På opprørets hedersliste

Opaform-prosjekt i Bergen nominert til Arkitekturopprørets hederspris. – Vi har noen sammenfallende perspektiver, sier Espen Folgerø.

Opaform har tegnet et familiehus på en liten parkeringsplass i Bergen sentrum. Arkitekturopprøret er fornøyd med arkitektarbeidet.

Foto: Arkitekturfoto v/Artishot

Mellom en sveitservilla og en lav mutbygård, på Nedre Nygård i Bergen, ligger Jonas Reins gate 11. Her har Opaform tegnet et bolighus til seks personer som nå er nominert til Arkitekturopprørets hederspris. Bolighuset er også nominert til Arkitektur- og byformingsprisen i Bergen.

Espen Folgerø, partner i Opaform, forteller til Arkitektur at han er glad for nominasjonene – også fra Arkitekturopprøret.

– Det føles bra å bli nominert. Som alle andre er vi glade for smiger og når det kommer fra Arkitekturopprøret ser vi noen sammenfallende interesser – også med dem. Det handler om å ønske en høyere krav på arkitekturen og forholde seg til at man i en by ikke bare tegner for én kunde, men også resten av omgivelsene, sier Folgerø.

En høflig nabo

I kategorien «hederspris» er Jonas Reins gate 11 nominert sammen med blant andre Røros bibliotek (ARC), Dronningens gate 31 i Kristiansand (Spiss Arkitektur & plan) og Eidsvoll Politistasjon (Neue Heimat).

Også Erling Okkenhaugs prosjekteringskontor Algrønn er nominert med et hus i Drøbak.

I beskrivelsen av Opaform-prosjektet heter det følgende: «I en sensitiv kulturhistorisk kontekst har byggherren og arkitekten sammen klart å skape en nesten perfekt overbevisende 20-tallsvilla, med noen få detaljer som skal peke i retning av vårt århundre. Den bærer preg av konseptuell tenkning, men utgjør fremdeles en høflig nabo til byggene omkring».

– Hva er med Jonas Reins gate 11 som appellerer til Arkitekturopprøret Folgerø?

– Det er et klassisk motiv. Vi tenker ikke først og fremst på dette som klassisk, men det handler mer om å passe inn i kontekstene huset står i. Som alltid leter vi etter hint i omgivelsene for å se hva vi kan legge til. I dette tilfelle måtte vi tilpasse oss et strøk av lave murbygårder fra begynnelsen av 1900-tallet og en sveitservilla fra 1800-tallet, som nærmeste nabo. Da er det naturlig at vi passer inn rytmen i fasade og inndeling. Det motivet som huset da skaper blir da noe Arkitekturopprøret også liker.

Jonas Reins gate 11 ligger på Nedre Nygård i Bergen sentrum.
Illustrasjon: Opaform
Snittmodell av Jonas Reins gate 11. Modellen viser blant annet viser de halve etasjene og den høye kjelleetasjen mot bakgård.
Foto: Opaform

Smalt hus på liten plass

Huset er bygget på en parkeringsplass for to biler. For å nok plass til en hel familie, måtte de bygge relativt høyt. Det arkitektoniske svaret på denne utfordringen ble å dele huset inn i seks halvetasjer. Mot gaten har huset en lav førsteetasje, mens det mot bakgård er én og en halv etasje høyde på kjellerarealet.

– Oppover i huset skaper de halve etasjene en kontakt mellom de som bor der, med sosiale soner, som skaper kontakt uten at de nødvendigvis er i samme rom. I tillegg slipper du et trappeløp i huset som kun blir transport. De halve trappene skaper en mye mer romlig bevegelse gjennom etasjene, forklarer arkitekten, som driver Opaform sammen med Marina Bauer.

Det legges opp til sosialt samkvem på kryss og tvers mellom trappene.
Foto: Arkitekturfoto v/Artishot

Makser ikke volumet

Folgerø har tidligere uttalt seg om prosjektet i Arkitektur. Den gangen snakket han også generelt om hvordan man lykkes med slike fortettingsprosjekter: «Jeg tror vi er enige om at vi som arkitekter ikke skal eksperimentere, verken i byen eller andre steder, og at tilføringen av arkitektur som er selvhevdende og ber om å bli forstått som nytenkende, ikke er interessant. Det er mye mer relevant å høste fra det folk før deg har gjort. At du blir en del av en tidsdybde i situasjonen, uten å ta over eller sette andre ting til side».

– Fortetting er ofte en utskjelt virksomhet i Arkitekturopprørets kretser. Hva er det som gjør at dere her lykkes?

– Vi bruker mye tid på å forstå konteksten og deretter legge til ting og teste mye. Der man ikke lykkes kan det virke som om det mangler mye på prossess. Ofte er det mye penger på spill, hvor man masker utnyttelsen i volum, deler det opp i gitte etasjehøyder. Da blir det ikke mer igjen til arkitekten enn å velge fasadematerialer og balkongdetaljering. Materialene velges da også ofte for å dempe størrelsen. I Jonas Reins gate 11 er heller materialvalgene med på understreke formen – da har vi funnet riktig volum, ikke makset det.

Espen Folgerø driver Opaform sammen med Marina Bauer.
Foto: Opaform

Sympatisk til opprøret

Av Arkitekturopprøret blir prosjektet beskrevet som «et eksempel på hvor langt det er mulig å strekke seg for arkitekter som ellers ikke tegner i historiske stilarter».

– Hva tenker dere om en slik beskrivelse?

– For oss handler det ikke om «å strekke seg», men mer om å finne hva som er riktig for prosjektets forutsetninger. Jeg vet heller ikke om vi noen sinne har tegnet «historiske stilarter.» Vi prøver alltid å tilføre tidsdybde og det håper jeg vi gjør her også.

– Hva tenker dere om Arkitekturopprøret?

– Vi har noen sammenfallende perspektiver. At de er med på å diskutere arkitektur i en urban kontekst, er veldig viktig. Samtidig oppleves det ikke alltid som det er en reell vilje til å diskutere. At det blir mer opprør og mindre reell diskusjon. Det er lett å være enig i mye av det de sier, og de har mye nyttig kritikk. Men den konstruktive oppfølgingen har man ikke funnet en god form på enda. Uten at det er bare Opprøret sitt ansvar.

Les mer om de nominerte til Arkitekturopprørets hederspris her.