Aktuelt / Arkitektur
Munch åpner til delte meninger
Kantinekontor. Flyplass. Brutalt. Karakteristikkene hagler når Munchmuseet omsider åpner. – Bygget er det desidert beste stedet å stille ut kunst i Norge i dag, mener derimot Erling Dokk Holm.
Kantinekontor. Flyplass. Brutalt. Karakteristikkene hagler når Munchmuseet omsider åpner. – Bygget er det desidert beste stedet å stille ut kunst i Norge i dag, mener derimot Erling Dokk Holm.
I dag åpner det nye Munchmuseet i Oslo. Helt siden Estudio Herreros vant arkitektkonkurransen i 2009 har meningene om bygget vært delt. Det er de også nå.
- Jeg har aldri opplevd noe som føles så billig som dette, sier professor ved NTNU, Charles Alexander Booker til Dagbladet. Det ser ut som standardmateriale uten noen form for kvalitet eller gjennomtenkte uttrykk, mener han.
– Det likner på et kontorlandskap. Kantina på et kontor.
Kaldt
Gaute Brochmann, redaktør i Arkitektur N, er også kritisk.
- Utsida har alle visst har vært trasig i noen år nå. Da jeg var på innsida av Deichmanske, for eksempel, eller Det nye Nasjonalmuseet, var det wow-opplevelser. Her var det tvert imot, sier Brochmann til Dagbladet og fortsetter:
- Det var kaldt. Upersonlig. Ganske ambisjonsløst. Det er tomme, store rom som minner mest om noe man kan forvente av en mellomstor flyplass et sted i Europa. Gardermoen er mye hyggeligere, mener Brochmann.
– Ekstremt kunstvennlig bygning
Erling Dokk Holm er derimot mer positiv:
– Jeg syns det er veldig godt, rett og slett fordi man som besøkende blir møtt av en bygning som er veldig lite krevende overfor deg. Det er skapt veldig distinkte skiller mellom hvor du som publikum går på toalett, i heiser og trapper, og hvor du er inne i kunsten. Det er enkelt å bevege seg mellom etasjene, og det er røft og folkelig og enkelt, sa han på Dagsrevyen onsdag.
Det er en ekstremt kunstvennlig bygning, mener han.
Om kritikken at det ser billig ut, svarer Dokk Holm at det tyder på at man har ekstremt dyr smak. Det er ikke billig, det er solid, godt håndverk, det er gedigne materialkvaliteter. Bygget er det desidert beste stedet å stille ut kunst i Norge i dag, mener han.
Verken subtilt eller prangende
Også i utlandet gjør museumsåpningen seg bemerket. Uansett hva man mener om utsiden er innsiden unektelig et imponerende rom, skriver Forbes, og understreker at de elleve utstillingsrommene, som finnes i alle former og størrelser og er stablet oppå hverandre, viser fram mer av Munchs kunst enn noen gang før.
Ifølge Wallpaper er museet verken subtilt og lavtliggende eller stort og prangende, men noe i mellom, tydelig kontemporært, men samtidig på lag med omgivelsene, både de naturlige og menneskeskapte.
– Lydhøre og fleksible
Arkitekten selv, Juan Herreros, understreker at de har prøvd å gjøre sitt beste.
– Vi har vært i dialog og flere ganger endret prosjektet på grunn av reaksjonene. Man må se etter den beste balansen mellom meningene, budsjettet og stabiliteten. Resultatet for meg er at det er veldig godt balansert, sier Herreros til Dagbladet.
Herreros forteller også at ledelsen og organisasjonen har vært tett involvert i prosessen. Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen forteller til Dagens Næringsliv at dialogen med arkitektene har vært god.
– Vi har jobbet oss frem til en del kompromisser, men har hatt et svært godt forhold til arkitektene. De har vært både lydhøre og fleksible når vi har kommet med ønsker og endringsforslag. Når vi har måttet det, har vi satt en fot i døren.
Ikke kjærlighet ved første blikk
Når Aftenposten spør Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen om han synes museet er pent, svarer han:
– Jeg synes ikke det med pent og stygt er så viktig. Jeg synes arkitekturen kler den samlingen Edvard Munch etterlot seg. Det er et monumentalt, nesten brutalt bygg, som jeg synes kler kunstneren.
Også byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, svarer diplomatisk når han blir spurt om han liker bygget.
– Det var ikke kjærlighet ved første blikk. Så sakte, men sikkert begynner man å venne seg til det. Og begynne å like det og finne det spennende. Det gjør dessuten noe med inntrykket å se det innenfra, sier Johansen til Aftenposten.
Herreros håper bygget vil bli stående i 200 år.
– Men jeg må betro deg at jeg, som arkitekt, tenker at Munchmuseet ikke behøver å være her i 200 år. Bygget kan godt brukes til noe annet, om man i fremtiden kommer frem til det og kunsten flytter videre. Alle bygg må være fleksible. Selve forestillingen om hva et museum er, vil trolig forandre seg. Vi vet jo ingen ting om fremtiden, sier Herreros til DN.