Lyden av Sverre Fehn

Lydfanger

Å fange lyd i arkitekturen kan man gjøre på litt forskjellige måter, forklarer Nataas: Den ene er å ta opp lyden i rommet når folk bruker arkitekturen, hverdagslig og praktisk bruk av rom, som er veldig viktig. En annen måte å fange det på er å prøve å hente ut lyd eller lydbølger fra materialene som arkitekturen består av, og det gjøres på litt forskjellige måter med litt forskjellige instrumenter og mikrofoner. 

– Jeg har en klassisk kontaktmikrofon, som man vanligvis har på instrumenter for å fange vibrasjonene i treet. Men så bruker jeg også mer fintfølende mikrofoner, som en geofon, som tar opp enda mer finmaskete lyder, egentlig ment til å måle vibrasjoner i jordskjelv og den slags.

Vibrasjoner og materialer

Lydene en henter ut fra materialer kan være for eksempel være vibrasjoner påført av ytre ting som påvirker arkitekturen, som trafikk eller mennesker som beveger seg. Men det kan også være lyder Nataas selv igangsetter.

– Noen ganger setter jeg i gang vibrasjoner for å se hva slags lyd som kommer da, og da vil både materialer, mengden av materialer og størrelsen på dem og rommene, alle valg arkitekten har gjort, være med og bestemme hvilke lyder som kommer.

Fuglene i Storhamarlåven

I Storhamarlåven har Sverre Fehn tilført den gamle låven fra 1700-tallet glass, betong, tre og stål. Stålelementene har veldig ulik størrelse og utførelse, noe som gir utslag i ulike lyder. 

Fehns omsluttende, halvklimatiserte form over den gamle strukturen har gitt husly til mange fugler – noe som ikke synes på bilder, men som er en viktig del av opplevelsen når man besøker stedet og hører dem, påpeker Nataas.

– Det er fullt av fugler og de er veldig tilstedeværende i opplevelsen av bygget.

I tillegg er en gammel, knirkende jerndør en god kilde til lyd.

– Jeg har i lydverket fra Storhamarlåven loopet lyden av jerndøren, og fjerner noen frekvenser så det høres ut som et instrument.

Den kulturelle skolesekken

Bakgrunnen for Nataas’ interesse for lyden av arkitektur handler på den ene siden om en sterk interesse for arkitektur, by, miljøer og materialer. Kombinert med en stor musikkinteresse har gjort dette til det han kaller et eget, smalt prosjekt, der han med lyd som virkemiddel forsøker å registrere, og tolke og formidle ulik arkitektur, å hente ut en slags essens.

Men interessen har også en bredere kontekst. De siste årene har Nataas reist rundt i landet med Den kulturelle skolesekken, med prosjektet «Arkitektur som instrument». Her handler det om å gjøre ungdom observant på omgivelsene sine.

– Jeg prøver å gjøre dem bevisst arkitekturen de befinner seg i, hele livet. På skolen, hjemme, på rommet deres, ute i friminuttene, i landskapsarkitekturen de ferdes i på vei hjem. Jeg vil bevisstgjøre dem om det de har rundt seg, og hvordan det påvirker hvordan man føler seg og opplever dagen, uken, året.

For mye visuell formidling

En måte å gjøre dette på, er å leke seg med omgivelsene, blant annet gjennom musikk. Slik kan man bli bevisst forskjellige materialer, størrelser på rom, og så videre.

I en tid der formidlingen av arkitektur kanskje i enda større grad enn før er orientert rundt det visuelle, tilbyr Nataas’ lydbaserte fremstilling kanskje et slags alternativ.

– Arkitekturens fokus på det visuelle er blitt enda sterkere med sosiale medier, Instagram, diskusjoner om stygt og pent, og i konkurranser og tidlig fase brukes det veldig mye ressurser på å lage bilder av et prosjekt som ser helt ferdig ut når det egentlig er i støpeskjeen. Mine lydprosjekter kan kanskje være et supplement til den måten å oppleve og sanse arkitektur. 

– Det er nok også en reaksjon på at alt går så fort i vår tid, og at det går fortere og fortere, men det er kanskje også noe som går tapt. Hvis man bruker litt mer tid, setter seg ned og opplever omgivelsene med kroppen, ikke bare øynene, så tror jeg man kan legge merke til flere ting, og kanskje oppleve det man har rundt seg på en litt dypere måte, sier han.

Felles improvisasjon

Lørdagens Ultima-konsert består av to deler, som begge foregår i Gyldendalhuset i Oslo, tegnet av Sverre Fehn. Den første delen består av lyder fra et annet Fehn-prosjekt, Storhamarlåven, hvor Nataas tidligere har gjort opptak. Den andre delen består av lyder fra Gyldendalhuset, og blander lyd tatt opp en ukes tid i forveien, med lyder som tas opp fra bygget der og da. Klangen av et gelender, rytmen i et rekkverk, heisen som går opp og ned. 

Med seg på konserten har han også bassist Håkon Thelin, som kommer med en gammel kontrabass. De har ikke øvd sammen på forhånd, kun snakket.

– Fehns arkitektoniske karakter og stil, poetisk modernisme, kommer til å inspirere måten jeg spiller på lørdag, sier Thelin.

– Det blir en slags felles improvisasjon, avslutter Nataas.

Konserten Fehn/9 + Fehn/10 spilles lørdag 23. september kl. 16 i Gyldendalhuset i Oslo, som en del av Ultima og Open House Oslo.