– Vi må vekk fra å rive og bygge nytt

Det er tøffe tider i kommune-Norge. Pilotprosjektet «Alle barn i alle rom» har funnet løsninger som kombinerer inkludering med ombruk og merbruk av kommunale bygg.

Et nytt universelt utformet inngangsparti ved Østre Halsen skole gir nye muligheter for lek, og er bygget på dugnad av foreldrene.

Foto: Julie Hrnčířová/Studio Abrakadabra

Torsdag lanserte Norske arkitekters landsforbund rapporten «Alle barn i alle rom», et pilotprosjekt om skoleanlegg som inkluderende arkitektur. Gran, Larvik og Nesodden har vært deltakere i piloten, og representanter fra kommunene var til stede da rapporten ble lansert med seminar på Sentralen i Oslo.

Med trang kommune-økonomi, vedlikeholdsetterslep på bygg, økende psykososiale utfordringer i skolen og et race med klokka for å nå bærekraftmål, er utfordringene i skolesektoren mange og sammensatte.

Men finnes det også muligheter i å se på dette samlet?

– Universell utforming handler om å skape løsninger som er helt nødvendig for noen og til nytte og glede for oss alle. Bygg og møteplasser skal være tilgjengelig for alle. Men universell utforming er også en forutsetning for å nå bærekraftmålene, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør for likestilling og universell utforming i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bufdir har vært en av samarbeidspartnerne i prosjektet.

– Vi må inkludere flere, gjenbruke mer og utnytte ressursene mye bedre. I denne piloten sees ressursene i sammenheng, sier Bjørshol.

Sentralt i «Alle barn i alle rom» er spørsmålet om hvordan man kan gjøre skolebygg mer tilgjengelig for hele lokalsamfunn. Dette har alle tre kommunene funnet sine egne, ulike svar på.

– Viktig for nærmiljøet

I den lille grenda Grymyr i Gran er det fallende barnetall, og både barnehage og skole er nedleggingstruede.

– Det er økonomisk utfordrende, men de to institusjonene er viktige for nærmiljøet. Derfor valgte vi å aktivt inkludere lokale krefter i hele prosessen. Og det var ikke vanskelig, for dugnadsånden er enorm, sier oppvekstsjef i Gran, Mona Mikalsen.

Ett av grepene de gjorde var å flytte barnehagen vekk fra lokaler som sårt trengte oppgradering og inn i skolebygningen. Her var det mange muligheter for sambruk og samarbeid mellom skole, barnehage og SFO.

– Flyttingen ga en vesentlig standardheving av arealene for barn og ansatte i barnehagen. I tillegg gjøres det sosiale grep, som at femte trinn leser for barnehagebarna eller at det eldste kullet i barnehagen går tur med første skoletrinn, sier Mikalsen.

Gjennom prosjektet ble det også etablert en ny uteplass som kalles Grendeplassen, i forbindelse med at barnehagen trengte en ny rømningsvei.

– Her kan gamle og unge samles, og plassen brukes også i helgene.

Det var opprinnelig planlagt ny parkering som ville tatt av grøntområdene ved skolen, men så ble det funnet en løsning hvor man kunne benytte kirkens parkeringsplass ved behov.

Kommunstyret i Gran har vedtatt å legge ned skolen, men beholde barnehagen i lokalene.

– Da må vi se på andre muligheter, som for eksempel leiligheter eller eldreboliger. I denne piloten har vi jobbet etter et «godt nok»-prinsipp, som likevel innebærer et betydelig løft. Vi må gå vekk fra å rive og bygge nytt, sier Mikalsen.

I Gran skapte de en ny inngang til barnehagen med rampe som ble tilknyttet uteområdet med sitteplasser og et amfi bygget i granitt og tre.
Foto: Julie Hrnčířová/Studio Abrakadabra

– Medvirkning går raskt ut på dato

I Nesoddens tilfelle har prosessen vært mer planorientert, da kommunen står midt i store planarbeider. Kommunalsjef for samfunnsutvikling og kultur, Anne Dybevold, understreker likevel i sin presentasjon at det kan være fordeler med å få inn nye perspektiver og ideer fra et pilotprosjekt midt i en kompleks planprosess også.

Nesoddtangen skole ligger sentralt i Nesoddens mest tettbebygde område, og det er et ønske om å utvikle skolen som sentrumselement og flerbruk- og sambruksbygg. Fokuset på universell utforming og inkluderende arkitektur skal være førende.

Ett av grepene som er brukt aktivt, er bred lokal forankring gjennom medvirkningsprosesser, koordinert av en egen samskapingskoordinator. Parallelt med planarbeidet har kommunen også gjort mange mindre prosjekter, såkalte «mens vi venter»-prosjekter, med midlertidige installasjoner for lek og utforskning.

Dette kan engasjere veldig, men har ikke nødvendigvis så lang tidshorisont.

– En av erfaringene vi har gjort oss er at barns følelse av medvirkning går raskt ut på dato. De går raskt videre til nye trinn og skoler, forteller avdelingsarkitekt i Nesodden kommune, Jesper Vik.

I indre skolegård på Nesoddtangen skole er det bygget midlertidige installasjoner, hvor lokal skog fra et annet prosjekt er flyttet inn i skolegården.
Foto: Julie Hrnčířová/Studio Abrakadabra

– Nesten ikke forsket på

På Østre Halsen skole i Larvik har et tverrfaglig team tolket oppgaven helt annerledes igjen.

– Psykiske plager og lidelser øker blant barn og unge. Trivsel synker og ufrivillig skolefravær øker, sier kommunepsykolog Anne Kvale Havig.

Hun sammenlikner et bilde av en gammel operasjonssal med en moderne en, og trekker parallellen til klasserommet – et miljø som har vært nærmest uendret over flere hundre år.

– Er vi sikre på at det klassiske oppsettet av et klasserom er det mest hensiktsmessige i dag, spør Havig.

På Østre Halsen skole har de brukt piloten til å utforske andre måter å utforme et klasserom på.

– I tråd med universell utforming, skal fysisk og psykisk helse tilsynelatende tolkes likt, forteller hun.

Hvorfor er det da et tilnærmet fraværende fokus på hvordan å legge til rette for folk med psykiske utfordringer? Det er nesten ikke forsket på. Mental helse-stemmer må også bli hørt vedrørende hvordan et bygg skal se ut for at de også skal kunne ta det i bruk, påpeker Havig.

Også utendørs har gruppen gjort nye grep. Parkeringen ved inngangen er stengt av og ersattet med sykkelstativ. Og et nytt universelt utformet inngangsparti, bygget på dugnad i FAUs regi, er satt opp.

– Dette strekker seg også bort til skolekjøkkenet, slik at man kan ha servering ut vinduet ved forskjellige anledninger, avslutter kommunepsykolog i Larvik, Anne Kvale Havig.

For mer informasjon om «Alle barn i alle rom»; strømming av semninaret og nedlasting av hele rapporten, se her.

Rapporten er også tilgjengelig som trykksak.