Nytt liv for gamle hus

Vil gjøre det enklere

Med den nye veilederen håper Riksantikvaren å spre ordet om hvilke muligheter som finnes for å videreføre og utvikle bruken av eksisterende bygninger.

– Dette er viktig både med tanke på å redusere klimagassutslipp fra byggebransjen og for å bevare bygningers kulturhistoriske verdier. Vi håper veilederen kan bidra til mer oppmerksomhet rundt disse mulighetene, og gjøre det enklere for de ulike partene å sette seg inn i dem. Da vil kanskje flere få lyst til å tenke litt annerledes, sier Sande.

Veilederen er relevant for de som behandler søknader om unntak i kommunene, men også for eiere av fredete og verneverdige bygninger, og anlegg og utbyggere og konsulenter som prosjekterer og skriver søknader om unntak. Riksantikvaren har tatt utgangspunkt i lovens forarbeider da de skulle utarbeide teksten og trukket fram det viktigste derfra.

– Vi håper det skal gjøre det enklere for kommunene å vite hva de skal vektlegge når de vurderer søknadene, men det kan også være et nyttig dokument for prosjekterende, som trenger tips i arbeidet med søknadene, sier Sande.

– Hensiktsmessig å se stort på det

Sentralt i lovendringen, er tanken om at kommunene skal kunne gjøre en helhetsvurdering.

– Det åpner for å bruke skjønn og se den totale virkningen av et tiltak. Hva er fordelene og hvilke kompenserende tiltak kan man gjøre? Slik kan må få til kjempegode bruksbygninger. Det kan være veldig hensiktsmessig å se litt stort på det, sier Karen Elkjær fra Riksantikvaren.

– Hvilket handlingsrom gir en slik unntaksbestemmelse? Kan det gjøre at langt flere ser muligheter i å rive mindre og bevare mer?

– Det er mye som spiller inn i de vurderingene, men kort oppsummert har den et kjempepotensial, så lenge den blir tatt i bruk. Ventilasjon har for eksempel vært en hemsko i mange eksisterende bygg, men her er det en utvikling og stadig flere finner alternative løsninger som gjør at man kan få på plass gode lokaler.

Må ikke innfri alt

I Riksantikvarens eksempelsamling finnes det flere eksempler der det er gitt unntak fra TEK17 for å tilpasse historiske bygninger til ny bruk.

– Vi har et ganske ferskt eksempel fra Ørsta, hvor en privat boliggeier ønsket å legge til rette for utleie av sidebygningen på tunet. Bygningene er fra 1875 og blant de eldste bygningene i et område regulert for bevaring. Her var det en utfordring knyttet til avstanden mellom stuehuset og sidebygningen, men det kunne løses med et tilpasset brannkonsept, med blant annet seriekoblet brannvarsling, forteller Elkjær.

Hun trekker også fram det gamle Sjaluppskuret på Fredriksvern verft i Stavern. Her har man etablert kafédrift gjennom en bruksendring som dels oppfyller kravene i TEK17 og dels har fått innvilget unntak fra dem. 

– De nødvendige tiltakene ble gjort, på en måte som ivaretar bygningens kulturhistoriske verdi.

På samme måte har gatemagasinet Asfalt i Stavanger etablert kontorlokaler på et gammelt råloft i en bygning fra 1800-tallet, også de ved å oppfylle de viktigste kravene, og søke unntak fra andre. For å ta vare på bygningens arkitektoniske karakter, både utvending og innvendig, ble etterisoleringen gjennomført på en skånsom og tilpasset måte. Når det er snakk om bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene til energi i TEK17 så langt de passer.

– I dette prosjektet ble energiytelsen langt bedre enn den var, selv om kravene i TEK17 ikke ble oppfylt fullt ut, forteller Elkjær.