Anmelder stedene der vestlendingene bor

Hva er en vestlandsbygd?

Den nye anmelderserien er direkte inspirert av Trønderdebatts serie «Sentrumskontrollørene» som anmeldte byer og tettsteder over hele Trøndelag. 

– Jeg innrømmer glatt at «Sentrumskontrollørene» som trønderne hadde var stilig. Det blir litt annerledes hos oss siden vår hovedanmelder i arkitektur er mer opptatt av materialvalg og bygninger enn av byutvikling i stort. Likevel synes vi det er gøy å teste ut og ikke bare anmelde nye bygninger, som det også er begrenset tilfang av i Bergen hver måned, forklarer Kihl. 

– Hvordan vil du selv beskrive disse stedene Rubing besøker? 

– De er veldig interessante og underdekt i diskusjonen om arkitektur og byutvikling – i alle fall fra BTs side. Hvis du sier ordet vestlandsbygd til en tilfeldig nordmann, så vil vedkommende tenke på trehus, naust og stavkirker. Men steder som Straume og Osøyro ligner ikke så veldig mye på Undredal og Lofthus.

Vil fornye diskusjonen

Kulturredaktøren har selv skrevet boken «Dette er også Noreg – kommunal feelgood» hvor han besøkte alle landets kommuner for å prøve å forstå norske kommuner under kommunereformen.

Han har derfor en særskilt interesse av å prøve å forstå tettstedene i og rundt Bergen – hvor det også bor veldig mange mennesker.

–  Å vise bredden i hvordan folk bor og lever i og rundt Bergen er veldig interessant. Stedene vi besøker er noen av de mest folkerike sentraene i Norge. Øygarden kommune har et innbyggertall som en fylkeshovedstad andre steder, men blir ikke diskutert som et såpass stort tettsted som det egentlig er. Der kan vi være med å fornye diskusjonen om disse stedene på et regionalt plan, forteller Kihl.

Utenfor-by-arkitektur

Anders Rubing har anmeldt arkitektur for Bergens Tidende siden 2021. Han tror den nye delen av anmeldervirksomheten kan være med på å bygge et større vokabular for en utenfor-by-arkitektur.

– Da Straume sa de skulle bli en kystby, så er det kanskje ikke by i tradisjonell mening de mener, men det er ikke kun kjøpesenter heller. Her tror jeg både skribenter og praktiserende arkitekter må finne bedre ord for å snakke om de premisser som ligger i småstedene og den arkitekturen det skaper, sier Rubing som svarer fra et skriveopphold i Dale i Sunnfjord. 

Anmelderen er opptatt av at arkitekturkritikk må få et enda bredere nedslagsfelt i fremtiden. 

– Her i Dale tenker jeg på hvordan et bygg kan få store konsekvenser for et lite lokalsamfunn. Jeg skulle ønske at vi i fremtiden også får arkitekturkritikk ut i mindre lokalaviser. At de lager en serie om lokalsentre i Bergens Tidende, er et skritt på veien.

Høye lesertall

Lesertallene til Rubings anmeldelser i Bergen Tidende er svært høye, forklarer Kihl. Han synes dette er veldig lite overraskende.

– Arkitektur er et estetiske uttrykk som alle møter og alle har en mening om. Jeg har tilgode å møte mennesker som sier at de ikke har noen meninger om bygningene de ser. Det er nesten ikke mulig å tenke seg det en gang. Det overraskende er derfor hvor få i Norge som satser på arkitekturkritikk. 

– Dere har valgt en arkitekt som anmelder. Arkitekturopprøret kan man si kommer fra folket. Er det bevisst å la arkitektstanden anmelde seg selv? 

– Når jeg ser etter anmeldere ser jeg etter folk som er kyndige innenfor feltet. På noen områder finnes det egne utdanninger. Du kan ta egne fag om litteratur- eller scenekunstkritikk, men innen arkitektur er ting annerledes. Anders Rubing er også veldig god til å oversette mellom arkitektur- og byutviklingsproffene på den ene siden og vanlige lesere på den andre. Det tror jeg er én av grunnene til at dette stoffet treffer så godt hos våre lesere.