Arkitekt-portrett avduket på tinget

Det er hundre år siden arkitekt Karen Platou (H) ble første fast innvalgte kvinne på Stortinget. Denne uken ble et nymalt portrett avduket.

Avduking av portrettmaleri av stortingsrepresentant Karen Platou (1879 -1950). Kunstner Marianne Wiig-Storaas, tidligere statsminister Erna Solberg (H) og første visepresident Svein Harberg under avdukingen tirsdag 11. januar. Foto: Stortinget

Høyrekvinnen Karen Platou (1879 - 1950) er en av få arkitekter som har blitt valgt inn på Stortinget. Platou var også første kvinne med fast plass på Tinget. Tirsdag 11. januar var det hundre år siden hun møtte første gang. Jubileet ble markert med avduking av et nytt portrett, malt av kunstneren Marianne Wiig-Storaas.

− Det er en ære å få portrettere denne sterke og historisk betydningsfulle kvinnen som var den første kvinnen som tok fast sete på Stortinget, sier Storaas i en pressemelding fra Stortinget.

Seks kvinner, mange menn

Det var første visepresident Svein Harberg (H) i Stortingets presidentskap som avduket portrettet i Eidsvollsgalleriet.

− Fra før har vi fem portretter av kvinner i en samling av svært mange menn, så det er riktig å gi Platou den synlige plassen hun fortjener i kunstsamlingen og i fortellingen om Stortinget. Portrettet av Platou er et sterkt maleri som viser Platou som den foregangskvinnen hun var. Det skal få en godt synlig plass på Stortinget og minne oss om hvor viktig det er for demokratiet at hele folket er representert, sier Harberg i pressemeldingen.

Arkitektfaglig på tinget

Dagens arkitekt på Stortinget, Liv Kari Eskeland fra Stord, også hun fra Høyre, snakket om Platou i et intervju med Arkitektnytt tidligere i vinter. Her kommenterte hun blant annet hvordan Platous arkitektfaglige bakgrunn ble tydelig i stortingsgjerningen. Platou holdt blant annet innlegg om «statens bygningsinspektorat» og behovet for at boliginspektørene hadde relevant kunnskap og utdannelse.

Fra stortingets talerstol i 1925 pekte hun blant annet på konsekvensen av manglende krav: «Dermed er det jo sagt, at all sakkyndighet på et område som dette er fastslått å være unødvendig; jeg kan ikke komme bort fra det. Inspektørene skal bistå ved valg av byggegrunn, ved anskaffelse av materiell, ved bygningens opførelse og innredning, og dertil behøves altså ikke nogen sakkunnskap!»

– Dette var en modig og fremtidsrettet tale sett i relasjon til at landet først i 1965 fikk sin første landsomfattende plan og bygningslov, sa Eskeland til Arkitektnytt.

Arkitekt og stortingsrepresentant Karen Platou samme med resten av Stortingets lønningskomité 1919–21. Til venstre står senere statsminister Ivar Lykke (H). Foto: Klepp samlinger/Karl Korneliussen Kleppe

Ble spurt til råds

Platou var fast møtende vararepresentant på Stortinget fra 1920-1921. Ved stortingsvalget i 1921 ble hun fast innvalgt. Da Stortinget åpnet 11. januar 1922, møtte hun som den første fast valgte kvinnelige stortingsrepresentanten.

«Jeg betrakter mitt arbeide her som et pionerarbeid», svarte Platou på spørsmål om hvordan det var å sitte på Stortinget tre måneder ut i sin første sesjon. Det var vanskelig å få igjennom saker, uttalte hun, men samtidig gledet hun seg over at medrepresentantene ofte spurte henne til råds i saker som angikk «kvinden og hjemmene».

Bare dette at hun ble spurt til råds, var et fremskritt, mente Platou. Noe annet som gledet henne, var at tiltaleformen under stortingsdebattene var endret fra «mine herrer» til «ærede representanter», for å ta hensyn til at det ikke bare var menn til stede.

Som stortingsrepresentant engasjerte Platou seg særlig i sosiale spørsmål, hjemmenes velferd, husmorens arbeidsforhold, kvinners rettigheter og boligforhold. Som vararepresentant satt hun i Lønningskomiteen og som fast representant var hun med i Justiskomiteen.

– Fremstilt som kun kvinner

Portrettet av Karen Platou er en del av en markering av hundre år med kvinner på Stortinget.

− Endelig har Platou kommet inn i samlingen. Portretter av kvinner på hennes tid var ofte fremstilt som kun kvinner, og ikke fordi de skilte seg ut fra massen, enten i kraft av sosiale eller intellektuelle maktposisjoner. Det var menn som malte dem, så mye har skjedd siden den gang. Platou var en aktiv del av disse forandringene, sier Marianne Wiig Storaas.

Storaas, som er fra Oslo, ble valgt til å male portrettet etter at Stortingets presidentskap høsten 2020 utlyste en konkurranse om oppdraget. Koro har bistått Stortinget i arbeidet med konkurransen.