Sundts premie til Ambassaden

– En enorm vilje 

Bygget er opprinnelig tegnet av finsk-amerikanske Eero Saarinen (1910-1961) og sto ferdig som USAs ambassade i 1959. Fra jurybegrunnelsen heter det blant annet følgende:

«Lundhagem og Atelier Oslo har vist ekstraordinær forståelse for konsept og fortolkning, og en imponerende evne til gjennomføring. På samme måte som Saarinen har gitt sitt markante bidrag til Oslos arkitektur har også arkitektene for dagens tiltak vist forbilledlighet på sjeldent høyt nivå». 

– En viktig del av prisen er å kommentere Saarinens innsats. Bygget var ikke inne på listen fra den gangen og kvaliteten har vært litt i limbo på grunn av amerikanernes håndtering av verket opp gjennom årene. Sånn sett har nye eiere og arkitekter vist en enorm vilje og interesse for å hente frem igjen Saarinens kvalitet, sier Helland.  

– Så det er også en pris til Saarinen?  

– Jeg vil ikke trekke det så langt for ifølge statuttene skal bygget være ferdigstilt i 2022-23. Likevel understreker vi gjerne de store kvalitetene som ligger i bunn her når dagens prosjekt premieres. 

Et bygg reddet fra limbo 

At den arkitektoniske kvaliteten lenge har vært «i limbo» for ambassadebygningen begrunner Helland både med sikkerhetsnivået som gradvis økte på 2000-tallet, men også at arkitekturen fra 1959 generelt har fått en tøff behandling.  

– Det var en nedbryting av Saarinens opprinnelige verk over tid. Litt av oppgaven til arkitektene var derfor å rense vekk alt irrelevant som var kommet til underveis og bringe tilbake originale løsninger. De klarte til og med å få realisert noen karakteristiske trappetrinn i kaffebaren på hjørnet som de fant dokumentert i Saarinenes tegninger, men som sannsyligvis pragmatisk aldri fikk sin realisering. Det viser noe av forskningstrangen og seriøsiteten i dette rehabiliteringsprosjektet.  

– Rehabiliteringsprosjektene Sentralen og Pressens hus har tidligere fått denne prisen. Nå altså Ambassaden. Er det ikke på tide med et nytt hus?  

– Det har vært en lang rekke med nye hus før de du nevner. Det er derfor helt greit at vi noen ganger kjører frem et rehabiliteringsprosjekt. Jeg tror ikke det skal signalisere at vi bare er inne i den løypen. Samtidig vil transformasjoner av eksisterende bygg være mye av det som gjøres fremover i vår bransje. Sånn sett er ikke det noe problematisk, men mer en naturlig trend som også viser utbyggere og utviklere hvordan dette kan gjøres på en forbilledlig måte.  

Et Firenze-palass 

Ambassaden vant i 2024 også Oslo bys arkitekturpris og var også kandidat til Betongtavlen samme år. Kan det bli for mange priser til ett bygg?  

– Det er blant tingene vi har diskutert, men for oss handlet det til slutt om å heve oss over en slik enkel argumentrekke. Sundts premie har en så prominent rolle og bør inneholde de viktigste prosjektene i Oslos arkitekturhistorie. Da spiller det veldig liten rolle at det har fått andre priser, sier Helland og supplerer med at bygget er så unikt at det kan betraktes som en «én gang i livet»-situasjon for en Sundt-komiteen.  

– Her snakker vi om en virkelig høy prioritering og stor satsing. Det handler også om å ta også modernismeprosjektene våre seriøst ved rehabilitering og transformasjon. I en tid hvor det er skvalder og tvil om modernismen var et godt arkitektonisk svar, viser dette bygget at det finnes solide eksempler fra denne perioden som vi må ta vare på og feire. Saarinens prosjekt er så unikt at det nesten kan sees på som et Firenze-palass fra modernismen. 

Føler seg privilegerte  

Prisen ble offentliggjort under OAFs programlansering i Arkitektenes hus torsdag kveld. Kandidater til årets pris er hentet fra ferdigstilte bygg fra perioden 2022-23, og juryen beskriver arbeidet med å plukke ut vinneren som svært givende.  

Først gjennomgås alle kandidatene i en grovsortering, før tre prosjekter ble valgt ut til en finalerunde med arkitektbefaringer og nye fagdiskusjoner.  

– Ofte blir debattene om arkitektur konsentrert rundt hva som ikke er bra, men det er også veldig mye bra som bygges med høy innsats av arkitektene. Vi føler oss som privilegerte som får lov å diskutere og vurdere arkitektonisk kvalitet og dykke ned i samtidsarkitekturen, sier Helland.

Foruten Helland har juryen bestått av Henriette Salvesen, Gro Bonesmo og Helga Feiring. Nils Ole Bae Brandtzæg i Atelier Oslo var opprinnelig med i juryen, men ble erklært inhabil på grunn av Ambassaden og erstattet.

Sundts premie er en forkortet betegnelse på «Grosserer Harald Sundts Legat til privatbygninger i Oslo». Prisen deles ut annet hvert år Oslo arkitektforening, første gang i 1908.