Aktuelt / Arkitektur
Tegner videre på NTNU – vil bygge i tre
C.F. Møller & co er i gang med prosjektering av to delområder av NTNUs campussamling. For å holde CO2-avtrykket nede mener C.F. Møllers Mads Mandrup Hansen at man bør bygge med tre.
C.F. Møller & co er i gang med prosjektering av to delområder av NTNUs campussamling. For å holde CO2-avtrykket nede mener C.F. Møllers Mads Mandrup Hansen at man bør bygge med tre.
Slik ser C.F. Møller & co. foreløpig for seg at det kommende instituttet for økonomi og innovasjon ved NTNU kan se ut.
Illustrasjon: RAMBØLL/C.F. Møller Architects/Rolvung og Brøndsted Arkitekter/Fabel Arkitekter/Oslo Works/mtre/Aas-JakobsenRådgiverteamet anført av Rambøll og C.F. Møller Architects har tegnet ny kontrakt med Statsbygg om arbeidet med NTNUs campussamling. Teamet har siden 2020 jobbet med utvikling av prosjektet.
Etter planen skal den lenge lovede campussamlingen stå ferdig i 2030, da med 90 000 kvadratmeter nybygg, samt en rehabilitert og tilbygget Hovedbygning.
–Vi i prosjekteringsgruppen NCS AS (NTNU Campussamling) er glade for å fortsette med videreutviklingen av NTNU Campussamling i prosjekteringen av de to første byggene for økonomi og innovasjon i Hesthagen og materialteknologi på Gløshaugen, samt i prosjekteringen av infrastruktur, utearealer og landskap og med rådgivning for ivaretakelse av helheten i den samlede campussamling på og omkring Gløshaugen, sier Bjørn Tore Landsem, direktør Bygg i Rambøll Norge, i en pressemelding.
– Intensjonen blir videreført
Tidligfase med programmering, regulering og dialog med vernemyndigheter om Hovedbygningen er nå tilbakelagt, forteller Mads Mandrup Hansen, arkitekt og partner i C.F. Møller, og fagansvarlig arkitekt på campussamlingsprosjektet, til Arkitektur.
Neste skritt er videre prosjektering av to av seks delprosjekter: Institutt for økonomi og Innovasjon (P1) og Institutt for materialteknologi (P2).
Mandrup Hansen er glad for at arkitekt- og rådgivningsteamet fra planleggingsfasen er med videre for å utforme arkitekturen.
– Det gjør at man kan ha kontroll på at intensjonen blir videreført. Samtidig er vi nå et bredt team, med rette folk for rett jobb.
Oversikten viser alle de forskjellige delområdene av campussamlingsprosjektet.
Illustrasjon: RAMBØLL/C.F. Møller Architects/Rolvung og Brøndsted Arkitekter/Fabel Arkitekter/Oslo Works/mtre/Aas-JakobsenIkke bare de store
I tillegg til Rambøll og C.F. Møller er norske Fabel arkitekter og Oslo Works, og danske Mtre, Henning Larsen Rolvung og Brøndsted Arkitekter med på laget, i tillegg til Aas-Jacobsen som rådgivende ingeniører.
– I denne oppgaven handler det om å ha med rette folk som forstår sensitiviteten i det å bygge på Gløshaugen og i Trondheim. I Norge har man jo lenge sett en tendens til at det er store kontorer som får oppdrag som dette. Vi er glad for å ha et godt, blandet team, sier Mandrup Hansen.
– Det har tidligere vært mye debatt om at man droppet å ha en arkitektkonkurranse for dette prosjektet. Kan det være muligheter som har gått tapt ved det?
– Man skal huske på at vi har fått en rammeavtale, som også er en form for konkurranse. Etter å ha samlet et bredt lag med kontorer med ulike styrker som utfyller hverandre, har vi hatt flere konkurranser internt i teamet. Disse har igjen blitt evaluert med et eget råd som har sett på de forskjellige forslagene. Dette har gjort at vi har bygget tillit internt mellom oss, men også overfor byggherren.
Arkitektenes foreløpige illustrasjon av institutt for materialteknologi.
Illustrasjon: RAMBØLL/C.F. Møller Architects/Rolvung og Brøndsted Arkitekter/Fabel Arkitekter/Oslo Works/mtre/Aas-JakobsenSlektskap til Aarhus
For Aarhus-baserte C.F. Møller er det mange paralleller mellom Trondheim og Aarhus, hvor det nesten 100 år gamle C.F. Møller-tegnede universitetet spiller en lignende identitetsskapende rolle i byen som NTNU gjør i Trondheim, påpeker Mandrup Hansen.
– Det er et viktig slektskap der, som gjør at det er lett for oss å identifisere oss med Trondheim som en by der universitetet i stor grad er et omdreiningspunkt i byen.
De første delene av Aarhus universitet, tegnet av C.F. Møller, stod ferdig for snart 100 år siden.
Foto: C.F. Møller AS
– Det er et viktig slektskap mellom Aarhus og Trondheim, som gjør at det er lett for oss å identifisere oss med Trondheim som en by der universitetet i stor grad er et omdreiningspunkt i byen, sier Mads Mandrup Hansen fra C.F. Møller.
Foto: Julian WeyerKomplisert samling
– Å få til en campussamling på Gløshaugen er noe NTNU har forsøkt på lenge. Gjennom årene har det vært både forkastede konkurranseforslag og mye fram og tilbake om hva som skal ligge hvor. Hvor vanskelig er det å få til gode løsninger i dette prosjektet?
– Jeg tror at fordi man har hatt en dialog lenge, og vi nå har kunnet jobbe med dette i noen år, så har man underveis i forløpet klart å danne en felles forståelse mellom NTNU og Statsbygg om hva man skal få til. Den tiden og tilstedeværelsen som har vært investert har gjort at vi nå er i stand til å gå videre med prosjektet på en god måte.
Mads Mandrup Hansen, partner i C.F. Møller og fagansvarlig arkitekt for NTNU Campussamlingen.
Foto: MewVil ha tre
Nå skal entreprenører inviteres inn i en samspillsmodell, der økonomiske hensyn skal avveies mot andre hensyn som bærekraft og holdbarhet.
– Vi håper vi får noen virkelig ambisiøse entreprenører som vil være med i dette prosjektet. Vi kommer nok ikke utenom at trebyggeri skal inn, for å holde CO2-avtrykket nede. Der blir vi nødt til å gå inn og presse på, avslutter Mads Mandrup Hansen i C.F. Møller.
