Tegner futuristisk i Saudi-Arabia

Konfidensialitetsklausul

Men altså ikke nordmannen Haffner. Han bekrefter overfor Arkitektnytt at kontoret har arbeidet med konseptet «The Line», den 170 kilometer lange, 500 meter høye og 200 meter brede byen gjennom ørkenen, som er blant de mest spektakulære delene av Neom-prosjektet.

Grunnet en konfidensialitetsklausul i kontrakten kan Haffner ikke gå i detalj rundt hvilke delprosjekter det gjelder. Men han forteller gjerne mer om hvorfor de har valgt å arbeide med det futuristiske prosjektet i totalitære Saudi-Arabia.

– Dette prosjektet representerer et forsøk på å finne en ny måte å bo og leve på. Det er en ganske gjennomgripende idé om hvordan man skal se for en fremtid i det klimaet, og i et land som går gjennom en veldig stor transformasjon med en voldsom befolkningsvekst og stor ung befolkning, sier Haffner til Arkitektnytt.

– Enormt effektiviseringspotensial

Oppgaven er intet mindre enn å tenke urbanitet på nytt, mener han.

– Det er jo ikke så ofte det skjer, hvis man ser på historiske referanser, at man bygger opp helt nye typer samfunn. Det er snakk om nærmest et land i seg selv, som skal befolkes med 10 millioner mennesker over tid. Når man ser på hvor lite fotavtrykk det skal ha i landskapet, så er det bakteppet med alle de behovene for innovasjon det gir interessant for oss.

Neoms ambisjoner for nye automatiserte løsninger vil gjøre at man kan bygge veldig annerledes enn vi er vant til i dag, mener Haffner, og påpeker at bærekraftsambisjonene er sentrale i prosjektet.

– Byggebransjen forurenser enormt, og trenger store, strukturelle endringer. Et prosjekt som er så stort og ambisiøst som dette har mulighet til å redefinere og lage nye spilleregler fordi skalaen er så stor.

I et samfunn som planlegges på nytt fra bunnen er det enormt potensial for effektivisering, understreker Haffner. Man kan tenke ressursbesparing, energieffektivt og standardelementer i alle ledd. Fastlåste løsninger i våre byer kan man endre når man begynner med blanke ark.

Totalitært regime

«Arkitekter som jobber med megaprosjektet Neom i Saudi-Arabia må bestemme seg for om de er fornøyd med å bidra til en økologisk og moralsk katastrofe», skrev Adam Greenfield, forfatter, urbanist og arkitekturspaltist i The Guardian, i en kommentar på nettstedet Dezeen i høst.

Denne uken gikk arkitekt og professor Harald N. Røstvik ut i et debattinnlegg i Arkitektnytt, der han nettopp kritiserte norske arkitekters innvolvering med totalitære regimer. «Ja, la oss ta Haffner på ordet og avvente med å se hvordan dette prosjektet og arkitekt Haffner blir bedømt av historien i nettopp et «evighetsperspektiv»», skrev Røstvik.

– Saudi-Arabia er et totalitært regime hvor det foregår menneskerettighetsbrudd, undertrykkelse av kvinner og religiøse minoriteter og forfølgelse av dissidenter. Neom-prosjektet er blitt kritisert blant annet for å tvinge lokale stammer til å flytte, og etter at journalisten Jamal Khashoggi ble drept av regimet var det flere arkitekter som valgte å trekke seg fra prosjektet, men ikke dere?

– Vi arkitekter bruker våre verktøy og skaper strukturer som blir stående. Det er et evighetsperspektiv i det vi gjør. Da bør man prøve å bruke sine tanker om hva det er som skaper gode livsvilkår, uansett hvor det er, sier Haffner, og fortsetter:

– Man kan være imot å jobbe alle steder som fraviker fra det man er kjent med, eller det man føler at er det optimale, eller så kan man prøve å gå inn og se om man kan bruke sine verktøy og være med og stake ut en ny kurs og påvirke med sine holdninger innenfra. Jeg tenker at det er en mer proaktivt måte å gjøre det på. Jeg håper vi kan bidra på en mer positiv måte gjennom å involvere oss enn å boikotte.