Aktuelt / Arkitektur
Prisen for et godt hjem
– Det viktigste er ikke hvor billig du kan bygge, men hvor god investeringen er i et langsiktig perspektiv, sier bokaktuelle Ketil Moe.
– Det viktigste er ikke hvor billig du kan bygge, men hvor god investeringen er i et langsiktig perspektiv, sier bokaktuelle Ketil Moe.
– En god bolig er et begrep som endrer seg over tid, men er i bunn og grunn det som gir et bra grunnlag for å danne et hjem, sier Ketil Moe.
Foto: PrivatArkitektene Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe er ute med en ny bok om gode boliger, denne gang med en prislapp. De to har flere bøker om emnet på samvittigheten. I 2018 ga de ut boken «Hva er en god bolig?», en historisk beretning om hvordan den norske boligen er blitt som den er blitt, full av internasjonale forbilder og eksempler. Denne gang spør forfatterne om vi har råd til å øke boligstandarden i et hardt presset marked. Utbyggere argumenterer for å bygge flere småboliger fordi det er hva folk vil ha, men kjøper folk de minste boligene fordi de ønsker å bo trangt, eller fordi de ikke har råd til noe mer? I «Hva koster en god bolig?» (Fagbokforlaget) beskriver og illustrerer Martens og Moe viktige bo- og boligkvaliteter som grunnlag for en analyse av hva disse kvalitetene koster.
– En god bolig er et begrep som endrer seg over tid, men er i bunn og grunn det som gir et bra grunnlag for å danne et hjem. En god bolig i 1920 er ikke det samme som en god bolig i dag, men den bør være teknisk bra, ha en standard som varer over tid, være hensiktsmessig og må kunne brukes på flere måter, forteller Ketil Moe til Arkitektnytt.
Lys og rom
Forfatteren sier at en god bolig er et sted du kan ha gjennom flere faser i livet, et hjem som har hyggelige omgivelser med gode lysforhold og passende mange rom for familien. Høyaktuelle problemstillinger som hjemmekontor og bærekraftige løsninger, som få vurderte for ti år siden, viser at arkitekter og utbyggere må ta høyde for at boligene som bygges vil endre seg over årenes løp.
– Men slik er det kanskje ikke alltid i praksis?
– Nei, det er for eksempel et problem at leilighetene blir mindre og mindre. Minstestandarden for nye leiligheter i Oslo i dag er på 35 kvadratmeter, og det selges mange leiligheter ned mot 20 kvadratmeter. For 40 år siden tilsa Husbankens regler at en toromsleilighet skulle være på 50 til 55 kvadratmeter. Standarden på 35 kvadratmeter er også stadig under press for å gå enda lavere. Når man da betaler mer i forhold til inntekt, men får mindre plass, blir dette et stort problem som politikerne må ta opp. Og det er et godt grunnlag for å gjøre det, mener Moe.
– Ja, hva gjøres egentlig feil i boligbyggingen og -politikken i dag?
– I dag selges tomter til høystbydende, som så må betale markedspris for å få reist et bygg. Når vi sammenligner produksjonsprisen med salgsprisen, er forholdet grovt sett én til to. Det er mye fokus på å bygge billigere, men når vi nå kan dokumentere at forskjellen er så stor, er det noe som er galt. I prosessen er det ikke slik at en sitter igjen med alle pengene, det er mange munner å mette underveis i en byggeprosess, forteller Moe.
Arkitektene Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe er ute med en ny bok om gode boliger, denne gang med en prislapp.
Trange kår
Kvalitetsbegrepet har forfatterne delt opp i flere målestokker som alle påvirker boligprisen. Det snakkes om beliggenhet, skjønnhet og areal og holdbarhet. De to førstnevnte er vanskelige å tallfeste og kvantifisere, de vil alltid variere fra område til område og fra bolig til bolig. Forfatterne mener det er på utførelsen og arealet, som omhandler størrelse, møblerbarhet, dagslys, fasade og anvendelighet, at man kan måle boligkvalitetene. Få en baby, eller skaff et juletre, så rakner det hele!
– Vi ser dessverre stadig eksempler på færre og trangere rom som er vanskelige å møblere, lite gangareal, ingen boder, kjøkken i stuene tett inn på sofa og så videre, forteller Moe.
– Hva kan så arkitektene bidra med?
– Vi håper at boken kan bidra til innsikt og kunnskap om hva det koster å gjøre litt mer. Legger man på ti kvadratmeter i produksjonen, kommer man langt med 200 000 kroner. Det er ikke gitt at salgsprisen derfor må øke med det dobbelte. Dernest må man være oppmerksomme på endringene som skjer, på at planløsninger må følge utviklingen, kan hende en rolig plass for et arbeidsbord. Tredje punkt er at arkitektene må være offensive når det gjelder areal og tomteutnyttelse. Arkitektene kan bruke denne boken til en større økonomisk innsikt for å kunne argumentere for løsningene sin, men samtidig er det ikke et problem de kan løse alene, sier Moe, som legger til at «Hva koster en god bolig?» er spesifikt rettet mot arkitekter, utviklere, eiendomsmeglere og politikere.
– Vi ser stadig flere eksempler på boligkjøpere som forventer bærekraftige og miljøvennlige løsninger når de skal kjøpe nytt. Hvordan forene miljø og bærekraft med god og rimelig boligbygging?
- Fremfor å tilby stadig mindre boliger til dem som har minst betalingsevne, kan man vurdere en øvre grense for størrelse og byggekostnader. Det kan gi en bedre ressurssparing. Boliger skal stå og kunne brukes i minst hundre år. Det viktigste er ikke hvor billig du kan bygge, men hvor god investeringen er i dette langsiktige perspektivet. Hvordan kan boliger vedlikeholdes, oppgraderes og tilpasses endringer som vil eller kan komme? Betraktninger om boligkvalitet og -økonomi må vris denne veien, avslutter Ketil Moe.
