Aktuelt / Arkitektur
Nytt blikk på Fehn til hundreårsdagen
Onsdag 14. august ville Sverre Fehn blitt 100 år. Dagen markeres med en pop-up-utstilling med Fehns urealiserte internasjonale arbeider samt foredrag i Nasjonalmuseet.
Mauritzberg Fritidssenter, Oslo. Sverre Fehn, 1989.
Foto: Frode Larsen/ NasjonalmuseetDen overordnede tanken bak hele Nasjonalmuseets og Arkitekthøgskolens Fehn-jubileum, som senere i år skal munne ut i et temanummer av Arkitektur, er å prøve å finne nye blikk på den verdenskjente arkitekten.
Hans mest kjente arbeider – Venezia-paviljongen, museene og eneboligene – er viden kjent, ikke bare blant arkitekter, men også i en bredere, arkitekturinteressert sfære.
– Men noe som er interessant med Fehn er at han helt fra tidlig i karrieren gjør konkurranser over hele verden. Han hadde åpenbart et stort internasjonalt ambisjonsnivå, og ville tegne utenfor Norge, sier Joakim Skajaa ved Nasjonalmuseet, som har vært med å kuratere pop-up-utstillingen i anledning dagen.
Urealisert Fehn
Utstillingen består av Fehns urealiserte prosjekter i utlandet, og viser om ikke alle, så i hvert fall de fleste av dem, forteller kurator Skajaa.
Blant de tidlige prosjektene er det et rådhus i Sverige og en kirke i København.
Sent i karrieren finnes mer kjente forslag som Palazzo del Cinema i Venezia og vinnerutkastet til utbyggingen av Det kongelige teater på Kongens Nytorv i København, som ble skrinlagt etter mye offentlig debatt i 1996.
På 1980-tallet beskrev Christian Norberg-Schulz Fehn som det store talentet som ikke fikk bygget så mye. Men på 1990- og 2000-tallet fikk han likevel realisert en del store prosjekter.
– Hvis de urealiserte prosjektene hadde blitt noe av, ville produksjonen hans sett helt annerledes ut. Det er interessant å se for seg en alternativ historie om Sverre Fehn, gjennom disse prosjektene, mener Skajaa.
Sverre Fehns urealiserte skisse for utvidelse av Det Kongelige Teater i København.
Foto: Nasjonalmuseet/Therese HusbyUkjent hotell i Saudi-Arabia
Fehns urealiserte prosjekter gir også et interessant innblikk i arkitektens måte å tegne på, mener kuratoren. Materialet er ofte knapt og viser en ærlighet i hvordan han uttrykker ideene sine, fortsetter Skajaa.
På 1960-tallet tegnet Fehn et utkast til et hotell og kurssenter i Riyad i Saudi-Arabia. Prosjektet har vært kjent gjennom modellbilder, men tegningene er ikke blitt registrert i Nasjonalmuseets samling før nylig, og har ikke vært vist fram siden prosjektet ble tegnet.
– Man ser også hvordan noen typisk Fehn-kjennetegn er der helt fra starten, mens andre ting er noe han utvikler gjennom karrieren.
Joakim Skajaa, kurator ved Nasjonalmuseet.
Foto: Julie HrnčířováTett på
Skajaa mener måten Fehn skisser på, det ekspressive snittet, og den fortellende arkitekturen, er noe som kommer over tid.
Hvordan Fehn behandler planløsningen og organiseringen av huset, er derimot noe som i stor grad gjentar seg, mener han.
– Gjennom dette materialet kommer man tett på en veldig skapende arkitekt, avslutter Nasjonalmuseets kurator.
