Aktuelt / Arkitektur
Reagerer på manglende Fehn-markering
Nasjonalmuseets store feiring av Sverre Fehn har uteblitt i jubileumsåret. Slående forskjellsbehandling av kunst og arkitektur, mener kunst- og arkitekturkritiker Kåre Bulie.
Sverre Fehn sammen med sine barnebarn og den gang seniorkurator Ulf Grønvold i paviljongen han selv tegnet, under åpningen av Nasjonalmuseet Arkitektur på Bankplassen i 2008. I disse dager er museumsbygningen stengt grunnet oppussing.
Foto: Odd IglebækHvorfor har ikke Nasjonalmuseet gjort større nummer av Sverre Fehn-jubileet? I en omtale av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslos jubileumsutstilling «Professor Sverre Fehn», bemerket Klassekampens Kåre Bulie tirsdag at det var iøynefallende at Nasjonalmuseet «ikke benyttet anledningen til å lage en større utstilling med landets i særklasse mest toneangivende formgiver».
Museet – som jo er et nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design, tross alt – nøyde seg med et seminar og en tegningsutstilling som varte én dag, bemerket Bulie.
Det gjorde at vi, Arkitektur, ble nysgjerrige, og vi bestemte oss for å høre med museet. Hvorfor har det ikke vært noen stor Fehn-utstilling, i anledning Pritzker-prisvinnerens 100-årsdag?
Bruker andre formater
– Nasjonalmuseet bruker andre format enn utstillinger for å markere jubileer, svarer Birgitte Sauge, koordinator for Team arkitektur ved Nasjonalmuseet.
Fehn-jubileet markeres med en serie arrangementer gjennom høsten, mange av disse sammen med AHO, understreker hun.
Arkivet etter Sverre Fehn befinner seg i dag i Nasjonalmuseet, med tegninger, modeller og et stort antall skissebøker, korrespondanse og annen arkivalia. I anledning 100-årsdagen ble utdrag herifra stilt ut i biblioteket på Nasjonalmuseet.
Materiale herfra ble også presentert på Fehns Villa Bødtker, under Oslo Open House, og på selve hundreårsdagen 14. august hadde museet et gratis seminar kombinert med en pop up-utstilling med Fehns urealiserte internasjonale arbeider, påpeker Sauge.
Rom 77 i det nye Nasjonalmuseet er viet Sverre Fehn og hans paviljonger i Venezia og Brussel.
Foto: Nasjonalmuseet/Frode LarsenArkitekturmuseet pusses opp
– Nasjonalmuseet – Arkitektur med Fehn-paviljongen hadde vært en naturlig ramme rundt dette, men siden bygget er stengt på grunn av oppussing, var ikke dette mulig, sier Sauge.
Det har også blitt fremhevet at Sverre Fehns tegnet en rekke møbler som en del av sine prosjekter: Venezia-stolen har blitt en del av innredningen i biblioteket på museet og i den anledningen ble det avholdt et arrangement med blant annet tidligere rektor og professor emeritus ved AHO, Per Olaf Fjeld, påpeker Sauge til slutt.
Kåre Bulie skriver om kunst og arkitektur i blant annet Klassekampen.
Foto: privatMener arkitekturen forskjellsbehandles
Kåre Bulie er imidlertid ikke imponert over Sauges respons.
– Det er verdt å minne om hvilken storstilt utstilling og feiring Nasjonalmuseet bidro til i forbindelse med 150-årsjubileet for Edvard Munchs fødsel i 2013. Fehn er ikke i nærheten av Munchs kjendisstatus, så klart, men er likevel malerens nærmeste parallell i den norske arkitekturens verden.
Den slående forskjellsbehandlingen er nærliggende å lese som et utsagn om forholdet mellom billedkunsten og arkitekturen og om kunstartenes ulike status og institusjonelle synlighet – ikke minst på Nasjonalmuseet, mener Bulie.
– Hvis jubilanten Munch hadde måttet nøye seg med plass på biblioteket, tipper jeg at reaksjonene ikke hadde latt vente på seg.
