Aktuelt / Arkitektur
Tabu i arkitekturhistorien
Njål Eides mye omtalte modulbygg fra 1978 vekket debatt om bevaring av oljealderens arkitektur. Studio Batna inviterer til paneldebatt om veien videre.
Njål Eides mye omtalte modulbygg fra 1978 vekket debatt om bevaring av oljealderens arkitektur. Studio Batna inviterer til paneldebatt om veien videre.
Slik så kontorbygningen ut før den ble demontert. For øyeblikket ligger den lagret, men skal etter planen settes opp i Hessdalen, Trøndelag.
Foto: Tora Lie BrunborgI vår ble den ufo-lignende kontorbygningen til Njål Eide (1931-2016) lagt ut på finn.no under kategorien «gis bort». Bærum-bygget ble tilslutt kjøpt av utviklere i ufobygden Hessdalen, Trøndelag, men skapte samtidig en debatt om vern av bygninger fra det som kan omtales som oljealderen i norsk arkitekturhistorie.
Arkitektkontoret Studio Batna arrangerer mandag 25. september panelsamtalen «Oljearkitektur eller Uidentifisert Flygende Objekt». Her stilles spørsmålet: «Hvordan forvalter vi nyere arkitekturarv i dag og hvem sørger for å ta vare på bygningene?» Studio Batnas arbeid med huset springer ut av AHO-oppgaven til Batnas egen Tora Lie Brunborg: «Mobile Heritage: Preserving Architecture on the Move».
– Dette er historien om et litt merkelig bygg som har gått fra å være en arkitekturhistorisk anonymitet til å bli en celebritet. Dette har blant annet skjedd gjennom en diplomoppgave og arbeidet til et ungt, nyoppstartet arkitektkontor. Det er ikke uten betydning for denne saken. Det viser at kulturminneverdier skapes ved at vi snakker om dem, sier Erik Langdalen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), som er en av deltagerne i panelsamtalen.
Utfordrer vernedebatten
Panelsamtalen arrangeres av Studio Batna i samarbeid med Nasjonalmuseet og Oslo arkitektforening.
I tillegg til Langdalen kommer riksantikvar Hanna Geiran og Joakim Skajaa fra Nasjonalmuseet.
– Siden denne rare bygningen utfordrer hva vi er vant til å forstå som kulturminner, er det interessant at både riksantikvaren og Nasjonalmuseet stiller opp i mandagens samtale. Eide-bygget utfordrer tradisjonell vernepraksis blant annet ved at det er et flyttbart modulbygg og unnfanget innenfor et særegen paradigme der ideen om bygget kanskje er vel så viktig som utformingen av det. Bygget har utskiftbare deler, kan masseproduseres og får en platina vi normalt er ikke vant til og er velegnet som utgangspunkt til å diskutere hvordan nyere arkitektur skal tas vares på, sier Langdalen.
Erik Fenstad Langdalen er professor og instituttleder ved Institutt for form, teori og historie, AHO.
Foto: Arkitektur- og designhøgskolen i OsloTabu i arkitekturhistorien
AHO-professoren har ansvar for skolens bygningsarv-program og underviser «eksperimentelle masterkurs» innen vern og gjenbruk av arkitektur fra «nyere fortid» – deriblant etterkrigsarkitektur, betongbyggeri og masseproduksjon. Han mener Eides bygg også utfordrer et tabu i arkitekturhistorien.
– Eide var arkitekt for både cruise- og oljeindustrien. Begge bransjene er litt tabu å snakke om og inneholder historier som i liten grad er omhandlet i arkitekturhistorien. Dette lille bygget er dermed en fantastisk prisme å se denne delen av arkitekturhistorien gjennom og kan brukes til å tenke nytt rundt denne type kulturminner – hvordan disse eldes og skal forvaltes.
– Hva tenker du om at Studio Batna engasjerer seg i disse spørsmålene?
– Det er virkelig helt fantastisk, og de gjør dette helt uten oppdragsgivere og prosjektmidler. At det i en flora av arkitekter er noen som tør å bruke tid på dette, er forbilledlig. De kommer også fra en generasjon arkitekter som tar et større samfunnsansvar, enn kun å tegne hus. Denne generasjonen skriver, kuraterer utstillinger og arrangerer folkemøter, og de er interesserte i historien. Dette medfører også utvikling av faget på et område samfunnet trenger.
Panelsamtalen arrangeres i Arkitektenes hus mandag 25. september klokken 18.00. Les mer om samtalen her.
