Aktuelt / Arkitektur
Nå fjernes betongen utenfor Uranienborg kirke
Aina Dahles meglere og pyloner får ikke stå. Med PBEs godkjennelse fjernes nå store deler av betongrampen foran Uranienborg kirke.
Betongarbeidere fra Asker betongsaging var mandag morgen i gang med å fjerne pylonene utenfor Uranienborg kirke.
Foto: Torgeir Holljen ThonMandag morgen høres lyden av betongsaging på vei oppover kirkebakken på Uranienborg i Oslo. To håndverkere fra Asker betongsaging er i gang med dagens arbeid. De originale håndløperne fra den opprinnelige trappen er fjernet, og de massive pylonene i betong er nå i ferd med å bli gjennomboret.
De sages over, før det vil komme en heisekran og fjerne dem, forteller håndverkerne til Arkitektur.
Den universelt utformede betongrampen, tegnet av Aina Dahle, har i årevis vært gjenstand til konflikt. Biskopen i Oslo og Riksantikvaren reagerte på det ferdige resultatet, som de mente var blitt helt annerledes enn det biskopen hadde sagt ja til.
Trengte ikke søke
I høst sendte Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) en forespørsel til Plan- og bygningsetaten (PBE) om å fjerne pylonene og meglerne i betong, og erstatte pylonene med noen lavere i granitt. Det var den gang et åpent spørsmål om tiltaket ville kreve rivesøknad, ettersom det opprinnelige tiltaket var ferdigattestert.
I januar kom imidlertid svaret fra PBE: «Dere trenger ikke å søke om endring av inngangspartiet til Uranienborg kirke», heter det i brevet til KfiO.
Etaten hadde da vurdert endringene, og mente at disse ikke vil endre byggets karakter, og det derfor ikke var nødvendig med noen ny søknad. «Vi mener endringene er av mindre karakter og medfører ingen inngrep i selve bygget eller forandrer bygget karakter», heter det i svaret fra PBE.
Aina Dahle: – Hærverk
Endringene skjer nå helt uten arkitektens velsignelse.
– Dette er hærverk. Det har jeg også skrevet til PBE, men de vil ikke legge seg opp i. De forholder seg bare til det som er byggemeldt. De ødelegger mitt arkitekturverk, sier en oppbrakt Aina Dahle.
– De får gjerne rive hva de vil, men dette koster masse penger, og det er helt unødvendig, fortsetter Dahle, som i høst varslet at hun ville lenke seg fast om nødvendig.
Aina Dahle er blitt beskyldt for å ha bygget noe annet enn avtalt: å ha bygget i betong i stedet for granitt.
Foto: Torgeir Holljen ThonNy vurdering
På forespørsel om hvilke vurderinger som ligger til grunn for ikke å be kirken om å søke om riving av inngangspartiet, svarte PBE at de har bestemt seg for å se på saken på nytt.
«Vi vil gjøre en ny vurdering i denne saken. Vi orienterer også arkitekten, utførende og Kirkelig fellesråd om dette. Utgangspunktet vårt er at det ikke er søknadspliktige arbeider de holder på med, men vi skal nå altså dobbeltsjekke dette og kontakte utførende om at de ikke gjør mer enn det som er beskrevet i vårt tidligere svart i saken», skrev kommunikasjonsrådgiver Rolf Rolid i en e-post til Arkitektur fredag 5. april.
Påfølgende mandag er altså arbeidet likevel i gang. Mandag ettermiddag sender så PBE et svar til Aina Dahle, etter at arkitekten har spurt etaten om hvorfor ikke endringene er søknadspliktige.
«Vi har sett nærmere på saken på nytt, og står fast ved vår tidligere vurdering om at de pågående endringene av trapp og ramper ved hovedinngangen til Uranienborg kirke ikke vil utgjøre søknadspliktige endringer», skriver PBE i brevet.
«Eventuelle uenigheter mellom partene i prosjektet må løses utenom byggesaken», fortsetter etaten.
Den universelt utformede betongrampen, tegnet av Aina Dahle, har lenge vært gjenstand til konflikt.
Foto: Torgeir Holljen ThonMener fasadens karakter ikke endres
Plan- og bygningsetaten ga ferdigattest for tiltaket i juni 2021. Da mente Riksantikvaren at den endelige utførelsen av trapp og rampe ikke var i henhold til tillatelsene som var gitt. «Plan- og bygningsetaten kunne, blant annet grunnet detaljeringsgraden i tegningsmaterialet, imidlertid ikke se at tiltaket var utført vesentlig i strid med tillatelsen, og opprettholdt derfor ferdigattesten», skriver etaten.
Når det kommer til de nå forestående endringene er etatens vurdering at disse ikke vil «endre fasadens karakter», sammenlignet med det tiltaket som er godkjent i den opprinnelige rammetillatelsen.
– Justering og oppretting
– Når kulturmyndighetene ansvarliggjør KFIO som hjemmelshaver, er vi nødt til å foreta oss noe, sier André Selli, bygg- og eiendomssjef i KfiO.
– Jeg har hele veien bedt Aina Dahle om bistand og veiledning til med å finne en ny løsning, men det har hun ikke villet, sier Selli.
– Hva vil du si til at Dahle kaller endringene som nå gjøres for hærverk?
– Jeg vil kalle det en justering og oppretting etter at ansvarlig søker ikke har bygget det som var omsøkt.
