NRK på Ensjø: – Må bli unikt for å lykkes

– Reguleringsforslaget underkommuniserer

Rådet for byarkitektur behandlet planforslaget for NRK Normannsløkka i sitt møte i begynnelsen av februar.

PBE hadde i et eget saksfremlegg på forhånd bedt rådet om å komme med en uttalelse knyttet til tomteutnyttelse, høyder, tilpasning til omgivelsene og offentlige tiltak i planområdet.

– Vi er noe kritiske til den foreslåtte utnyttelsen av tomta, og reagerer også på at illustrasjonene som følger reguleringsforslaget underkommuniserer det ved å vise et landlig eller campusaktig preg. I realiteten er dette en veldig trang og presset situasjon klemt mellom Gjøvikbanen og Ensjøveien, tett på boligområder, sier leder for Rådet for byarkitektur Christan Dahle.

Liten tomt og lite tid

Han forteller at rådet også stiller spørsmålstegn ved tidsplanen for den videre prosessen.

– Den som vinner konkurransen vil ikke ha veldig god tid på seg. Og det er vanskelig å løse et så stort program på en så liten tomt, sier Dahle.

Første uka i mars skal det vurderes hvilke eventuelle justeringer som skal gjøres i planforslaget etter høringsinnspillene. Det endelige planforslaget skal tilbake til PBE før sommeren for videre behandling.

Arkitekt og samspillsentreprenør skal tegne kontrakt ved påsketider. 

Det er Nordic + Arup Architecture og Rodeo Arkitekter, Bjarke Ingels Group + Aart architects og Snøhetta + Link er de tre teamene som konkurrerer om oppdraget.

– Kvaliteten må forsvare prosjektet

– I sitt saksframlegg til rådet, kommer PBE med tre punkter de ber dere vurdere. Et av dem er hvorvidt NRK kan regnes som noe unikt som derfor kan godkjennes selv om foreslått utnyttelse strider med overordnede føringer. Hva tenker dere om det?

– Vi snur litt på det: Hvis NRK skal kunne realisere prosjektet på denne tomta, så må prosjektet være arkitektonisk unikt for at de skal lykkes. NRK må ta rollen som en viktig samfunnsinstitusjon og bidra med skreddersydd arkitektur, planlagt med kjærlighet og omtanke. Dette må bli et smykke av et bygg, et kringkastingsslott om du vil, og den arkitektoniske løsningen på tomta må være så god at nettopp kvaliteten forsvarer realiseringen av prosjektet. Det blir ingen liten oppgave, sier Dahle.

– Vi har vel sett nok av eksempler før på at man nettopp ikke klarer å skape noe så arkitektonisk vellykket og unikt når man skal lande lignende store offentlige prosjekter?

– Det finnes absolutt eksempler på det. Faren med sånne store, lange og dyre prosesser er at prosjektet til slutt får sin egen logikk. Det kan dessverre avle fram en arkitektur som ikke først og fremst har høy kvalitet, men som blir presset fram av at man allerede har brukt mye tid og penger. Det kan godt være at noen vil oppfatte det som at det er for sent å stille denne typen premisspørsmål som vi nå gjør – men vi mener at vi alle har et ansvar for å stille disse spørsmålene likevel, sier Dahle.

Skarp kritikk fra Byantikvaren

I Byantikvarens uttalelse til offentlig ettersyn beskriver etaten at de stiller seg «svært kritisk» til aspekter ved NRK-planene på Ensjø slik de foreligger nå, og at de sterkt fraråder planforslaget i sin nåværende form.

Berit Johanne Henjum i Byantikvaren forteller at de har opplevd det utfordrende å uttale seg til planforslaget siden det fortsatt er uklart hvordan et nytt kringkastingshus vil kunne bli.

Reguleringskart og -bestemmelser gir føringer for antall kvadratmeter, høyder, fotavtrykk og plassering av byrom, men er lite spesifikke når det gjelder materialitet, utforming og overganger mellom bygning og omgivelser/offentlige rom, forklarer hun.

– NRKs planforslag tilrettelegger for oppføring av et stort bygningsvolum som ikke forholder seg til føringene som tidligere er satt for byutvikling i Ensjøområdet. Dersom man skal tilrettelegge for en vesentlig høyere utnyttelse på eiendommen enn det som tidligere har vært besluttet, mener Byantikvaren at reguleringsforslaget må sikre at et nytt kringkastingshus tilfører området og byen kvaliteter som veier opp for de negative konsekvensene et så stort volum vil kunne ha for nærområdet eller bylandskapet, sier Henjum.

– Opp til PBE og kommunen

Planforslaget til offentlig ettersyn gir lite spesifikke føringer for utformingen av et nytt kringkastingshus, noe Byantikvaren mener er uheldig.

– Veldig mye av den videre prosjektutviklingen legges dermed over på byggesaksbehandlingen, hvor man er avhengig av gode bestemmelser for at PBE og kommunen skal kunne styre prosessen, forklarer Henjum.

Henjum forteller at Byantikvaren ellers er enige med mye av det PBE har skrevet i sin vurdering av planforslaget til offentlig ettersyn, blant annet angående nedtrapping som grep og viktigheten av å sikre at offentlige rom sikres opparbeidet i forbindelse med oppføring av kringkastingshuset.  

– Ikke tilstrekkelig belyst

Som fylkeskommunal kulturminnemyndighet skal Byantikvaren til offentlig ettersyn vurdere om hensynet til kulturminner og kulturmiljøer er tilstrekkelig sikret og belyst i planprosessen.

– Vi mener hensynet ikke er tilstrekkelig belyst i denne saken blant annet fordi valg av illustrasjoner ikke gir et fullverdig inntrykk av planforslagets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer i nærområdet. Samtidig er det vanskelig å vurdere de faktiske konsekvensene av planforslaget når det er uvisst hva slags type kringkastingshus som vil komme i Ensjøveien 3-7. Siden vi ikke vet hvordan det endelige prosjektet vil komme til å se ut, har vi vært opptatt av at utredningen må belyse konsekvensene av det som sikres i kart og bestemmelser, forklarer Henjum.

Usikker nabotomt

Når det gjelder bruk av illustrasjoner i planbeskrivelse, rapporter og illustrasjonshefter mener Byantikvaren at det er uheldig at saken illustreres med et prosjekt som ikke skal legges til grunn for videre plan- og byggesaksprosess.

Illustrasjonsprosjektet viser materialitet og romlige kvaliteter som ikke er sikret i kart, bestemmelser eller rekkefølgekrav. 

– Illustrasjonene viser i tillegg en utvikling på naboeiendommene i Ensjøveien 9-15b som kan ligge langt frem i tid. Opparbeidelse av offentlige rom og forbindelser på naboeiendommene er dermed også en vesentlig usikkerhet i saken.

I uttalelsen fremmer også Byantikvaren ønske om at konsekvensutredningen for kulturminner og kulturmiljø oppdateres i tråd med deres innspill.

– Sammenhengen mellom illustrasjoner og planforslagets kart og bestemmelser må tydeliggjøres. Dersom illustrasjonsprosjektet inneholder kvaliteter som er ønskelige i det endelige kringkastingshuset, bør kvalitetene sikres i kart og bestemmelser, sier Henjum.

Håper NRK vil gå foran med godt eksempel

I likhet med Byantikvaren påpeker også Rådet for byarkitektur den store usikkerheten knyttet til at naboeiendommen, Ensjøveien 9–15, eies av og skal utvikles av noen andre.

I planforslaget er kringkastingshusets forhold til byrom og omgivelser illustrert sammen med foreslått regulering av nabotomta.

– Men det er ikke en prosess som NRK selv har kontroll på, sier Dahle.

Dahle understreker at rådet er positive til at NRK etablerer seg på Ensjø.

– Det kan være veldig bra for området. Og så er det veldig viktig at kringkastingshuset får en utadrettet funksjon mot Ensjøveien og at prosjektet i sin helhet innpasses i bybildet. Prosjektet må få en samfunnsfunksjon, det kan ikke kun bli produksjonshaller og kontorer. Det må gripe fatt i utfordringene og omforme dem til kvaliteter gjennom fremragende arkitektur og en programmering som skaper sterk tilknytning til området og nabolaget. Vi håper at en institusjon som NRK vil gå foran med et godt eksempel – det har de lyktes med før, avslutter Dahle.