Lovet heltre – ble stål

«Sirkularitet og respekt for naturen»

Det ble altså lovet en bærekraftig tømmerkonstruksjon. Et drøyt år senere, ved inngangen til 2025, er byggingen av paviljongen i gang, og dokumenteres på Linkedin. 

Her fremheves det stadig prosjektets bærekraftige sider: «Et høydepunkt i paviljongen vår er bærekraft: 100 prosent av treverket brukt i bygningen vil bli gjenbrukt, en refleksjon av vår nordiske forpliktelse til sirkularitet og respekt for naturen», heter det på den nordiske paviljongens egen Linkedin-side, akkompagnert av bilder av konstruksjonen under bygging.

Men ser man nærmere på bildene, kommer man i stuss. Det er da en stålkonstruksjon man ser? Hvor er det blitt av den 17 meter høye tømmerkonstruksjonen?

Trevirke oppbrukt på Sou Fujimoto-ring

Vi tar kontakt med Innovasjon Norge for å høre om øynene våre spiller oss et puss, eller om det har skjedd endringer i planene.

– Godt observert! Det du ser i videoen er en bærende stålkonstruksjon som vil bli kledd med trepanel etter hvert som bygget tar form, forteller Anders Vinnogg, kommunikasjonsrådgiver i Innovasjon Norge.

I utlysningen var det ikke en forutsetning at paviljongen skulle bygges av massiv tre/limtre og ingen av de kvalifiserte søkerne hadde dette i sine utkast, forklarer Vinnogg videre.

– I vår dialog med leverandøren hadde vi diskusjoner om at paviljongens konstruksjon kunne bli basert på massiv tre og laminert tre.

Men de nordiske landene er ikke de eneste i Osaka som vil ha tømmer: Expo-organisasjonens egen konstruksjon rundt Expo-området, den to kilometer lange, 20 meter høye og 15 meter brede ringen tegnet av Sou Fujimoto, skulle beslaglegge det meste av kapasiteten for denne type trevirke, og gjorde det vanskelig å finne leverandør av trevirke for bærekonstruksjoner i Japan med leveransegaranti, forklarer Vinnogg. 

Tre ble fordyrende og forsinkende

Alternativene var da stål eller russisk trevirke, sistnevnte lite ønskelig, skulle man tro.

– I tillegg ble det i planfasen konkludert med at byggeforskriftene hvor paviljongene kun er 1+1 meter fra hverandre ville kreve ekstra branntiltak dersom paviljongen utelukkende består av trevirke. Dette var ikke bare fordyrende men også forsinkende.

Av hensyn til fremdrift og budsjett valgte man derfor å bruke stål som bærende materiale. I konstruksjonen og utvendig kledning benyttes utelukkende treverk fra Japan, hovedsakelig Sugi og Hinoki fra Gifu-regionen, påpeker Vinnogg.

Håper stål vil bli gjenbrukt

– Var det ikke litt misvisende å si på forhånd at dette skulle være «en 17 meter høy tømmerkonstruksjon på 1.200 kvadratmeter, som skal fremstå tidløs og bærekraftig»? Det blir jo altså ingen tømmerkonstruksjon, men en stålkonstruksjon kledd med tre? Blir det like bærekraftig med stål som med tre?

– Stål er ikke like bærekraftig som tre med mindre det er resirkulert og produsert ved hjelp av fornybar energi, og i dag ville vi brukt et annet ord for å beskrive bygget. Da pressemeldingen ble skrevet visste vi ikke hva slags struktur som skulle brukes, så vi kunne ordlagt oss annerledes, sier Vinnogg.

Svært mye av bygningsmassen vil allikevel bestå av treverk, understreker han: Bærekonstruksjonen er stål, grunnmursbjelker er tre og all kledning er tre. Takplater og gulvplater er Sugi trevirke. Romavskillere er aluminium, på samme måte som man gjør i Norge.

– Når det gjelder stålet så vil det sannsynligvis gjenbrukes eller gjenvinnes når paviljongen tas ned. Avtalen er at paviljongen tilfaller Rimond etter Expo. 

Den japanske entreprenøren Beams Construction er den utførende entreprenøren i Japan på vegne av Rimond, og disse har høy grad av gjenbruk eller gjenvinning av stål, påpeker Rimond.