ekte vinn-vinn, sier Collett.

Da Riksantikvaren annonserte at de ville frede huset, like før visning, stoppet det i praksis salget, forteller Sven Collett, barnebarn av Wenche Selmer. Foto: Andreas Wiig/Inviso

– Burde vært på ballen tidligere

Nå har Riksantikvaren skissert opp en plan for fredningen i samarbeid med eierne, de to Collett-brødrene, samt gjort det klart at en kjøper som har signert kjøpekontrakt kan være med i den videre fredningsprosessen.

Da huset ble lagt ut for salg fikk Riksantikvaren tips og reaksjoner i ulike kanaler, fra engasjerte folk i arkitektmiljøet som kjente huset og uttrykte bekymring.

– Byantikvaren tok kontakt med oss og ba om at vi tok saken til vurdering. Vanligvis er det de som er første instans i å vurdere fredning, men her hadde de ikke tid eller kapasitet. Saken ble sporenstreks vurdert av høyeste instans hos Riksantikvaren, forteller Sigrid Murud, seksjonssjef for fredning og verneplaner hos Riksantikvaren.

– Burde ikke Riksantikvaren vært på ballen her tidligere?

– Jo. Det tror jeg vi kan si så enkelt. Dette er ikke sånn vi normalt jobber. I og med at dette er et objekt som har vært kjent i arkitektmiljøet, og at Byantikvaren var involvert i en sak om mulig tilbygg for 20 år siden, og siden det er så åpenbare, store arkitekturhistoriske verdier, så kan vi si at kulturminneforvaltningen burde agert for lengst, sier hun.

– Grunnen til at vi varsler fredning midt i en salgsprosess, er at det er en viss risiko for at kulturminneverdier kan gå tapt uten et formelt vern, uttalte riksantikvar Hanna Geiran da fredningen ble varslet. Foto: Anne Valeur

Unngår som regel ekspressfredning

Samtidig mener Murud at nettopp fordi situasjonen har vært så stabil så har det ikke vært behov for fredning før nå: Huset har vært i familien i alle år, og det er først nå, med et forestående eierskifte, at det har oppstått usikkerhet rundt hva som kan skje med huset.

– Vi vil også gjerne understreke at dette ikke er en normal prosess, også hvordan vi fikk holdt dialogen med eieren. Vi burde vært på ballen tidligere, men vi håper at det i ettertidens lys vil se ut som vi gjorde det riktige.

Riksantikvaren skal på befaring i huset onsdag 22. juni. Vanligvis ville en slik befaring vært gjennomført i forkant av fredningsarbeidet, men det ble det rett og slett ikke tid til i dette tilfellet.

– Kan det være noen risiko ved å gjøre det raskt?

– På generelt grunnlag er det jo en grunn til at vi som regel ikke ekspressfreder, da vi gjerne vil ha så gode fredningsvedtak som mulig. Men her finnes det såpass mye kunnskap om objektet allerede, både i familien og i arkitektmiljøene, så her tror jeg likevel vi skal få et godt fredningsvedtak, avslutter Murud.