Aktuelt / Arkitektur
Modernismedebatten i media
Full fyr i tradisjonell debatt i mediene: trenger arkitektene offentlig refs eller har debatten helt feil fokus? Her er en oppsummering:
Full fyr i tradisjonell debatt i mediene: trenger arkitektene offentlig refs eller har debatten helt feil fokus? Her er en oppsummering:
Modernismedebatten har blusset opp i norske medier de siste ukene.
Foto: Jon SNRK-profilen Øystein Bache tok sats i påsken og erklærte i Aftenposten at «Byutviklingen er nitrist». Programlederen av Påskenøttene mener ukvemsord som «opprør, lynsjing og grisebank» trenger seg på når han hører stikkordene byutvikling + Oslo, og hevdet at «arkitektene her i byen trenger offentlig refs». Bjørvika er blitt et kaos uten like, fortsatte Bache til Aftenposten.
Han er ikke den eneste som klager på hvordan hovedstaden er blitt seende ut. Gjennom påskeuken har den seiglivede modernismedebatten blusset opp igjen i avisene, på begge sider av skismaet.
«Uappetittelig»
Ved siden av de standhaftige modernismekritikerne i Facebook-gruppen «Arkitekturopprøret Norge», som per dags dato teller over 6000 medlemmer, har skribenten Aftur Spildo Nerdrum i tidsskriftet Sivilisasjonen tatt til orde for en kursendring i arkitekturen.
Som Øystein Bache har hun, i et intervju med nettmagasinet Subjekt, plukket seg ut Barcode i Oslo som skrekkeksempelet på ny arkitektur.
– Da jeg så det nye Munchmuseet første gang, tenkte jeg «selv ikke modernistene kan synes dette er fint», sa Spildo Nerdrum til Subjekt, og kalte bygget «grått, kjedelig og uappetittlig.»
«Inngrodd i modernismens tankesett»
Selv tar hun til orde for en mer klassisk arkitektur, med full stopp i bruk av glass i nye bygninger, og mer ornamentering. Spildo Nerdrum trekker frem jugend-stil som et ideal for god arkitektur, og kaller den «vakker og proporsjonal».
– Det er en slags objektiv sannhet i at vi mennesker burde leve i klassiske bygninger, sa skribenten til Subjekt, og hevdet at elitisme ligger til grunn for modernismens jerngrep på samtidsarkitekturen.
– De som studerer arkitektur og er i akademia har blitt veldig inngrodd i modernismens tankesett, sa Spildo Nerdrum.
«Selv ikke modernistene kan synes dette er fint», tenkte skribent Aftur Spildo Nerdrum da hun så Barcode og Munchmuseet.
Foto: Adrià Goula«Virkelighetsfjernt»
Det tok ikke lang tid før hun fikk svar, både fra arkitektstudentene, kunsthistorikere og boligforkjemperne. På samme nettsted lanserte kunsthistoriker Sindre Nordås Viulsrød «seks enkle grep som får modernistisk arkitektur til å skinne», og mente at man ikke skal la nyklassisistene få rett i at modernistisk arkitektur er stygg.
I Avisa Oslo stilte arkitektstudent Ida Messel og byplanlegger Bengt Carlson seg kritiske til arkitekturopprørets retorikk og manglende nyansering i debatten.
– Arkitekturopprøret kritiserer «arkitektstanden», og «modernismen» på en måte som fremstår helt virkelighetsfjernt. Det virker som om de gjørmebryter med funksjonalismens spøkelser, sa Messel til den nyoppstartede Oslo-avisen.
«Mer enn søyler og rosetter»
Arkitektstudenten ved AHO mener Arkitekturopprøret hemmer diskusjonen ved å få det til å virke som om problemet er at «arkitektene tegner stygge fasader».
– God arkitektur er mye mer enn søyler og rosetter. Man må dreie samtalen over til kvalitet, på tvers av alle stilarter: Størrelse, lysforhold, sikkerhet, miljøhensyn, takhøyde, akustikk, skala, materialitet, farge, hvordan man beveger seg i bygget og utenfor bygget. Og her sitter arkitekter på masse gode løsninger, uttalte Ida Messel til Avisa Oslo.
Bengt Carlson i plankontoret Nomad lot seg i samme sak provosere av retorikken til Arkitekturopprøret:
– De står for noe bakstreversk, og de drar oss ikke noe videre i debatten eller tilbyr noen holdbare løsninger. I stedet for å snakke om hva det er med arkitekturen som er feil, reduserer de det til «stygge» eller «pene» fasader, sa han, men møtte motstand fra den aktive facebook-gruppen.
Arkitekturopprøret Norge er også nylig kommet seg på Instagram, der de allerede har over 22 000 følgere. Her en typisk post fra kontoen @aonorge
Foto: Arkitekturopprøret Norge«Arroganse og bedrevitersk holdning»
Medlem i Arkitekturopprøret Saher Sourouri mener kritikerne avviser folks ønske om skjønnhet:
- Det vitner om en arroganse og bedrevitersk holdning som vi dessverre er altfor vant med, uttalte han til Avisa Oslo.
- Vi tror det er misnøye med både funksjonelle og estetiske sider ved boliger som utbyggere bygger i dag. Det er ingen motsetningsforhold der. Utbyggere skjærer ned på det som skjæres ned kan for å maksimere profitten, sa Sourouri.
«Kamp for en rettferdig by»
Nettopp en mer rettferdig byutvikling var samfunnsgeograf Alf Jørgen Schnells budskap i hans kritikk av Arkitekturopprøret i kronikken «Fordummer boligdebatten» i Avisa Oslo.
«Alternativet står ikke mellom tradisjonell eller moderne stil. Den virkelige konflikten står mellom en usosial utviklerby og en sosialdemokratisk by», skriver Schnell, og fortsetter:
«La oss for guds skyld ikke redusere den stadig mer kritiske bydebatten vi opplever nå til et spørsmål om stil og drøm om fortiden. Virkelighetsfjerne romantikere står i veien for en kamp for en rettferdig by.»
Siste ord er nok ikke sagt.
