Aktuelt / Arkitektur
Mindre hytter eller tomannsboliger i rekkehus på fjellet?
– Vi har fått en markagrense for hele landet, og dermed er det stopp på hytter i jomfruelig mark, mener Einar Jarmund. Spørsmålet er hva som kommer i stedet.
Skal det være en tomannsbolig på Geilo? Prosjektet Kikutlya er et eksempel på hvordan man vil måtte bygge på fjellet framover, mener Einar Jarmund, som har tegnet prosjektet på oppdrag for Veslefrikk Eiendom.
Illustrasjon: Einar Jarmund & CO/Veslefrikk EiendomSaltdalshytta og flere andre aktører i hyttebransjen snakket denne uka på Byggenæringens naturdager om at fokus nå er på å bygge arealgjerrig og skånsomt.
Til Byggeindustrien opplyser Monica Blom Thorsen i Saltdalshytta at selskapet ikke har utviklet hytter over 70 kvadratmeter de siste to årene.
– Vi har jobbet med produktutviklingen, og salg av off-grid hytter uten vann og strøm. Vi prøver å fremsnakke dette til våre kunder så godt vi kan, så de skal ta valg om mindre hytter. I begynnelsen av prosjekter ser vi på hvordan de får utførende til å behandle en gitt tomt på mest mulig skånsom måte, sier Thorsen til bygg.no.
– Den store trenden akkurat nå er jo at det selges og derved bygges veldig mye færre nye hytter og fritidsboliger. Det gjør at helt bransjen er helt i knestående, og det er en rekke konkurser, sier Einar Jarmund til Arkitektur.
Konkursras
Jarmunds kontor har satset tungt på hyttemarkedet, og utviklet flere ferdighyttekonsepter og tegnet fritidsboligleilighetsbygg på fjellet.
– Nå kan man si at fritidsboligmarkedet har gjennom de siste 25 år vært svært stabilt, med cirka 5000 enheter kjøpt og bygget i året. Dette er faktisk kontrært til hva mange tror, den mest stabile del av det norske byggemarked.
Fra høsten 2020 var den en to års bonanza til høsten 2022, med opptil 7 500 hytter solgt per år. Noe av det ble bygget først i 2023, men det gjør at egentlig kunne man ha forutsett denne krisen, at «mersalget» grunnet pandemien, nå resulterer i noen år med «mindresalg», påpeker Jarmund.
– Du ser et konkursras blant norske hytteprodusenter nå. Det står skikkelig dårlig til. For et år siden trodde alle at det skulle snu i år. Nå håper alle at det skal snu neste år, kanskje 2026.
– Hvordan påvirker det dere, som har satset tungt i dette markedet?
– VI har fortsatt prosjekter på fjellet, men utviklingen går tregere.
Det tvinger seg fram fortetting på fjellet, mener Jarmund.
Illustrasjon: Einar Jarmund & CO/Veslefrikk EiendomKlar politisk vilje
At det er en økt vilje til å bygge mindre hytter er én ting, men vel så viktig er den klare politiske viljen til bedre arealbruk på fjellet, mener Jarmund.
– Med Naturmangfoldsdirektivet til EU fra desember 2022 ble det i praksis innført en markagrense i hele Norge. Det vil ikke lengre være mulig å få regulert jomfruelig mark til nye hytteområder. Resultatet vil nødvendigvis måtte bli fortetting, større andel leiligheter og «landsbybebyggelse».
– Men vil folk ha det?
– Jeg tror ikke folk kan velge.
For 10 år siden kjøpte nordmenn seg en tomt, og så gikk de og fant en ferdighytte de hadde lyst på. Nå er det blitt veldig dyrt å gjøre det på den måten, og det har tvunget seg fram nye måter å bygge tettere på, mener han.
Einar Jarmund begynte å satse på hyttemarkedet da han innså at det er den mest stabile delen av det norske byggemarkedet. Nå er markedet i krise, men Jarmund har fortsatt prosjektet på fjellet, selv om utviklingen nå går tregere.
Foto: Thomas Ekström– Bedre arealbruk
Jarmund & co tegner nå flere prosjekter med såkalte «chaleter»: tomannsboliger i rekkehus på fjellet.
– Det gir lavere byggekostnader, bedre tomteøkonomi, bedre arealbruk. Dette vil det tvinge seg fram mer av, etterhvert som areal blir et knapphetsgode.
Derfor er ikke Jarmund bekymret for nedbygging og tap av natur.
– Det lå i Naturmangfoldsdirektivet da det ble besluttet. Det var helt nødvendig, men etter at det kom på plass, er det ikke så stor grunn til bekymring lenger.
