Vil åpne samtale om ny og utvidet bruk av kirker

– Vi mener det er viktig å få en åpen og tverrfaglig samtale om kirkebyggenes framtid. Vi må se i øynene at samfunnet endrer seg og at det kanskje ikke alltid er mulig å beholde alle kirkene akkurat som de er og har vært, men må se dem som den ressursen de er, for lokalsamfunnet og fellesskapet, sier Martin Reichenbach.

Han er arkitekt og jobber som kirkebyggrådgiver for Kirkerådet. Det vil si at han er tilgjenglig for alle enheter i Den norske kirke, både på lokalt, menighetsnivå, regionalt og for biskopene, med rådgivning rundt endringer av kirkebygg. Stillingen handler om alt fra små prosjekter som ramper og handicaptoaletter, til rådgivning ved bygging av nye kirker, og å hjelpe biskopene med søknader og dialog med vernemyndigheter.

Nordisk ramme

– Utvidet og ny bruk av kirker er et tema rundt omkring i Europa, mens i Norge opplever vi at utviklingen henger etter. Det er i stor grad fortsatt status quo. Det er noen transformasjonsprosjekter, men stort sett står kirkene der som kirker, og blir holdt vedlike av menighetene og kommunene etter beste evne.

At konferansen har en nordisk ramme er viktig, påpeker Reichenbach. Konferansen dreier seg blant annet om å lytte til erfaringer fra nabolandene. I Sverige er sammenlikningsgrunnlaget godt, mener Reichenbach, siden skille mellom kirke og stat skjedde for 20 år siden, og man derfor har kommet lenger i samme utvikling. 

– Det er interessant å se hva som har skjedd i Sverige etter at kirken måtte ta ansvar for sin egen kulturarv. Kirker har jo en spesiell stilling sammenliknet med mange andre kulturminner, siden de av menighetene fortsatt brukes til samme formål som de ble reist for, samtidig som de også tilhører fellesskapet og lokalsamfunnet.  

– Historisk har disse byggene blitt brukt av fellesskapet, det var samlingspunktet man hadde i lokalsamfunnet. Vi tenker at det burde være utgangspunktet for ny bruk også, å ta tak i det som er positivt og se på utviklingsmulighetene.

10 milliarder kroner til bevaring

Tidligere i år ble det kjent at det vil komme et stort kirkebevaringsprogram, et fond på 10 milliarder kroner, øremerket bevaring av historisk verdifulle kirker, som følge av skillet mellom stat og kirke. 

Dette er en sjanse for arkitekter, påpeker Reichenbach. Dette vil være en stor satsning med et lang perspektiv.

– Vi kommer til å trenge mange gode arkitekter til å jobbe med dette, og det vil være en god muligheter, ikke minst for mindre kontorer i distriktene. Arkitekter som setter seg godt inn i feltet vil kunne hjelpe til å se løsninger, der det i utgangspunktet er en del begrensninger.

Muliggjøre liv

– Er det ikke en fare for at mange er for opptatt av å bare bevare kirkene som de er?

– Det er alltid en fare både for at man bevarer så mye at det umuliggjør liv i bygget, men også at man gjør så store endringer at man mister den historiske kontinuiteten. Det gjelder for alle arkitekturprosjekter der man jobber med det eksisterende. Det gjelder å finne den riktige balansen, og i nettopp den forhandlingen kan arkitektene spille en viktig rolle. 

– Det er lett å se for seg en situasjon der de som bruker kirken er mest åpne for å gjøre endringer, mens de som ikke bruker den så mye, men har den i lokalmiljøet, og tenker at den alltid har vært der, er mer skeptiske til endringer?

– Ja, det er helt riktig. Det er sånn jeg også opplever det. Det understreker bare at disse kirkebyggene er viktige for langt flere enn kjernemenigheten, og det må man respektere. Den norske kirke skal være en folkekirke, den skal være landsdekkende, og favne bredt. Folk vil fortsatt bruke kirken til de store ritualene i livet, og det er viktig. Noen i «kjernemenigheten» kan trenge litt hjelp til å se rikdommen og potensialet i kulturarven, samtidig må det være mulig å diskutere endringer der det er nødvendig.

Monumental arkitektur

– Hva med kirker som tas ut av bruk. Hvordan bør disse forvaltes?

– I formuleringen «utvidet og ny bruk» ligger jo begge deler. Det skjer at enkelte kirker tas helt ut av bruk, men i norsk kontekst tenker jeg at vi primært burde se på utvidet bruk uten at kirken trekker seg helt ut. Det gjelder å danne nye allianser med andre interessenter og aktører, åpne for mer utleie, og aktivisere byggene. Kirken bør fortsatt være med og sette sitt preg.

– Kirker har jo ofte veldig monumental arkitektur. Som arkitekt: Hvor lett er det å endre arkitekturen i eksisterende kirker?

– Det er ikke lett, men det er en spennende og givende mulighet. Det forutsetter en respekt for det som har vært før, de som har satt sitt preg tidligere, og de mange historiske lagene kirker ofte har. Endringer må skje med respekt for historien. Kirken er ofte en spesiell og noen ganger litt vanskelig oppdragsgiver, fordi menighetslivet er så lokalt. Det gjør at det er vanskelig å ha overordnede føringer, det må alltid forhandles lokalt.

Lokke lederne ut i åpent lende

Noe Reichenbach ser fram til under konferansen, er når direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen og riksantikvar Hanna Geiran møtes til en samtale på åpen scene.

– Vi prøver å bygge opp konferansen sånn at vi kanskje kan lokke dem litt ut i åpent lende og kan starte en større diskusjon. Jeg tror det trengs at begge sider tenker litt utenfor boksen.

Til konferansen kommer det også foredragsholdere fra England og Tyskland, som jobber med henholdsvis  kirkebevaringsorganisasjonen CCT (Churches Conservation Trust) og et større, tverrfaglig forskningsprosjekt på kirketransformasjon.

I tillegg har arrangørene bedt om statusrapporter fra Finland, Danmark og Sverige, og invitert flere arkitekter som jobber med kirkeprosjekter som spenner fra restaurering og transformasjon til nybygg.

Konferansen avholdes på AHO den 22. og 23. november. For mer informasjon, program og påmelding, se AHOs nettsider.