Vil ha alpelandsbyer på høyfjellet

– Bidra til bedre lokalmiljøer

Men det  holder ikke å bare bygge to- og firemannsfritidsboliger i rekkehus, skal man få fortettet ordentlig på fjellet, mener han.

– Det er til en viss grad fortetting, men det innebærer ikke stedsdannelse. Det er det vi må lykkes med.

I 2021 skrev Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU, at forbildet er å finne i småbyene i Alpene. 

– Vi har god plass i Norge, utsagnene om at alt er nedbygd er jo ikke riktig, men vi kan likevel ikke fortsette naturtapet. Selv om vi har god plass skal vi ikke ødsle. Det er umoralsk. Men vi må sikre bedre utnyttelse, og langvarige arbeidsplasser. Det vil bidra til bedre lokalmiljøer, sier Bjerknes.

En hytteboom, som mange norske fjellgrender har sett, bidrar til omsetning i butikken og for den lokale byggebransjen i bygda, men hvis man klarer å etablere enda tettere små byer med større tilbud, skaper du grunnlag for helårlig drift og enda flere arbeidsplasser, som er god distriktspolitikk, påpeker Bjerknes.

Han viser til at turistindustrien i Norge bare vil vokse, og at det derfor også er et markedsmessig behov for å gjøre noe i fjellet. Med klimaendringene søker også flere internasjonale kunder seg til Norge, mener han.

Se til norske tradisjoner

I Gaiastova-prosjektet på Hafjell – omdøpt til Fakkelbyen – har Nordic tegnet et prosjekt der nåværende hotell og en enorm parkeringsplass erstattes med leiligheter, hotell, flerbrukshall og et torg.

Ved å bryte opp programmet og samtidig samle bygningene tett, har Bjerknes tro på at nettopp et hyggelig sted med nødvendig sosial kvalitet kan oppstå.

– Alpelandsbyene er jo også historiske miljøer, som vel er en vesentlig grunn til at de oppleves så hyggelige. Og prosjektene dere jobber med er jo også i en annen skala, hvordan løser man det?

– Man kan og bør se til norske tradisjoner, bruke panel, farger, stein, detaljering, la konstruksjonen være synlig og den historiske rikdommen som finnes. Ikke bare la det være montasjefabrikk, som mye av norsk byggeindustri har blitt, men komme tilbake til håndverket og omsorgen for materialitet og detaljer.

– Men er det ikke likevel vanskelig å få det like hyggelig når skalaen blir så mye større?

– Hvis du som eksempel går rundt i gatene i Kitzbühel, Saas Fee eller Zinal i Østerrike og Sveits, så er det ganske hyggelige gater. Det mener jeg viser at man godt kan gå opp i 4-5 etasjer uten at det blir seende ut som og oppleves som de dårlige delene av Oslos boligbebyggelse.

Grunnen til at det bygges mye i to etasjer på fjellet nå, er av tekniske og økonomiske årsaker, du slipper blant annet å sette inn heis, påpeker Bjerknes.

– Det er ikke bare av hensyn til skala og dimensjoner, det er også mer kyniske avveininger bak.

– En del slett arkitekthåndverk

Skal man opp i 4-5 etasjer må man tenke gateløp og lage plasser og torg – rom mellom husene mener han.

– Ser man på det som er bygget for eksempel på Beitostølen, så er det egnet til refleksjon. Man har fått til veldig mye, kommersielt, og mange trives der. Samtidig er det deler av det som ikke ser ut.

På Beitostølen er Nordic blitt invitert av en rekke grunneiere, etter at kommunen har ønsket en annen type fortetting og mer tettsted og bydannelse. De høyeste byggene plasseres ned mot riksveien, mens det trapper seg nedover i høyde og som tunbebyggelse etterhvert som man kommer lenger opp i fjellsiden.

– Vi som arkitekter, planleggere og designere må ta ansvar for å gjøre det bra. Det nytter ikke bare å klage på dårlig planlegging, en del av det som er bygget er også slett arkitekthåndverk. Det gjelder i fjellet, så vel som i byene. Vi er flinke til å dytte ansvaret fra oss, og det er klart det er mange premisser vi ikke rår over, men vi har et spillerom, og det kan vi gjøre enda større, dersom vi er faglig dyktige og evner å utnytte spillerommet, sier John Arne Bjerknes i Nordic.

– Typologien ofte ikke sterk nok

Erling Dokk Holm er positiv til at oppfordringen hans fra 2021 følges opp.

– Mye av den klassiske alpearkitekturen har gavlen vendt mot dalsiden og brede bygningskropper. Det er et forbilde som korresponderer bra med dagens krav til økonomi og rasjonalitet i bygging. Men hvis sånne ting skal fungere ganske bra, så er detaljeringen ekstremt viktig, sier Dokk Holm.

Det er særlig når man går opp i høyden, at faren øker, påpeker han.

– Denne typologien er ofte ikke sterk nok til å svelge unna 5-6 etasjer, da bygger du egentlig bare en boligblokk med saltak. Hvis det skal fungere må du virkelig ha terrenget på din side.

Det som gjerne kjennetegner italienske alpelandsbyer er at de har grodd langsomt fram, og har en middelalderbystruktur med korte og svingete gateløp.

Man kan også la seg inspirere av hjemlige forbilder. Det stedet i Norge som har sterkest karakter av å være en hyggelig fjellandsby, er Røros, påpeker Dokk Holm.

– Er målet å skape den formen for idyll, spør han.

Sjusjøen som skrekkeksempel

Dokk Holm trekker også fram Reiulf Ramstads prosjekt på Mosetertoppen på Hafjell som relativt vellykket.

– Hvis disse prosjektene blir bra, er det fordi man klarer å håndtere skalaen bra gjennom detaljering, materialvalg og plangrep. Disiplinen det er å ta et stilideal og skalere det opp, er veldig krevende.

Men at det trengs fortetting rundt knutepunktene på fjellet, er åpenbart, mener han.

– Det er veldig bra at man forsøker, fordi det er gjort veldig mye dårlig. Se bare på Sjusjøen. Og Gaiastova på Hafjell er jo ikke noe fint i dag, så der er det bra man gjør noe nytt der.

Konkursras i bransjen

Som følge av lavkonjunktur i byggebransjen har det vært et konkursras blant norske hytteprodusenter. Men de store, seriøse aktørene står fortsatt, påpeker Bjerknes i Nordic.

– De største og tyngste utviklerne på fjellet er skikkelige og opptatt av kvalitet. Mange av de som har gått konkurs nå er de som ville tjene raske penger da det var en hytteboom under pandemien. Det var dårlige produkter og ingen langsiktig tenkning, og vi klarte heldigvis å styre unna dem, det er nok litt flaks også.

Aktører som Alpinco, Fredensborg Fritid og Skigeilo jobber langsiktig og kjenner stedene og er forankret lokalt, påpeker Bjerknes.

– Den ukulturen man har sett på fjellet tror jeg nesten er blitt utryddet nå.