Står det en glemt Henrik Bull-paviljong i en bakgård på Frogner?

En oppdagelse

Det har alltid vært sagt at det kommer fra jubileumsutstillingen, påpeker Sørbø, som har vært styreleder her i 15 år. Og selv om han alltid har lurt litt på dette, har han ikke før nå tatt seg bryet med å sjekke det ut. 

Da Sørbø likevel skulle finne ut hvordan de skulle pusse opp i kjelleren, tok han kontakt med Murbyen Oslo, en institusjon som tar vare på gamle murgårder, og tok med, for moro skyld, noen bilder av «tempelet».

Rådgiveren og arkitekten han møtte der, slo opp øynene, forteller Sørbø:

– «Dette er bevaringsverdig», sa han.

Etter å ha saumfart ulike arkiver, kom Sørbø til slutt over et bilde fra jubileumsutstillingen, av Sam Eyde-paviljongen, som den het, paviljongen til Norsk Hydro, som lå rett foran utstillingens store industribygg.

Sørbø kjente umiddelbart igjen søylene.

– Så har jeg lurt fælt på hvordan det kan ha havnet her. Det er rett og slett en oppdagelse ingen har gjort før.

Kulturvandring?

Ideen til Sørbø er at det skal bli fullt restaurert og mulig å gå inn i. 

– Kanskje man kan ha bilder, dokumentasjon fra jubileumsutstillingen, kanskje et minigalleri? Det å komme inn i denne bakgården sier masse om byen og Frogner, disse husene har masse historie. Kanskje man kan ha kulturvandringer, sånne ting. Boder får vi ha et annet sted, sier styrelederen.

Gode sjanser

– Hvis man er interessert i norsk arkitektur fra det tidlige 20. århundret, står man overfor den paradoksale situasjonen at den største satsningen på arkitektur fra den perioden ikke lenger eksisterer fordi det var en utstilling, sier forfatter og medieprofessor Espen Ytreberg.

Ved 100-årsjubileet for jubileumsutstillingen i Kristiania skrev han boka «En forsvunnet by. Jubileumsutstillingen på Frogner 1914», om det han kaller en av de største hendelsene i moderne norsk historie.

Ytreberg får innimellom henvendelser fra folk som forteller om bygninger og av og til gjenstander som står forskjellige steder rundt i Oslo og det sentrale østlandsområdet, og som de lurer på om kan være fra jubileumsutstillingen. 

– Det korte svaret, er at det kan man nesten automatisk gå ut fra at det er gode sjanser for, forteller Ytreberg.

By og utstilling utviklet samtidig

Utstillingen bestod av en enormt omfattende bygningsmasse, påpeker han.

– Det dreier seg om noe tilsvarende en hel bydel, som skulle realiseres, altså demonteres og i så stor grad som mulig, selges. 

Hvis man går langs Kirkeveien, i de områdene nærmest Frognerparken, så finner man imidlertid mye av den samme arkitekturen, påpeker Ytrerberg. Utstillingen var nemlig koordinert med utbyggingen av byen.

– Store deler av byen ble til i samme byplangrep som jubileumsutstillingen. Før dette var det jo bare jorder her, bortsett fra Frogner hovedgård, som jo lå der fra før, og ble en gammel øy i en ny bydel.

Det stod rundt 330 større og mindre hus på utstillingsområdet som omtrent tilsvarer dagens Frognerparken, samt et større område nede ved Frognerkilen.

Det største bygget var 50 meter høyt, mens andre, mindre hus var utstilt i salgsøyemed.

– Det er antakelig en del av disse mindre husene som privatpersoner har sikret seg og gjort om til boliger eller satt opp i hagen, mener Ytreberg.

Midlertidig jugend

Arkitekt Henrik Bull er kjent for en rekke viktige bygninger fra rundt forrige århundreskifte: Nationaltheatret, Historisk museum og regjeringsbygningen (nå Finansdepartementet).

I tillegg var han blant arkitektene som restaurerte Nidarosdomen. 

Under jubileumsutstillingen var Bull bygningssjef, etter å ha vunnet en arkitektkonkurranse utlyst i 1911, sammen med Adolf Jensen og Rudolf Emanuel Jacobsen.

De to sistnevntes arkitektur var mer tradisjonell og inspirert av eldre trearkitektur, av typen man finner på Folkemuseet. Henrik Bulls bidrag var mer moderne, hvitkalket og nærmere jugendstil, som han også ellers er kjent for.

Største samling nordmenn noensinne

Ettersom det var en utstilling, var også mye satt opp med foreløpige materialer og uten infrastrukturen til varige bygg.

– Egentlig er det selve formasjonen i landskapet som er det tydeligste sporet etter utstillingen. Landskapet ble planert og Frognerdammene fikk sitt nåværende utseendet. Det eneste som eksisterer etter jubileet i parken er broen og fundamentene, samt hovedinngangen, portalen i stein og metall.

Tradisjonen med store utstillinger var på dette tidspunktet 60-70 år gammel, men Jubileumsutstillingen i 1914 var den største fysiske samlingen mennesker i Norge noensinne.

– Det var 1,5 millioner mennesker som besøkte utstillingen, på et tidspunkt da det fantes 2,3 millioner mennesker i Norge, forteller Ytreberg.

Viste fram industrien

Jubileumsutstillingen kom i stand på initiativ fra Torolf Prytz, norsk arkitekt, politiker, gullsmed og innehaver av det da kjente juvelerfirmaet J. Tostrup i Oslo.

Han hadde erfaring fra de store verdensutstillingene i Paris og Chicago, og var også formann i Oslo Håndverks- og Industriforening. 

Tanken var opprinnelig at utstillingen skulle handle om industri og håndverk, og at den skulle være nordisk. Men for å få med seg politikerne og staten på laget siktet man seg i stedet inn mot 1914 og 100-årsjubileet for grunnloven. Man brukte de store verdensutstillingene som ideal, der et totalbilde av aktiviteten i samfunnet stod utstilt – ikke bare næringer av alle slag, men også kulturen og kunsten i full bredde, skriver Ytreberg i boken sin.

Industriavdelingen var imidlertid den største og mest dominerende, og befant seg i enden av den broa som står der den dag i dag. Og det er altså rett foran den store industrihallen at Norsk Hydros paviljong – som Sørbø mener han nå har restene av i bakgården – stod.

Penger fra Kulturminnefondet

På 1970-tallet ble åpningen mellom søylene murt igjen, forklarer Sørbø, som har lest og lett seg gjennom gamle styrepapirer.

Den gamle paviljongen hadde begynt å gå i stykker, og man var redd for at det skulle rase i hodet på ungene.

– Men du ser relieffet etter den opprinnelige arken som var på taket, sier Sørbø, mens han peker og forklarer. 

Nå har Kulturminnefondet gitt 90 000 til restaurering og tilbakeføring av det lille huset. Norsk Hydro har også meldt sin interesse, sier Sørbø.

Rett etter påske var også Byantikvaren på befaring, men de har foreløpig ikke fått undersøkt saken i detalj. De kan derfor foreløpig ikke bekrefte at bygningen er bevaringsverdig, eller om den er tegnet av Henrik Bull.