Aktuelt / Arkitektur
Oslobygg: Må tørre å utfordre etablerte forestillinger om fremtidens arkitektur
Oppdragsgiverne hevder Voldsløkka skole utfordrer etablerte forestillinger om fremtidens arkitektur, men mener det ikke er noe i deres anskaffelsesprosesser som begrenser arkitekters estetiske utfoldelse.
Oppdragsgiverne hevder Voldsløkka skole utfordrer etablerte forestillinger om fremtidens arkitektur, men mener det ikke er noe i deres anskaffelsesprosesser som begrenser arkitekters estetiske utfoldelse.
Voldsløkka skole i Oslo.
Foto: ArkitekturUker er gått siden debatten om Voldsløkka skole begynte å rulle, etter at det ferdigstilte bygget høstet nådeløs kritikk fra Kjetil Rolness på spalteplass i Aftenposten. Siden har flere engasjert seg i debatten, men få tar bygget i forsvar.
Arkitektene bak skolen, kontorene Spinn og Kontur, har ikke ønsket å svare på spørsmål fra Arkitektur, men har svart på Rolness sin kritikk i Aftenposten. Der skriver de det blir for simpelt å redusere Voldsløkka skole til en debatt om stygt og pent.
Nå tar også utbyggeren bladet fra munnen til forsvar for den omdiskuterte plusshus-skolen.
«Det hadde vært trist om ingen brydde seg»
Oslobygg forteller at de har fulgt debatten om Voldsløkka nøye.
På spørsmål om hvordan de selv har opplevd den massive kritikken, skriver de at det et en bra ting at kommunale bygg engasjerer og skaper debatt. Slik arkitektene svarer på Kjetil Rolness' kritikk av bygget, skriver også Oslobygg: «Det hadde vært trist om ingen brydde seg».
De skriver videre at å redusere prosjektet Voldsløkka skoles kvalitet til kun å handle om fasaden blir for enkelt.
Som en forklaring på hvorfor bygget ble som det ble, peker blant andre Arkitektforbundets president på den offentlige anskaffelsesprosessen. Byggets plassering, størrelse, volum og brorparten av fasadematerialene var allerede bestemt av utbygger da arkitektene begynte sitt arbeid.
– Det er ingen ting i våre anskaffelsesprosesser som begrenser arkitektens frihet til estetisk utfoldelse, skriver Harald Arnesen, kommunikasjonsrådgiver i Oslobygg til Arkitektur.
Han skriver videre at det i dette som i alle byggeprosjekter er slik at krav i reguleringer, arealbruk og byggets sentrale funksjoner legger føringer, men at det godt kan hende at det blir ekstra fremtredende i formålsbyggprosjekter.
Særlig de skråstilte fasadeplatene på Voldsløkka skole har stått sentralt i debatten.
Foto: ArkitekturHøring og omfattende brukerprosess
Bygget er blitt kritisert for å nettopp være en dårlig nabo for sine omgivelser. I et meningsinnlegg i Arkitektur betegner Peter Butenchøn bygget som et overgrep mot stedet.
Harald Arnesen i Oslobygg minner om at byggeprosjektet har gått gjennom en reguleringsfase og har vært ute til offentlig høring hvor alle involverte eller interesserte har kunnet gi tilbakemelding på planene.
Det er blitt levert nabovarsel med komplette tegninger for rammesøknad til 47 adresser. Etter dette kom det kun to kommentarer, fra Tåsen Borettslag og Hafslund, som begge ble besvart.
Prosjektet har også vært gjennom en betydelig brukerprosess i planleggingen, påpeker Arnesen. I løpet av prosessen har brukerne av bygget, ulike kommunale/offentlige instanser og interessenter vært involvert.
Rådet for byarkitektur i Oslo uttaler seg om aktuelle saker og temaer av prinsipiell eller overordnet karakter, som byrådet og Plan- og bygningsetaten legger frem for dem, men Arnesen forteller at han ikke er kjent med at rådet har vært involvert i denne saken.
– Rådet kan på eget initiativ ta opp temaer som angår byens form og utseende, og viktige enkeltsaker, men vi kjenner ikke til at rådet for byarkitektur har vært inne og vurdert dette byggeprosjektet, skriver Arnesen.
Tørre å utfordre etablerte forestillinger
– Etter Plan- og bygningslovens § 29–2 t har kommunen både rett og plikt til å påse at nye bygg er «estetisk tilfredsstillende», har gode visuelle kvaliteter og er tilpasset omgivelsene. Hvordan har dere arbeidet med å sikre ivaretagelse av dette i arbeidet med Voldsløkka skole?
– Oslobygg har medansvar for beslutninger om estetisk uttrykk, men vi har stor respekt for arkitektenes fagkunnskap, og skal være varsomme for å gå inn og overstyre arkitektenes vurderinger, sier divisjonsdirektør for porteføljeutvikling i Oslobygg, Kjersti Folvik.
Hun forteller at Oslobygg sin hovedoppgave er å levere prosjekter som svarer på kommunens behov for arealer, funksjoner og nabolagskvaliteter.
Videre kommenterer Folvik:
– Fremtidens bygg krever kanskje noe annet av oss enn det vi er vant til. I tillegg til å være gode funksjonelle bygg for brukerne og en god nabo for omgivelsene – skal de også være klimanøytrale og produsere mer strøm enn de forbruker. Det gjør at vi må tørre å utfordre etablerte forestillinger om fremtidens arkitektur, det står vi støtt i.
– Vi synes det har blitt et veldig bra skole- og kulturanlegg, avslutter Harald Arnesen i Oslobygg.
