Aktuelt / Arkitektur
Mer arkitektur på museet
Nasjonalmuseet med presentasjon av 31 nye utstillinger i perioden 2022 til 2025. – Sjeldent sett så mange egenproduserte om arkitektur, sier kurator Martin Braathen.
Nasjonalmuseet med presentasjon av 31 nye utstillinger i perioden 2022 til 2025. – Sjeldent sett så mange egenproduserte om arkitektur, sier kurator Martin Braathen.
Programmet for Nasjonalmuseet frem til 2025 er sluppet. Inne Lyshallen på det nye museet skal blant annet Wenche Selmers arkitektur skinne.
Foto: Børre Høstland / NasjonalmuseetDen nordiske gastronomiens påvirkning på arkitekturen, finanskrisens påvirkning på arkitektens tegninger og eksporten av norsk dragestil rundt 1900. Dette er noen av punktene på arkitekturprogrammet på Nasjonalmuseet som ble lansert sammen med resten av museets program denne helgen. I tillegg skal museet de neste tre årene løfte frem kvinnene fra norsk arkitekturhistorie – deriblant en egen Wenche Selmer-utstilling i Lyshallen i det nye Nasjonalmuseet.
– Sjelden har vi sett så mange egenproduserte utstillinger innen arkitektur som det vi nå lanserer. De strekker tematisk fra 1700-tallet til vår egen samtid og for første gang ser vi kanskje at vi klarer å få til reelt tverrfaglige utstillinger hvor alle fagfeltene ved museet samarbeider, sier Martin Braathen, seniorkurator og koordinator for arkitektur ved Nasjonalmuseet, til Arkitektnytt.
– Store kanoner
Allerede i år kommer høydepunktene tett, forteller han, og peker blant annet på høstens utstiling av den italienske 1700-talls-kunstneren Giovanni Battista Piranesi (1720-1778). Piranesi har påvirket kunstnere og filmskapere, men også en rekke arkitekter – deriblant Rem Koolhas og Le Corbusier – som begge inngår i høstens utstilling.
– Vi har nye blikk på arkitekturhistorien, med skeive og feministiske perspektiver, som i den kommende utstillingen for Oslo arkitekturtriennale, og store kanoner som Le Corbusier og Koolhaas vises allerede i «Piranesi og det moderne», som åpner i september, forteller Braathen.
Til høsten blir det utstilling av verken til den italienske 1700-talls-kunstneren Giovanni Battista Piranesi (1720-17778). Her «Bueganger og løverelieffer. Imaginære fengsler V», plate laget mellom 1749-1761, trykket før 1778
Foto: Børre Høstland / NasjonalmuseetStørre plass, nye muligheter
Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen åpner 11. juni. Selv om Nasjonalmuseet - Arkitektur, på Bankplassen, fortsatt skal brukes, vil flere arkitekturutstillinger være på det nye museet. Noe Braathen ser frem til.
– Overgangen til det nye museet gir oss helt nye muligheter. Vi kan tenke i en helt annen skala og derfor tenke helt nytt når det gjelder romlige muligheter og én-til-én-installasjoner. Det blir en helt annen utstillingsscenografi, forklarer Braathen.
Martin Braathen, seniorkurator ved Nasjonalmuseet, ser frem til nye arkitekturutstillinger på både Bankplassen og det nye Nasjonalmuseet.
Foto: Ingebjørg SembSelmer-utstilling og Fehn-rom
Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo ønsker i forbindelse med lanseringen å vektlegge at de er Nasjonalmuseet for både kunst, arkitektur og design, og at publikum derfor kan se frem til et spennende og omfattende arkitekturprogram både i det nye Nasjonalmuseet og i Nasjonalmuseet – Arkitektur fremover.
– I samlingsutstillingen vil arkitektur bli vist i flere rom, og Sverre Fehn har fått et eget rom i det nye museet. Lyshallen på toppen av nybygget gir oss muligheten til å skape utstillinger vi ikke har vært i nærheten av å realisere tidligere, og første arkitekt ut her blir Wenche Selmer, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.
Også Braathen trekker frem presentasjon av arbeidet til Selmer (1920–1998), som vil vises mot slutten av 2024.
– Selmer var en gigant av arkitektene i etterkrigstidens Norge. Hennes arkitektur var preget av en gjenkjennelig norsk nøkternhet, men hun var også internasjonal, og var født i Paris og jobbet for modernisten Marcel Lods og en kort periode Le Corbusier. På AHO var hun en sentral pedagog – og en viktig del av utstillingen blir å vise hva slags påvirkning hun hadde på mange av dagens mest sentrale arkitekter, sier han.
Wenche Selmers arkitektur var preget av «en gjenkjennelig norsk nøkternhet» sier Martin Braathen. Her Jens og Wenche Selmers egen hytte på Beltesholmen ved Lillesand.
Foto: Jens Andreas Selmer/NasjonalmuseetDrager og kolonihistorie
Også utstillingen «Drager og laft. Arkitektur rundt 1900» har et ønske om å løfte frem kvinner fra norsk arkitekturhistorie. «Utstillingen vil vise at mange flere kvinner enn vi tidligere har vært klar over var aktive arkitekter rundt forrige århundreskifte», heter det i museets egen beskrivelse.
Utstillingen, som er basert på Bente Solbakkens doktorgrad om gjenreisingen av en nasjonal arkitektur, tar også for seg hvordan norsk arkitektur rundt 1900 blant annet drev med storstilt eksport av dragestilen.
– Denne utstillingen gir veldig mange nye perspektiver på hva norsk arkitektur egentlig er. Det er også interessant å se hvordan dragestilen blir en del av en ny nasjonal fortelling og eksporteres ut verden – særlig gjennom ferdighusproduksjonen til Christian Thams. Han hadde tette forbindelser til kong Leopold II av Belgia, så dragestilen blir også en del av en slags kolonihistorie, sier Braathen.
Dragestilen blir rundt århundreskiftet en del av en ny nasjonal fortelling og eksporteres ut verden. Her detalj av portal på Ål kirke i Hallingdal etter gipsavstøpning i South Kensington-museet, 1898, av arkitekt Hjørdis Grøntoft Raknerud.
Foto: Nasjonalmuseet / Morten ThorkildsenHånden og datamaskinen
Våren 2023 vises så utstillingen «Hånden og maskinen», som skal vise frem tendenser i samtidsarkitekturen. Utstillingen tar for seg en vending vekk fra den digitale estetikken, som hevdes å ha nådd sitt høydepunkt i finanskrise-året 2008, og fremveksten av «en ny generasjon arkitekter som jobber i mindre skala, mer lokalt, kollektivt og ikke-kommersielt».
– Det skjer et tydelig brudd i 2008 hvor mange unge arkitekter vender seg vekk fra det digitale utrykket og over mot noe analogt. Noen tegner for hånd, mens andre fortsetter å tegne digitalt, men blir inspirert av et analogt og mer skissepreget uttrykk. Dette skjer i både arkitekturen og kunsten. Denne nye generasjonens analoge tilbakevending er interessant å vise frem, forklarer Braathen.
Restauranten Noma i København, tegnet av Bjarke Ingels Group, er et eksempel på gastronomiens påvirkning på arkitekturen, mener Nasjonalmuseets Martin Braathen.
Foto: BIGMat og arkitektur
Et annet, og kanskje overraskende fenomen, er det nordiske kjøkkens påvirkning på arkitekturen. I utstillingen «Ny nordisk mat. Arkitektur, kunsthåndverk og sted 2004–2024» markeres 20-årsjubileet til manifestet «Et nytt nordisk kjøkken». Den nye matbevegelsen skapte en ny estetikk, med ville råvarer og tradisjonelle teknikker – og de jobbet tett med designere. Samtidig ønsket de å plassere arkitekturen som en del av matopplevelsen.
– Dette tok flere former. I 2004 var den arkitekturen preget av mer klassisk Scandinavian design, men fikk siden et mer organisk og rustikt preg. I dag ser vi at en arkitekt som BIG tegner den nye Noma-restauranten i København som en gammel nordisk seter. Bevegelsen skapte en helt ny estetikk, som omfavnet «stedets ånd», som Norberg-Schulz kalte det. Det er supermorsomt å dykke ned i hvordan gastronomien her dirkete påvirker arkitekturen, avslutter Braathen.
Nasjonalmuseet – Arkitektur åpner allerede 18. mars utstillingen Scandinavian Design og USA 1890 – 1980 og at det blir et eget program om skeiv arkitekturkritikk i anledning «Skeivt kulturår 2022» og Oslo Arkitekturtriennale (OAT). Det er også flere utstillinger på trappene og kun deler av programmet for denne tidsperioden ble sluppet nå.
