Aktuelt / Bransje
Arkitektene samles i krisetid
Oslo arkitektforening samler arkitekter fra flere generasjoner for å snakke om veien ut av krisen. – Vi er i en form for totalangst og kontorene lurer på hvor lenge de kan holde ut, sier Tina Lam.
Oslo arkitektforening samler arkitekter fra flere generasjoner for å snakke om veien ut av krisen. – Vi er i en form for totalangst og kontorene lurer på hvor lenge de kan holde ut, sier Tina Lam.
Økonomisk krise, identitetskrise, ledighetskrise og KI-krise. Tina Lam og Oslo arkitektforening samler arkitekter på tvers av generasjoner for å diskutere krisene og mulige veier videre.
Foto: Anne IrgensTorsdag 2. mai samles Oslo arkitektforening (OAF) i Hagestuen i Josefines gate. Her vil arkitektveteran Kari Nissen Brodtkorb; Elin Børrud, arkitekt og professor i urbanisme ved NMBU; Kyrre Sundal, arkitekt i MAD og Tin Phan, doktorgradsstipendiat møtes for å dele kriseerfaring og -forståelse.
Debatten ledes av den nyutdannete og jobbsøkende arkitekten Theodor Bjerke.
Sammen dekker de et aktivt yrkesliv fra 1960- tallet til nåtiden, forklarer Tina Lam, leder av OAFs debattkomité.
– Som arkitekter er vi fortsatt i krise. Kontorene driver fortsatt med permitteringer og dette går kanskje hardest utover nyutdannete som ikke kommer seg inn i jobb. Det er tøffere konkurranser og karrierene deres føles som om de er lagt på is. Poenget vårt er å samle ulike generasjoner arkitekter for å dele sine erfaringer fra tidligere kriser, sier Lam til Arkitektur.
– Hvordan merkes krisen for OAF sine medlemmer?
– Det er mange som ikke har jobb. Det er et kull og en generasjon arkitekter som fortsatt venter på å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det vi hører er at det er beintøft og arkitekter selger blomster og lager kaffe i stedet. Utdanning er ferskvare og hvis du ikke holder deg i aktivitet så blir man fort rusten. Det finnes ikke noe system for å fange disse opp.
– Historisk vendepunkt
Samlingen av paneldeltakere, under overskriften «Arkitekten gjennom kriser – en samtale mellom generasjonene», handler om at de vil samle ulike erfaringer og ulike måter å løse kriser på. Vi snakker ikke bare om økonomiske kriser, men også kriser knyttet til rolleforståelse, forklarer Lam.
– Mange arkitekter opplever det vi kan kalle en identitetskrise i møte med tverrfaglig kompetanse og at vi ikke lenger er herre i eget hus. Samtidig forventes det av oss at vi kan så mye mer enn å være den klassiske tegnende arkitekten – vi må kunne psykologi, velferd og bærekraft også.
Dette handler også om å spille inn til det offentlige hva behovene til bransjen er akkurat nå.
– Arkitekter og byggebransjen i sin helhet har sittet i krise i over et år. Vi er i en form for totalangst og kontorene lurer på hvor lenge de kan holde ut. Samtidig er vi i ingeniørenes tidsalder hvor mange arkitektkontorer blir kjøpt opp av store konserner. På toppen av det møter vi konkurranse fra KI, hvor noen kontorer optimistisk omfavner det, mens andre er mer pessimistiske, spesielt på et individuelt nivå. De som driver med renderinger er bekymret.
– Hvorfor er det viktig for OAF å ta opp dette nå?
– Jeg tror vi er ved et historisk vendepunkt i bransjen, som vi må diskutere. Hva vi gjør som bransje nå vil ha betydning de neste tiårene fremover. Det er et markant skifte i holdning og vi blir bedt om å ta jobber i andre sektorer – til og med politiet. En samtale mellom generasjoner kan kanskje peke ut noen retninger.
Erik Collett er arkitekt og tidligere leder av Oslo arkitektforening. Han designet en ryggsekk som svar på en tidligere krise i arkitektbransjen.
Foto: PrivatHva OAF kan gjøre
Erik Collett, arkitekt og tidligere leder av OAF, mener arkitektorganisasjonene har en viktig rolle å spille i denne krisetiden. Han karakteriserer krisen i byggebransjen som mer alvorlig enn det man kan få inntrykk av i mediene.
– Vi får høre fra regjeringen at Norge går så bra, men så unnlater man å si at det finnes en sektor som går meget dårlig – byggebransjen. Arkitektene lider naturlig nok under at eiendomsutviklere sitter på gjerdet og venter ut de dårlige økonomiske tidene.
– Hva bør bransjeorganisasjonene gjøre?
– Både OAF og NAL bør oppsøke de riktige styrende menneskene, eksempelvis byutviklingsbyråd i Oslo, James Stove Lorentzen (H), og be dem sette i gang offentlige tiltak. Det kan være å få i gang ting som ligger på vent, få til raskere saksbehandling eller finne på nye samfunnsnyttige tiltak. Det står for eksempel masse tomme kommunale bygninger, hvor kommunen kan gjøre sitt for at disse gjenbrukes, noe mange av dagens arkitekter er svært gode på og opptatt av, sier Collett.
Nytenkning i tomrom
Collett er født i 1950 og har, med utdannelse fra Østerrike og Tyskland, jobbet som praktiserende arkitekt, med undervisning og som OAF-leder. Han husker spesielt finanskrisen i 2008 og den store krisen i 1989-1990.
Den gangen var det også aktuelt at myndighetene tok grep og igangsatte tiltak.
– OAFs arrangement er rettet mest mot unge som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Hva kan unge lære av eldre arkitekter i krisetid?
– Langt tilbake i tid møtte daværende NAL-president P A M Mellbye, for øvrig en artig og flink arkitekt, en ung arbeidsledig arkitekt på gaten. Arkitekten klaget over at det var lite å gjøre og kanskje var det en lignende tid som nå. Svaret til P A M Mellbye var at han måtte bare akseptere at det var et tomrom: «Snu deg rundt og gjør noe annet. Ikke heng med hodet, for et tomrom kan egentlig være ganske godt for nytenkning!» Selv utviklet jeg en ryggsekk som ble satt i produksjon i en slik periode.
Arrangementet «Arkitekten gjennom kriser – en samtale mellom generasjonene» finner sted i Hagestuen, Arkitektenes hus torsdag 2. mai. For mer informasjon se her.
