Solstad-bok om byens plass i litteraturen

– At han ikke hadde vært i Kongsberg var et sjokk. Da måtte jeg i hvert fall intervjue ham. Både fordi det var et sjeldent spennende utgangspunkt for en samtale, men også fordi jeg da begynte å lure på hvordan han klarte å fremkalle disse byene i litteraturen, forklarer Ahlgren til Arkitektur. 

Arkitekter og litteratur

Dag Solstad er en av Norges mest anerkjente forfattere og forfatterskapet er hyppig omtalt og forsket på. Ifølge Ahlgren er det imidlertid oftest politikken, eller kanskje religionen, i romanene hans som omtales – ikke hans bruk av byen og arkitekturen. 

– Byene Solstad omtaler er viktige for handlingen i romanene. Like viktig som de er i litteraturen til Marcel Proust og Thomas Mann. Jeg ønsket derfor å utforske dette videre og endte opp med to intervjusesjoner på rundt fire timer hver, hjemme hos Solstad på Skillebekk. 

– Hva er Solstads forhold til byer og arkitektur? 

– Jeg har fått inntrykk av at det er noe som opptar ham – veldig. Det er spennende å oppdage elementer i romanene hans som kan minne sterkt om teori fra bysosiologien, slik vi kjenner fra for eksempel Walter Benjamin, Ebenezer Howard og Jane Jacobs. Han skriver om konkrete ting som infrastruktur, men også hvordan «selvet» opplever byen empirisk og psykologisk. Den kombinasjonen er veldig relevant for studier av arkitektur. Psykologer for eksempel, er ofte opptatt av å bruke romanen som et sted for økt innsikt i faget sitt, men jeg vet ikke om arkitekter er like flinke til å gjøre det samme. 

Mennesket og byene

Av bøker preget av byvandring og arkitektur trekker Ahlgren frem beskrivelser av Berlin, Lillehammer og Sandefjord i «16.07.41», Oslo i «T.Singer» og Arendal i «Sleng på byen» en samling av Solstads petiter fra han var journalist i Tiden sommerhalvåret 1962.

For mange Solstad-lesere er kanskje den mest eksplisitte arkitekturromanen imidlertid «Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige». Her møter vi arkitekt og plansjef i Obos, Arne Gunnar Larsen, som «bebor sitt eget verk på Romsås».

– Hele veien spiller byenes påvirkning på mennesket, karakterenes liv sammen og alene, og hvordan vi generelt sett konstruerer tilværelsen i en bykontekst, en sentral rolle i Solstads romaner.

Ahlgren forteller at romanene begynner ofte med en hovedperson i en eller annen form for livskrise. Kanskje topper deg seg fullstendig i midten av et veikryss på St.Hanshaugen eller Bislett. Deretter følger gjerne en flukt fra byen og møtet med en ny by.

– Det besettende med å lese Solstads romaner, synes jeg, er at leseren nettopp får bli med på karakterens dypt personlige utforskning av sitt nye «jeg» i det uvante universet, forklarer Ahlgren.

Tingen slik den er og slik tingen ser ut for oss

For å forklare hvorfor boken «Solstad og byen» er relevant for arkitekter, lener Ahlgren seg på en av Immanuel Kants teorier. Hun skriver i etterordet at «byen henger sammen i et slags forhold mellom das Ding für mich und das Ding an sich». 

«Tingen slik den er og slik tingen ser ut for oss» handler, ifølge Ahlgren, om forskjellen mellom det faktiske som skjer og vår oppfattelse basert på erfaringer vi gjør oss.

– Solstad beskriver byen som en faktisk by med sine gatenettverk, togstasjoner, butikker og monumenter, men han beskriver også de sterke empiriske følelsene til flanøren. Dette er svært likt sånn arkitekter jobber. Vi forholder oss til de objektive sannhetene, men like store deler av yrket er å forestille hvordan faktiske mennesker skal leve i eller oppleve rommene vi tegner. Jeg synes behandlingen av denne balansen, gjennom handling, språk og form, og naturligvis i andre temaer enn kun byen, gjør Solstad som forfatter helt uforlignelig.

«Solstad og byen» av Pernille Boye Ahlgren er nylig gitt ut på forlaget Arkitektfaglig presse.