Selger Wenche Selmers eget hus

Beskjedne dimensjoner

Elisabeth Tostrup, som har skrevet bok om Wenche Selmers arkitektur, forteller om hva det er som gjør huset så spesielt.

– Det er et lite og tilsynelatende enkelt hus, men det er mange detaljer som gjør at man får veldig mye ut av lite. Den gangen var det jo også veldig moderne, med varme i gulvet og store glasskyvedører. Den synlige konstruksjonen utgjør et slags ornamentalt, forskjønnende element, sier Tostrup, som er professor emerita ved AHO og som har skrevet boka «Wenche Selmer. Omtankens arkitektur – en biografi».

– Jeg håper jo at de som kjøper det har sans for huset. Ettersom det er såpass beskjedne dimensjoner er det fort gjort å komme med masse moderne utstyr som bare roter til det hele, sier Tostrup.

– Kan ikke legge føringer

Huset står på Byantikvarens gule liste, og er vernet. «Bolig og hage er inkludert i Byantikvarens fredningsstrategi og er dermed tilskrevet nasjonal kulturminneverdi», heter det hos Byantikvaren.

– Det man er redd for er jo at noen kjøper og river huset og bare beregner den boten de får inn i hva de får igjen for å bygge ut tomten. Det er jo et lite hus, så det ville vært mye å tjene på å bygge mange hus i rekke her, sier Selmer.

Det er de to sønnene til hennes bror som har arvet huset og nå selger det.

– Det var veldig vanskelig å bestemme seg for å selge, også fordi det er så vanskelig å verdivurdere, sier Sven Collett, Wenche Selmers barnebarn.

– Dere håper at huset skal bli bevart og videreført. Samtidig, når man selger så vil man jo ha så mye penger som mulig, og da er det fort pengene som rår. Kommer dere til å selge til hvem som helst?

– Det er et smertefullt spørsmål som vi har måttet ta internt selvfølgelig. Vi selger nok dessverre til sist til høystbydende, da det vel er vanskelig å legge føringer for hva neste eier gjør uansett, sier Collett.

Tegnet tilbygg

Da Wenche Selmer lå for døden, og sønnen Espen Collett skulle arve huset, visste arkitekten at han kom til å trenge mer plass.

– Hun ville ikke at hvem som helst skulle komme og tukle med huset, og sa at det fantes to av hennes elever som hun mente hun kunne stole på. En av dem var Jan Olav Jensen, forteller Collett.

Jensen & Skodvin tegnet først et ærbødig forslag som forlenget huset i samme stil. Det ble imidlertid ikke godkjent: Byantikvaren ville ha noe som kontrasterte mer med det opprinnelige huset, og arkitektene tegnet et nytt forslag, på tvers av den opprinnelige delen, og med blant annet to etasjer, en buet vegg, og mosegrodd betong. Tilbygget ble imidlertid aldri realisert.

Å tegne tilbygg til Selmers hus var en ærefull oppgave for Jensen, som setter huset høyt.

– Arkitekturen hennes kjennetegnes av en dyp respekt for det regionale, og preges av sentrale idealer fra folkearkitekturen, som nøkternhet og tilpasning til landskap. Samtidig er Trosterudstien åpenbart et moderne hus, hun har med seg erkjennelsene fra modernismen. Det ser man særlig i planene hennes, du finner for eksempel lite korridorer i hennes hus, og det er ikke alltid lett å få til, sier Jensen.

Åpne og tilgjengeliggjøre?

Da en annen ikonisk enebolig, Sverre Fehns Villa Holme, ble solgt i høst, prøvde en gjeng arkitekter å stable på beina en stiftelse som kunne kjøpe huset, for å tilgjengeliggjøre det for kunstnere og arkitekturinteresserte, i stedet for å la det forsvinne på private hender. Kunne noe sånt vært aktuelt også for Trosterudstien 1?

– Det er mange boliger fra modernismen som har endt opp som museer: Det er jo fint at mange kan komme inn i slike hus, men hvis viktige boliger fortsatt blir brukt som boliger tenker jeg det er noe veldig vakkert ved det. Jeg tror dette huset kan fungere fint. Det verste ville vært om noen kjøpte det, rev det og bygde fire kasser, sier Jan Olav Jensen.

Når vi snakker med Tostrup, og nevner muligheten for å tilgjengeliggjøre huset for allmennheten, befinner hun seg tilfeldigvis i Jørn Utzons ikoniske Can Lis på Mallorca.

– Det er jo nettopp et hus overtatt av en stiftelse som leier det delvis ut som feriested, og delvis låner det bort til person som har et eller annet prosjekt tilknyttet den danske arkitekturscenen, som kan få bo her et par uker av gangen. Det fungerer visst bra her.

Can Lis på Gråkammen?

Can Lis er tilknyttet organisasjonen Iconic Houses, i likhet med blant annet Arne Korsmos Villa Stenersen, et norsk eksempel på en moderne enebolig som har blitt bevart og tilgjengeliggjort. Det kan det imidlertid også være utfordringer ved, mener Tostrup.

– Skal man bevare et hus på den måten må det settes av nok penger til vedlikehold og driftsutgifter. Jeg vet ikke hvem i Norge som kunne tatt på seg noe sånt for Trosterudstien 1, sier hun.

Til sammenlikning leies Utzons Can Lis ut for 35.000 kroner i uka.

– Men det er jo på Mallorca, et attraktivt feriested, så det er ikke så lett å sammenligne.

Elisabeth Selmer mener at huset i Trosterudstien ville egnet seg særlig godt for å åpnes og tilgjengeliggjøres.

– Tenk deg om arkitektstudenter kunne få bo her på omgang, én uke av gangen, det hadde vært innmari flott. Moren min tok alltid med seg studentene hit, og mente at dette var et veldig godt hus for å lære om konstruksjon og arkitektur. Men noen vil måtte ha penger nok, og må vedlikeholde.

Wenche Selmers hus legges ut for salg i helgen.