Må Longyearbyen virkelig rives?

LPO arkitekter utarbeider kulturhistorisk analyse for å redde Longyearbyens spisshusbebyggelse og historiske identitet.

Longyearbyen_Spisshus

De ikoniske spisshusene fra 1970-tallet, malt i fargeplanen Grete Smedal utviklet for Longyearbyen i 1981. 

Foto: LPO Arkitekter
>

I mai kom regjeringen med den nye Svalbardmeldingen, to år tidligere enn den forventede tiårsrammen. Der beskriver de en øygruppe preget av klimaendringer, vekst og sikkerhetspolitisk uforutsigbarhet.

Regjeringen vil styrke det norske familiesamfunnet i Longyearbyen, og stiller krav om et løft av boligstandarden, med mål om å være mer tiltrekkende for norske barnefamilier og arbeidstakere.

– Vi skal ikke ha så mye følelser knytta til byggene som sådan, vi er ute etter å skape et godt samfunn på Svalbard, uttalte Magnus Halleråker i Statsbygg under Svalbarddagen i mars.

Sektordirektøren for samfunn forberedte folk på store endringer i Longyearbyen de neste 10-15 årene, referert på LPO Arkitekters hjemmeside.

>

Åpne dialog

Arkitektkontoret har tatt initiativet til å åpne dialogen rundt fremtiden til Longyearbyens bebyggelse.  

– I drypp har vi fått høre om planene, sier arkitekt og partner Ingvild Sæbu Vatn ved LPOs kontor på Svalbard.

I Svalbardmeldingen annonseres det at Store Norske og Statsbygg parallelt driver hver sin konseptvalgsutredning for fremtiden til bygningsmassen i byen. Til sammen eier de 70 prosent av alle boliger på Svalbard og rundt halvparten av Longyearbyens 1309 boliger som nå står på utrygg grunn.  

Begge partene har ymtet frempå at mye vil rives.

– Flere boliger er i en slik forfatning at det vil være dyrere å rehabilitere enn å bygge nytt. Å rehabilitere deler av bygningsmassen vil heller ikke gi tilstrekkelig ønsket reduksjon av energiforbruket i Longyearbyen, skriver Statsbygg i en e-post til Arkitektur.

Longyearbyen_LPO

Mesteparten av Longyearbyens bebyggelse skal utbedres og utskiftes i løpet av de neste tiårene.  

Foto: LPO Arkitekter

Identitetskrise 

For LPO er dette et spørsmål om stedets identitet.

– Hvor mye kan du fjerne før du har fjernet identiteten til et sted, hva bør stå igjen for å bevare den, spør Sæbu Vatn.

For å kartlegge byens mest verdifulle kulturhistorie har LPO påbegynt en DIVE-analyse, en kulturhistorisk stedsanalyse av Longyearbyen. Dette gjør de i samarbeid med Longyearbyen Lokalstyre, Sysselmesteren, Svalbard Museum og Visit Svalbard med mål om å bevare forankring til historien i møte med nødvendig energiomstilling og – vedlikehold.

Sæbu Vatn håper arbeidet vil bidra til at de nye planene prioriterer bevaring av Longyearbyens kulturminner og stedsidentitet som de ikoniske spisshusene og resten av byens bebyggelse legemliggjør.

Spesielt for et sted som Svalbard som er preget av stor gjennomfart.

– En som flytter hit i sommer har ingen idé om hva som var her før. Derfor er det ekstra viktig at vi har noen holdepunkt og en felles historisk forankring som grunnlag for en felles stedsidentitet. Det er viktig å holde de lenkene tilbake til historien. Det fysiske miljøet er så viktig for at folk skal få en felles identitet til et sted, sier Sæbu Vatn.

Et paradoksalt sted 

Longyearbyen har fra sin opprinnelse varmet seg på overskuddsvarme fra kullkraftverket eid av Store Norske, før dørene til gruvene ble lukket i fjor. Nå drives byen på diesel, i avvente av fremtidens Longyearbyen.

Arkitekten, og Longyearby-beboeren beskriver byen som et i bunn og grunn veldig paradoksalt sted.

– Longyearbyen er en by som ligger i en liten nordvendt dalstubb med bratte dalsider og en elv vi har prøvd å temme med å dose den ned hvert år. Vi bygger på grunn som egentlig ikke er byggegrunn, forteller Sæbu Vatn.

– Vi har tatt med norsk byggeskikk til Svalbard med arktiske forhold og permafrost, og en tanke om en privatbilisme der man skal kunne kjøre fra dør til dør.

Dør til dør mellom boliger bygget for, og av en tid hvor byen hadde for mye varme. Under Svalbarddagen fortalte Halleråker i Statsbygg om boliger med ti centimeter isolasjon i veggene – langt fra å oppfylle dagens krav til energieffektivitet.

Maskinistbolig På Slep

En gammel maskinisthytte fraktes til et nytt sted. Hytta er blitt til velferdshytte for Lokalstyreansatte på Svalbard.

Foto: LPO Arkitekter

Grønn omskifting, bevaring og videreutvikling over nybygg 

 – Det ville vært interessant å kunne tenke litt nytt når man skal utnytte arealplanen bedre i Longyearbyen. Det er fristende å tenke hvordan man kan bygge byen som den burde vært, men historien er viktig, understreker Sæbu Vatn i LPO.

Hun frykter nå at økonomiske prioriteringer vinner gjennom, og påpeker det paradoksalt manglende miljøhensynet en så omfattende riving vil signalisere.   

– Ideelt bør vi videreutvikle med utgangspunkt i de materialene og byggene vi har, med løsninger som etterisolerer og fundamenterer, men jeg er redd det er vanskelig å regne det hjem, sier hun.

Før DIVE-analysen er klar til å bli slått i bordet med i vinter, anmoder og inviterer hun aktørene til å ta ansvar for stake ut en bærekraftig retning i stedsutvikling, også i de mindre byene.   

– Jeg skulle ønske at Statsbygg ville gå foran med tanke på sirkulær økonomi. De kunne brukt Longyearbyen som viktig sted å gå foran med disse tingene.   

Sæbu Vatn poengterer at det er Store Norske som har satt opp alle byggene det er snakk om, og at stedets historie startet opp med kulldriften. 

– Store Norske skulle kunne være den kulturbæreren, avslutter hun.

Fra møtet Spisshusformuleringer i Longyearbyen hos LPO

«Spisshusformuleringer og bærekraftsbar» ble arrangert i LPO Svalbards kontorer den 4.juni. Her diskuterte 30 oppmøtte fremtidig byutvikling i Longyearbyen.

Foto: LPO Arkitekter

Utredning ferdig høsten 2024

Gruveselskapet har foreløpig ikke svart på Arkitekturs henvendelser, men Statsbygg forteller videre at deres utredning om boligmassen på Svalbard, er forventet ferdig i høst.

– Store deler av boligmassen på Svalbard er i generelt dårlig stand. I utredningen ser vi på ulike alternativ for hva som vil være de riktige valgene i det lange løp, forklarer de, og skriver videre at grunnforholdene i Longyearbyen også vil være en viktig faktor i vurderingene.

– Analysene er grundige og består av mange og sammensatte problemstillinger, også sett fra et ombruksperspektiv. Denne utredningen er et kunnskapsgrunnlag for senere beslutninger. Innspill fra andre, som blant annet LPO kommer med, vil være nyttige når framtidige valg skal tas, avslutter Statsbygg eposten.

>
>
>