Nytt arkitekturråd på plass i Oslo

Rådet for byarkitektur i Oslo har fått nye medlemmer. Ny leder Christian A. Dahle kaller seg optimist og vil blant annet komme Arkitekturopprøret i møte.

 

Rådet for byarkitektur i Oslo har fått nye medlemmer. Ny leder Christian A. Dahle kaller seg optimist og vil blant annet komme Arkitekturopprøret i møte.

 

Christian A. Dahle er ny leder av Rådet for byarkitektur i Oslo. 

Foto: Mathilde Spieler Palmers/Nucleus
>

Hvert fjerde år byttes alle medlemmer i Rådet for byarkitektur i Oslo ut. Ny leder for rådet er Christian A. Dahle, som er oppnevnt av Oslo arkitektforening.

Arkitekten, som selv driver sitt eget kontor CADA, har følgende håp for denne rådsperioden:

– Det forrige rådet var gode på å framsnakke de gode prosjektene. Jeg tror det blir viktig å tørre å diskutere, innad i rådet og utad mot andre arkitekter og utviklere, hva som lages av arkitektur her og nå. Her kan vi gjerne komme med kritikk, men det er mye kraft i å vise frem de gode eksemplene, sier Dahle til Arkitektur.

>

En sparringspartner

Nytt råd ble klart tidligere i vinter, og har nå har tiltrådt og allerede hatt sitt første møte. Rådet består av arkitektene Ane Groven (Vigsnæs+Kosberg Arkitekter), Atir Khan (Grape architects) og Anja Kristin Standal (NMBU); landskapsarkitekt Ellen Husaas (NMBU) samt kobber- og blikkenslagermester Øyvind Nielsen.

Rådet for byarkitektur nominerer kandidater til den årlige utdelingen av Oslo bys arkitekturpris. I tillegg gir de faglige råd og innspill til hovedsakelig reguleringssaker i Oslo kommune, hvor de fungerer som en sparringspartner for Plan- og bygningsetaten (PBE). 

– Hvor viktig er arbeidet i rådet for arkitekturen i Oslo? 

– Det gjør en del fine og viktige ting når de hjelper politikerne med å vite hva de skal se etter når de forholder seg til arkitektur i sin gjerning. De hjelper også arkitekter og utbyggere til å ta gode beslutninger. Jeg tenker ofte at spesielt de store utbyggerne lider litt under at de har en kort tidshorisont, at noe skal lønne seg her og nå, men de de setter fra seg skal leve i byen i veldig mange år. Da er det godt for en prosjektleder hos utbygger å ha litt ryggdekning, i møte med investorer og eiere, når de ber om en mer langsiktig prioritering av kvalitet. 

Vil lytte til opprøret

Christian A. Dahle har erfaring fra Jarmund/Vigsnæs og har drevet kontoret Dahle/Dahle/Breitenstein, sammen med sin far. I ti år var han også partner i danske C.F. Møller, før han nylig startet for seg selv i enmannskontoret CADA. 

I et lengre intervju med Oslo kommunes egne nettsider er programerklæringen: «Må være tydelige om arkitektur». Her vil han også legge til rette for «en saklig diskusjon med de som har latt seg engasjere av Arkitekturopprøret». Hva legger han i det? 

– På et vis mener jeg Arkitekturopprøret slår inn en åpen dør fordi det allerede før dem har vært en bevegelse blant arkitekter og utbyggere som vil noe annet. Arkitekter har i alle år snakket om arkitektonisk kvalitet og vært opptatt av mer enn funksjon – det vil si estetikk og opplevelse av arkitektur. Vi er opptatt av estetikk, det må vi tørre å si. Arkitekturen stimulerer visuelt, taktilt og sanselig, men skal også svare ut bærekraftutfordringer med en sosial, miljømessig og økonomisk ambisjon, samtidig som den gir noe tilbake til byen og tar hensyn til og forholder seg til omgivelsene. Gjennomtenkt arkitektur er idérik og varig og vil stå seg over tid. God arkitektur tåler ombruk og gjenbruk, forteller Dahle.

– Det nye er kanskje at enda flere utviklere har forstått behovet for å sette fra seg et bygg som er godt for byen. Jeg er optimist! 

– Hvordan kan rådets arbeid komme Arkitekturopprøret i møte? 

– Ved å diskutere oss i mellom og tørre å være synlige. Samtidig tror jeg vi kan være en stemme, for arkitekter og blant arkitekter, som fritt kan tenke på arkitektur uten å være redd for å miste jobber. Problemet med å arkitekturdebatten er at for mange arkitekter er redde for å sage av grenen man sitter på. Som leder og arbeidsgiver har man også ansvar for ansatte. Da tar man kanskje på seg oppdrag som har gale premisser og intensjoner.

>
>
>