– Verdi som pissoar

– Jeg bor selv i nabolaget og har lagt merke til at det utrolig fine bygget bare har stått og forfalt, forteller kunstneren til Aftenposten.

Måten den vernede bygningen er blitt restaurert er det imidlertid ikke alle som liker.

Den opprinnelige bruken har nå blitt umuliggjort, fordi bygningen har blitt lukket igjen, mener Espen Robstad Heggertveit og Eirik Mikal Stokke i arkitektkontoret Speed, som de to siste årene har jobbet med et bokprosjekt om Kjærlighetskarusellen og dens historiske betydning.

Fredet som møtested

– Egentlig ble vi veldig glad da vi fant ut at Kjærlighetskarusellen skulle rustes opp til sin fordums glans. Men så viste det seg jo at det ikke var en restaurering, men en installering av et kunstverk, initiert av et privat galleri, og som kommunen måtte restaurere for å legge til rette for, sier Stokke.

– Det ble vernet som kulturhistorie, ikke som estetikk. Men denne restaureringen har jo gjort den til et estetisk objekt. Den er blitt en slags skulptur, en lampe, sier Heggertveit.

Pissoaret ble opprinnelig fredet i forbindelse med kulturminneåret 2009. Ifølge talen til byantikvar Janne Wilberg representerte kulturminneåret et nytt syn på kulturminner, hvor man ikke lenger bare tok med det vakreste, men også kulturhistoriske eksempler på levd liv. Det er nettopp dette som forsvinner med den nye restaureringen, mener Stokke og Heggertveit.

– Vi mener det har en verdi at det har vært et pissoar, sier Stokke.

– Det ble vernet som et treffsted. Man har snakket om at det ikke lenger er det samme behov for sånne steder. Samtidig er det et stort cruisingmiljø på Blåsen, i den samme parken. Så dette er tydeligvis noe folk fortsatt oppsøker. Det er ikke dermed sagt at kommunen skal legge til rette for det, men man skal kanskje ikke aktivt hindre det heller, sier Heggertveit.

– Merkelig holdning til kulturminner

Boka «Monument» utgis etter planen på nyåret. Boka var egentlig under ferdigstillelse, og i siste kapittel hadde Stokke og Heggertveit påpekt ironien i at pissoaret stod til forfall under skeivt kulturår.

– Da den ble dekket med presenning og vi skjønte at kommunen holdt på å gjøre noe ble vi redd for at hele argumentasjonen vår ble undergravd. Men nå viser det seg jo at den i stedet bare får enda mer brodd, sier Stokke.

– Vi har villet løfte fram historien til Kjærlighetskarusellen, og betydningen den har hatt. Vi har tenkt at den ikke bør ha noe skilt eller lyses opp, fordi den har hatt brukere som har ønsket å være diskret. Nå er det nettopp det som har skjedd, sier Heggertveit.

– I mange år har inngangen vært dekket av en fastspikret OSB-plate. Man kan spørre seg om dette ikke egentlig bare er en glorifisert OSB-plate, sier Stokke.

– Man har tatt avstøpning av den originale pussen for å få samme tekstur. Det er jo egentlig ganske radikalt å gå inn og legge til arkitektoniske elementer på et vernet kulturminne, som får helheten til å fremstå annerledes. Man har ellers brukt mye ressurser på å restaurere og gjøre ting ordentlig, så det er først og fremst denne holdningen til kulturminner vi reagerer på.

Vil ha tilbakeføring

– Er det ikke fint at kjærlighetskarusellen får nytt liv? I mange år har den jo bare stått og forfalt.

– Jo, det er fantastisk at kommunen omsider har kjent sin besøkelsestid, helt på tampen av skeivt kulturår og på privat initiativ. Men vi syns dette er en merkelig holdning til et arkitektonisk kulturminne, der man ikke bare forandrer funksjonen og bruken, men faktisk forandrer arkitekturen.

– Hva håper dere skjer med pissoaret i fremtiden?

– Det absolutt beste ville vært om det ble tilbakeført til sin opprinnelige funksjon. Det vil være dyrt å vedlikeholde som et pissoar, men når det tross alt er et av svært få eksempler på denne typen arkitektur og kulturhistorie, så mener vi det er noe som bør prioriteres. Sånn som det er i dag kan man vurdere om det hadde vært bedre om det bare sto og forfalt, sier Stokke.

– Men da ville det til slutt ikke vært noe igjen av det?

– Satt litt på spissen kan man si at det er det ikke i dag heller, når det er redusert til et estetisk objekt.

Kommunen: – Ingen irreversible endringer

Ole Giskemo Slyngstadli er prosjektleder i Oslo kommunes kunstsamling og kurator for installasjonen, og forstår innvendingene til Heggertveit og Stokke.

– Byantikvaren har også kun godtatt dette som en midlertidig installasjon. Men så er den jo stengt og vil være stengt før Bymiljøetaten får avklart situasjonen med vann og avløp, og før det eventuelt kan istandsettes som pissoar igjen.

Intensjon fra kommunens side har først og fremst vært å istandsette bygget så det er bevart til ettertiden, understreker Slyngstadli. Det mest vesentlige var å fikse taket som hadde stått lekk i flere tiår, og få pusset på vegglivet for å unngå mer skade på betongen.

– Ønsket vårt har vært å lyssette Kjærlighetskarusellen både fysisk og metaforisk, og syns det er et nydelig prosjekt. Meningen er ikke at dette skal være en permanent stengning, og vi har heller ikke gjort noen irreversible endringer, sier Slyngstadli.