Aktuelt / Arkitektur
NRK lover dialog med arkitektene
Arkitektene vil definitivt få lov til å påvirke det nye NRK-bygget på Ensjø fremover, lover prosjektdirektør Tor I. Hoel: – Vi er nødt til å ha en regulering, men utover det vil vi la gode, flinke arkitekter få lov til å utforme dette bygget.
Arkitektene vil definitivt få lov til å påvirke det nye NRK-bygget på Ensjø fremover, lover prosjektdirektør Tor I. Hoel: – Vi er nødt til å ha en regulering, men utover det vil vi la gode, flinke arkitekter få lov til å utforme dette bygget.
Høyttenkning om siloer i sving på Ensjø. NRKs nye hovedkvarter i Oslo vil ikke se slik ut, lover prosjektdirektør.
Illustrasjon: Rodeo / NordicNRK skal i løpet av 2020-tallet flytte fra Marienlyst til Ensjø. Men hvordan blir prosessen frem til deres nye hovedkvarter?
Midt i januar ble rapport for valg av konseptskisse lagt frem med Nordic og Rodeo som rådgivende arkitekter. Der kom det frem at konseptet «konsentrert» var valgt, men mest oppmerksomhet fikk illustrasjonen, som viser minst åtte sammenkoblede, siloaktige bygningskropper på tomten som kalles Normannsløkka.
Vi tok en prat med prosjektdirektør Tor I. Hoel om veien videre for NRK-planene og hvordan han ser for seg arkitektenes rolle i den videre prosessen.
– Det er enda lenge til NRK flytter inn i nye lokaler, men hva er status for NRK-tomten akkurat nå i februar 2024?
– Den korte statusen er at vi er i reguleringsprosess og skal levere et planforslag i august/september. Samtidig er vi i full gang med å kartlegge NRKs behov i det nye bygget, med hovedfunksjonsprogram og romprogram.
– Dere fortalte tidligere i vinter at dere hadde valgt konseptet «Konsentrert». Hva betyr det?
– Vi har hatt en grundig prosess mot det som skal bli et mediehus i verdensklasse. Dette innebærer at vi skal ha inn en del kvaliteter i det nye bygget. Når vi da utforsket ulike konsepter var «høyhus» og «spredte atriumshus» andre konsepter, men vi landet på konseptet «konsentrert». Ut fra de kriteriene vi har til bygget var det dette som fungerte best.
– Hva er det med dette konseptet som fungerer så bra?
– Alle konseptene hadde nok fungert på et vis, men dette er altså snakk om hva som fungerer best. I «konsentrert» har vi en sentral kjerne med fløyer. Det er best med tanke på de funksjonene NRK skal ha inn i bygget. Marienlyst har fungert bra i nesten 90 år, men ble bygget som et radiohus. I dag leverer NRK medieinnhold til minst tre plattformer. For å få en effektiv medieproduksjon innenfor samfunnsoppdraget kom «konsentrert» best ut.
– Handler det om fleksibilitet?
– Ja, det gir en fleksibilitet i tillegg til at det reint faktisk leverte best på blant annet internlogistikk, tverrfaglig samarbeid mellom medieflatene og håndtering av uteproduksjon. I tillegg leverer det på bærekraft – sosialt, miljømessig og økonomisk. Vi skal klare å bli et grønt bygg på Ensjø, men det er er spesielt den sosiale biten av bærekraften vi også må lykkes med. Her skal vi være en lokal kulturprodusent og få til en mye mer åpen medieproduksjon enn i dag.
Prosjektdirektør for NRKs nye storstue, Tor I. Hoel, er utdannet sivilingeniør fra NTH (dagens NTNU), har doktorgrad på fjernvarme og etterutdanning i prosjektledelse. Han har tidligere vært på byggherresiden av store utbyggingsprosjekter som Gardermoen lufthavn og Oslo legevakt.
Foto: Advansia– Illustrasjonen som ble sendt ut 15. januar har høstet mye kritikk – om ikke også latter. Hva er det illustrasjonen egentlig viser?
– Som de fleste arkitekter nok er klar over, så sender man inn illustrasjoner i tidligfase, som nok egentlig ikke er slik at det nye bygget blir seende ut. Dette var forsiden på en rapport, og ikke noe mer enn det. Vi er helt sikre på at dette ikke er det ferdige uttrykket bygget kommer til å få.
– Men er det noe med illustrasjonen som viser hvilke uttrykk NRK Ensjø kan få?
– Den illustrerer forsåvidt noen kjerner med noen fløyer, også viser den kanskje at konseptet legger til rette for stor variasjon i etasjehøyder. Det ville ikke et tårnkonsept fått til. Noe særlig mye mer enn det tror jeg ikke vi skal tolke av tegningen.
– Så det blir ikke en «sammenslåtte siloer»-estetikk?
– Nei, vi tror ikke det. Men vi skal også ha arkitekter inn her som skal jobbe med bygget slik at det får en god arkitektonisk kvalitet. Om de ender på siloer eller noe annet, skal vi ikke forskuttere.
Atrium, tårn eller konsentrert. Modeller av de tre ulike konseptene for NRKs tomt på Ensjø.
Foto: Øyvind Werner Øfsti– Hva kan du si om den videre prosessen? Blir det åpen arkitektkonkurranse for arkitekter – eller har dere andre måter hvor dere får involvert arkitektene bredt?
– Nå er det allerede reguleringsarkitekter inne med Nordic og Rodeo. Sånn sett er deres bransje i gang allerede. Vi har ikke vedtatt noen entreprisestrategi – ennå. Det vi har høyt oppe i vårt målhierarki, er at det skal være et bygg som er bærekraftig. Da må det også ha høy arkitektonisk kvalitet som ivaretar Ensjø som en bydel. Arkitektene vil definitivt få lov til å påvirke NRK-bygget fremover. Så er det ikke bestemt hvordan og når, men når vi ser konturene av dette vil vi meddele bransjen i god tid og også invitere dere inn til diskusjon rundt hvordan vi skal gjøre det.
– Når kan en slik invitasjon komme?
– Jeg skal ikke forskuttere det, selv om vi har en intern plan på det.
– Men er det i løpet av 2024, om et par år eller går det mange år?
– Det er ikke om mange år, det kan jeg love.
– Standen frykter en prosess som i arbeidet med nytt regjeringskvartal. Der opplevde de at mye av prosjektet ble hugget i stein for tidlig i prosessen og rommet for kreativitet dermed innskrenket i avgjørende perioder. Hva tenker du om denne frykten?
– Jeg har ikke jobbet med Regjeringskvartalet og har ikke noe å si om den prosessen. Men vi har en tomt som har sine rammer. Der er vi nødt til å ha en regulering med noen rammer, men utover det så har vi tenkt til å la gode, flinke arkitekter få lov til å utforme dette bygget slik at det blir i henhold til det NRK har bestemt at bygget skal være.
– Hva gjør dere for at det ikke blir en prosess som lukker handlingsrommet til arkitektene for tidlig?
– Vi må få til en regulering, men vi jobber godt mot at den reguleringen skal være akkurat det som kreves og ikke noe mer. Dette gjør vi nettopp for å ha mest mulig åpent frem til neste fase. Utover det er vi opptatt av å ha en åpen dialog med bransjen gjennom hele prosessen.
– Hvor store arealer av tomten er bebygd i dag?
– Det har jeg ikke foran meg, men det er en tomt som består av hundre prosent av harde flater med slitne næringsbygg. Dette vil et nytt bygg myke opp med arkitektoniske kvaliteter, mer grønne flater og mer møteplasser.
– Men med tanke på bærekraften. Vi lever i en tid hvor mantraet ofte er at man skal slutte å rive bygninger. Hvor mye av dagens bebyggelse rives?
– Alt som er der i dag skal rives. Vi gjennomfører ombrukskartlegging, men vet i dag ikke om noe av det som er der i dag kan ombrukes i de nye byggene. Samtidig kan vi si at Marienlyst blir et flott gjenbruksprosjekt etter at NRK flytter ut. Man kunne også tenke seg NRK flyttet til for eksempel Lillestrøm, men da ville vi tatt natur- eller kulturlandskap. Ved å frigjøre Marienlyst og bygge kompakt på Ensjø, så er det også et veldig godt bærekraftstiltak. Det er dermed flere aspekter rundt bærekraft enn å ta vare på de utdaterte byggene som ligger på Ensjø i dag. Samtidig er dette et dilemma NRK er veldig bevisst på.
Marienlyst farvel! NRK vil en gang i løpet av tiåret flytte fra sitt ikoniske Marienlyst. Plassen som da åpner seg for byutvikling er en del av bærekraftregnskapet til NRK-flyttingen. Her illustrasjon fra Kima og LPO om hvordan de ser for seg den nye Marienlystbyen.
Foto: Kima / LPO / Sola
