Ufo gis bort

Vil beholde ufo

Det er Arcanum Eiendom, og investorene Lars og Mille Winfeldt, som nå gir bort bygget på grunn av andre byggeplaner på tomten. Bygget har foreløpig ikke vernestatus, men Øystein Aurlien, daglig leder i Lysakersamarbeidet, kjemper for å beholde «Ufoen» på Lysaker. 

– Ufoen må fjernes raskt, på grunn av det andre prosjektet eierne har på Lysaker. Men, de er veldig interessert i å finne et nytt sted til den på Lysaker. Dette var også min umiddelbare tanke, sier Aurlien i foreningen som «jobber for å løfte Lysaker for alle som bor og jobber på Lysaker» –deriblant å ta vare på mye av den kulturelle historiske arven til stedet. 

Men Aurlien har dårlig tid. Ufoen må ifølge eierne flyttes før 10. juni. 

– Ufo-bygget er et ikonisk bygg og jeg husker godt fra tidligere at den var synlig ut mot E18 som et landemerke. Nå må vi se om vi kan bevare «Ufoen» og mobilisere. Det beste ville vært å finne en ny tomt enten på Lysaker, Lilleaker eller Sollerud, sier Aurlien. 

Romfartskontoret

Eide omtales som Norges første offshore-arkitekt og jobbet med å tilrettelegge oljeplattformene i Nordsjøen med bruk av en mer menneskevennlig arkitektur. Selv om han også tegnet noen hus på landjorda, var Eide mest av alt en maritim arkitekt og tegnet blant annet interiøret til skipene til Royal Caribbean Cruises. 

Ufoen på Lysaker ble bygget i 1982 til Eides eget kontor, som da hadde fått store kontrakter med å tegne de nye Ekofisk-plattformene. 

I 1990 ble Ufo-bygget flyttet 700 meter i forbindelse med utbyggingen av Lysaker-lokket. Journalisten i Asker og Bærums Budstikke viser hvor mye bygget betyr i sin lyriske dekning av flyttingen:

«Som en flyvende tallerken i sakte film letter romfartskontoret til Njål R. Eide fra sin plass på Drammensveien 312 på Lysaker sentrum halv ett i natt. Noen timer senere var det på plass på sine søyler på fjellknausen i det gamle fornebu-krysset». 

Foster-inspirasjon

For Brunborg har det vært et spennende detektivarbeid å lete frem i historien til huset. Hun forteller at det finnes et tilsvarende bygg i Bærum, kalt Ufoen på Bærums Verk, som først skapte litt forvirring. 

– Ufoen i Bærum trodde jeg lenge var en direkte kopi, men det viser seg at arkitektene bak Bærum-ufoen, Jones og Stenstadvold Arkitekter, hadde tidligere jobbet for britiske Norman Foster. Det samme hadde én av de ansatte hos Eide, John Calvert, da hans ufo ble tegnet. Hos Foster ble det i 1976 tegnet, men aldri bygget, et kontorbygg for den norske skipsrederen Fred Olsen i samme stil, forklarer Brunborg. Bygget var planlagt i en skog i Vestby og basert på stålkonstruksjoner som også skulle gjøre minst mulig inngrep i landskapet.

– Hvordan vil du beskrive bygget? 

– Bygget står ved første øyekast frem som en fasettert men streng aluminiumsboks med fire store, sterkt reflekterende vinduer på hver side. Innvendig er stålkonstruksjonen framtredende, og nesten ingenting er gjemt bort. Det ligger i dag på en kjegleformet underetasje i glass, som er holdt oppe av søyler av stål, men fløt opprinnelig 60 centimeter over bakken på fire frittstående søyler. Fordi omgivelsene reflekteres i de store vindusflatene, sklir også bygget inn i omgivelsene, til tross for sitt futuristiske uttrykk, sier Brunborg. 

Lag med fortellinger

– Hvorfor ble du interessert i bygget? 

– Jeg hadde bare sett det fra motorveien, men jeg hadde et ønske om å jobbe med modulbygg og vern i diplomoppgaven for å undersøke hvordan verneinteresser forholder seg til noe som kan demonteres og flyttes. Da jeg begynte å undersøke «Ufoen» åpnet det seg et eventyr av lag med fortellinger. 

– Lysakersamarbeidet kjemper for at bygget skal bevares og plasseres et annet sted på Lysaker. Hva tenker du er viktig videre nå? 

– Til tross for sitt unike utseende, er kontorpaviljongen i 2023 representativ for en spesielt sårbar bygningstypologi: den såkalte «generiske masseproduserte» arkitekturen fra etterkrigstiden. Det er derfor ekstra viktig at vi klarer å redde dette og tilsvarende bygg før et viktig kapittel av vår bygningsarv går tapt. Bygget er et viktig stykke arkitekturarv fra vår nære fortid med direkte kobling til oljeindustrien og norsk cruiseskipdesign, to problematiske industrier som likevel i stor grad har formet det norske samfunnet fra 1970-tallet og fram til i dag, sier Brunborg.

Paviljongen er derfor et viktig symbol på industriens rolle i Norsk historie, Studio Batna ser stort potensiale for fremtidig bruk. De mener også at det er viktigere at bygget blir reddet enn at det får stå på Lysaker.

 – Men for Lysaker sin del håper vi selvsagt bygget blir stående – det er jo noe av det mest ikoniske som fins på Lysaker i dag og en viktig del av Lysakers kulturarv.

Håper på dialog

For Aurlien i Lysakersamarbeidet er det viktig å få arkitekter og bransjen med på laget. Han ønsker dialog med DOGA, Nasjonalmuseet og andre aktører om veien videre.

– Jeg kan jobbe for å finne ny tomt for fremtidens lokalisering, men bygget trenger betydelig renovasjon og selve flyttingen vil også kreve økonomisk bidrag. Her mener jeg hele arkitektbransjen og organisasjonene kan bidra til et større spleiselag, avslutter Aurlien.