TV-aksjon skal gi flyktninger husly

Leirer er siste utvei

NRC Flyktninghjelpen, som det fulle navnet nå er, har røtter tilbake til opprettelsen av norske Europahjelpen i 1946. Dette var en norsk organisasjon som hjalp flyktninger etter andre verdenskrig. Suvatne har jobbet i organisasjonen siden 2008, deriblant i Jordan under Syriakrigen. 

Å skaffe folk husly er en sentral del av arbeidet med flyktninger. Arbeidet har flere faser. Fra det umiddelbare behovet i akutt krise, til mer permanent opphold og til slutt ved tilbakekomst til opprinnelsesland etter krig og konflikt. 

Flyktninghjelpen hjelper folk i alle disse fasene. 

– I første fase handler mye av arbeidet om å tenke kontekst og klima for oppbygging av leire. Flyktningleirer er egentlig ikke ønskelig, men i noen tilfeller er situasjonen så akutt at det trengs, forklarer Suvatne.

Balanserer klima og geriljagrupper 

Arbeidet handler om å gi umiddelbar beskyttelse for vær og vind, men også skape sosial trygghet, som er noe du mister i en krigssituasjon. 

– Vi må legge til rette for sosial interaksjon og informasjonsutveksling. 

– Hvordan tenker du da som arkitekt i denne nødhjelpsfasen? 

– En typisk egenskap for arkitektrollen er å holde oversikt over alle aktører. Her er alle internasjonale hjelpeorganisasjoner, FN-systemet, givere, lokale nasjonale myndigheter. Alle har en idé om hvordan husly skal løses. 

– Arkitekten må også balansere hensyn til klima, materialtilgang, flyktningenes egne evner til å bygge opp leiren selv. Skal vi bruke lokalt næringsliv og skape økonomisk vekst? Vil geriljagrupper lokalt tillate oss å transportere materialer, spør Suvatne.

Bistandsbransje for arkitekter

Suvatne mener arkitektbakgrunnen er perfekt for jobben i Flyktninghjelpen. 

– Arkitekter har evnen til å tenke bredt, god på planlegging og forstår hva som egentlig skjer på tvers av mange fagfelt når du kommer til et område. 

Han forklarer at det kan være enklere å komme inn i bistandsbransjen som arkitekt, enn en mer generell utdannelse. 

– Bistandsbransjen er vanskelig å komme inn, men lettere hvis man har en spesifikk fagbakgrunn som arkitekt, ingeniør, økonom, jurist eller sykepleier. Kanskje må man ta et lite kurs i det utviklingsfaglige, men ellers har du med arkitekturfaget en mye enklere tilgang til en jobb, enn mange andre.

Jakten på et liv

«We are there to help. With emergency aid. Food. Shelter. Clean water and sanitation. Education. Legal assistance. And protection from violence», sier en stemme på en Hollywood-aktig presentasjonsvideo Suvatne viser under intervjuet. 

Det kan virke som om Flyktninghjelpen gjerne vil hjelpe med alt på én gang, men for Suvatne er det nettopp denne kompleksiteten som ligger bak det lille ordet «husly». 

I andre fase av en flukt får for eksempel begrepet «husly» en litt annen betydning enn første fase. Da handler det om å gi flyktningene mer permanent opphold. 

– Det handler om at folk trenger en adresse og et bosted, slik at de kan ta en jobb, gå på skole, åpne bankkonto og få helsehjelp. Bygger vi noe mer permanent, må vi også tenke på at vi ikke bygger for solid. Lokale myndigheter er nemlig ofte redde for at flyktningene skal bli boende for alltid. 

Husly også etter konflikt

Hva skjer så etter at krig og konflikt er over? Tredje fase handler om at flyktningene enten kan vende tilbake til hvor de kommer fra eller får mer eller mindre permanent opphold i mottakerland. 

– Det beste er ofte å returnere til hjemlandet. Her hjelper vi til, blant annet med landrettigheter og skjøter på eiendommer som kanskje er ødelagt av krigen. Kanskje er eiendomsgrenser utvisket eller noen andre har overtatt eiendommen din.

– Hvis du tenker overordnet. Hvordan har det umiddelbare nødhjelpsarbeidet utviklet seg? 

– En flyktningleir er en flyktningleir. Det som har endret seg er kunnskapen i måten vi drifter dem på – spesielt rundt det sosiale. Vi er mye mer bevisste på det sosiale i leirene. Vi skal legge til rette for folks liv, ikke bare gi dem tak over hodet, avslutter Suvatne.