Sluttet å tegne skoler og sykehjem – begynte å tegne lutter

– Men Norge er vel ikke kjent for en utpreget lutt-tradisjon?

– Nei, lutt ble bare spilt i Norge av italienske og tyske musikere som Kong Kristian 4 hentet hit. Jeg er den eneste som bygger lutt i Norge. Men det er store overlapp i instrumenttradisjoner, og mye likhet mellom lutten og langeleik og hardingfele. Det er en sterk håndverkstradisjon, som er basert på musikken og klangen. Klang er et estetisk premiss for musikken, og jeg er mye mer opptatt av det enn av hvordan instrumentet ser ut. Jeg spiller selv, tester klangen og går tilbake og justerer for å endre den.

– Hvem bygger du til?

–  Jeg bygger til bestemte musikere jeg kjenner, og vet hvordan de spiller og tenker. Blant annet har jeg bygget en lutt til en konkret cd-innspilling i Verona, til lutenisten Jadran Duncumb. Jeg bygger også eldre gitartyper, og får bestillinger fra Sverige, Japan og Tyskland. Til nå har jeg laget 53 instrumenter.

– Hva består en lutt av?

– Den består av hals og kropp akkurat som en gitar eller fiolin. Men den veier kun rundt 600 gram. Det er et fascinerende lett og spinkelt instrument. Det er så tynt at det er på randen av selvdestruksjon, like før kollaps. Jeg syns det er noe veldig vakkert over det. Lutten har elleve strenger, tynne strenger laget av tarm, som ligger i fem par samt én lys toppstreng.

– Hvordan lager man en lutt?

– Alle materialene kan finnes i Norge. Jeg bruker en del treverk, og det beste er fra grantrær som vokser høyt oppe i nordvendte fjellsider. For litt siden gikk jeg rundt i Klæbu med en biolog og hørte på trær. Vi var 20 stykker som diskuterte hvilken av granene vi skulle felle. Da banker man på treet med øksen for å høre lyden. Det er en litt annen måte å tenke på. Du lærer om voksested og genetikk. 

– Og da går du der sammen med andre instrumentmakere?

– Ja, noen av de som er med på slike utvelgelser er toppmusikere, som deltar i landskappleiken. Det er flere av dem som også bygger feler. Hardingfelemakerne i Norge ligger helt i topp når det gjelder kunnskapen om å velge seg det rette treet. I Norge kan du ikke gå inn i en butikk og kjøpe materialene. Du må velge deg et tre. Det er litt typisk norsk, for i for eksempel Sveits kan du enkelt velge deg noe over disken i butikk også. Det er helt opplagt at de gamle instrumentmakerne var kunstnere, selv om det kanskje ikke er like høyt verdsatt som andre kunstformer, gjennom stipender og lignende ordninger.

– Hvor mye treverk trenger man for å lage en lutt?

– Man starter med ca. 1200 gram. Du høvler og limer til det er ca. 600 gram igjen når den er ferdig. Å lage en lutt tar mellom 100 og 200 timer.

– Er det noen likheter mellom å tegne et hus og et instrument?

– Jeg har veldig mye fordeler av alt jeg lærte på NTH om fysikk, kunsthistorie og arkitekturhistorie. Også er vel prosessen litt lik, for jeg tegner instrumentene, og kan forstå mekanikken og statikken i det. Det er en fordel å ha en sans for linjer, en visuell dømmekraft, å kunne se når noe er fint. Jeg var så heldig å ha Shigeru Ban på besøk i mitt verksted i sommer. Det ble en interessant samtale om treets fantastiske muligheter, skallkonstruksjoner, rom og akustikk. Som arkitekt har jeg nok også en helt annen tilnærming enn andre instrumentmakere, for de gjør det lærerne fortalte dem. Mens arkitektutdannelsen gjør deg i stand til å tenke prosessuelt og konseptuelt, og til å realisere visjoner og ideer – enten det er snakk om et hus eller en lutt.