– Mye, mye bedre på papir

Silicon Valley, 1250 

På sin leting i arkivene dykker han ned i europeisk historie gjennom notatbøkene, og undringen ble til boken «The Notebook – A History of Thinking on Paper», som kom ut i vinter.

– Notatbøkene dukker opp i Italia rundt år 1250. og her finner vi navn som forfatteren Dante og maleren, billedhuggeren og arkitekten Giotto, som bruker dem. Samtidig er vi i den kommersielle revolusjon i Europa med etablering av bedrifter, forretningssamarbeid, banker og regnskaper. Denne kulturelle og økonomiske utviklingen skjer samtidig som notatbøkene inntar verdensdelen, forteller han.

Det historiske sammenfallet ønsket Roly å utforske. Han intervjuet historikere med spesialfelt på papirets historiske betydning for utvikling, som enkelt kunne forklare sammenhengen.  

– De pekte på en by som Firenze. De hadde penger, internasjonale forbindelser, rikt intellektuelt liv, ny teknologi innen klær, tekstiler og maling. Firenze var rett og slett 1200-tallets Silicon Valley, hvor penger, mennesker og ny teknologi forenes i en svært rask utviklingsfase. Tenker man på notatbøkene som en del av informasjonsteknologien i denne utviklingen, begynner vi å forstå dens betydning.

Notatbøker bak industrieventyr  

På sin historiske reise finner også Roly sammenhenger mellom utviklingen i arkitektur og utviklingen av notatbøkene.

På denne tiden bygges de gotiske katedralene og lenge brukte man 1:1-modeller for å vise hva man ønsket å bygge. Notatbøkene gjør at man heller kan tegne ned, kopiere og spre tegninger mye raskere, forklarer han.  

– Det ga også arkitektene muligheten til å bruke papiret til å tenke gjennom ideene ved å skisse forslag i x antall versjoner. I boken dukker her den tyske arkitekten og byplanleggeren Heinrich Schickhardt opp. Han reiste til Italia med notatbøker og kopierte ned teknologi, design og arkitektur. Notatbøkene hans førte til nye vannpumpesystemer, gruver, demninger og jernverk, som igjen dannet grunnlaget for utviklingen av industrieventyret i dagens Stuttgart- og Montbéliard-område – byer som i dag huser bilmerker som Mercedes og Peugeot.

Tenke med papiret 

Roly kaller bruken av notatbøker for thinking on the page – tenking på papir – og mener måten vi bruker dem på også påvirker måten vi tenker på.  

– Notatbøker gjør at du husker noe, men det er også et sted for å leke med det du tegner ned. Når noe er eksternalisert på papiret, skapes det også et rom for videreutvikling. Dette skjer for forfattere, kunstnere og arkitekter. Mange vil tenke at en Ipad i dag vil gjøre nytten, men i ny japansk forskning ser vi at jobben gjøres mye, mye bedre på papir. For eksempel liker hjernen at det er en vanskeligere øvelse å skrive for hånd.  

Da involverer hjernen seg på en annen måte. Tenking skjer rett og slett på et dypere og mer interessant plan gjennom håndskrift og -tegning, forklarer han.  

– Du må tenke på en helt annen måte når du noterer for hånd. Det er annet type hardere arbeid, som krever seleksjon, parafrasering og innlevelse. Det samme skjer hvis du tegner noe kontra tar et bilde. Du må tenke form og linjer, kontra det mer flate fotografiet som bare knipses med telefonen, mener Roly.

– Er det ikke da også lettere å huske?  

– Nettopp! Tegner du noe ned i notatboken blir det med en gang en fysisk plass. Da bruker man med en gang hjernen på samme måte som når du går til butikken, som du jo vet hvor ligger. På en Ipad eller data blir ikke det lagret samme sted i hjernen. Dermed kan man si at man både husker ideer bedre og åpner opp for en annen kreativitet på papir.

«The Notebook – A History of Thinking on Paper» er utgitt på Profile Books Ltd og er ute nå.

En kortere versjon av dette intervjuet finnes på trykk i Arkitektur 1/24.