Aktuelt / Arkitektur
Samler arkitekturhistorikere
De ulike forskningsmiljøene innen arkitekturhistorie er spredd. Espen Johnsen ved UiO samler dem til konferanse.
Fantes det en sosialdemokratisk arkitektur? Og hvordan stod det til med forholdet mellom arkitektur og politikk i årene fra 1935 til 1950?
Dette er noen av spørsmålene som skal utforskes på UiO denne uka, på et seminar som presenterer nylig avsluttede og pågående forskning utført av, eller relatert til det arkitekturhistoriske fagmiljøet i Norge.
Fra vannkraft til Sápmi
Espen Johnsen, professor i kunsthistorie ved Universitet i Oslo, har de siste 10-15 årene arrangert seminarer som har samlet det norske arkitekturhistoriske fagmiljøet.
Der disse seminarene tidligere har konsentrert seg om særlig etterkrigsmodernismen, har de i senere år blitt åpnet mer opp, for å samle miljøet i større grad.
– Disse forskningsmiljøene er litt spredt, og det er sjelden de møtes. Dette er en god anledning til å bli klar over hverandres prosjekter og resultater, sier Johnsen.
Denne gangen er det forskere fra Nasjonalmuseet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, NMBU og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo som er representert.
– Vi skulle gjerne hatt med flere institusjoner, deriblant fra Universitetet i Tromsø og NTNU. Det får bli en annen gang, sier professoren.
Utenlandske nettverk
Årets seminar favner bredt, med tittelen «Norsk arkitektur og arkitektonisk kultur 1880-1980». Det blir presentert arbeider om samisk arkitektur, sosialdemokratisk arkitektur, vannkraftverk, krematorier og ekteparet Selmer.
Blant arbeidene som presenteres er det både nylig avlagte og pågående PHD-prosjekter, samt nye masteroppgaver i kunsthistorie.
Ønsket er å avspeile bredden som har vært i den arkitekturhistorie forskningen de siste årene.
Arkitektur og samfunn
De senere årene har relasjonen mellom arkitektur og politikk vært aktualisert, blant annet ved Anne-Kristine Kronborgs avhandling om arkitektur og politikk 1935-1950, og Martin Braathens avhandling om Åpen form og den marxist-leninistiske arkitekturdebatten rundt 1970.
Også forholdet mellom arkitektur og samfunn relatert til sosiale og politiske reformer blir diskutert på seminaret.
– Forskningsmiljøene har gjerne sine egne nettverk, blant annet i utlandet. Det gjør at man ikke nødvendigvis møtes i norsk sammenheng. Å møtes jevnlig er en viktig drivkraft for disse seminarene, sier Johnsen.
Les mer om seminaret på Universitetet i Oslos nettsider.