Arkitekter blir materialimportører 

En utarmet hage

Bakgrunnen er blant annet erfaringer den alltid energiske og entusiastiske Dalziel har fått i prosjektet «House for a Forest». Prosjektet handlet om å bygge sitt eget hjem, som også er Norges første hamphus – og en del av arkitektens doktorgradsprosjekt ved AHO.

–  «House for a Forest» har vært et stort eksperiment i hva vi kan få til av bio- og mineralbasert bygging i Norge. Biogene materialer mangler i norsk byggenæring. Jeg pleier å si at man kan se på byggenæringen som en hage, der jorda har blitt utarmet av dårlig dyrkingspraksis. I arbeidet med hamphuset har jeg tenkt mye på hva som er neste steg og hvordan jeg kan gjøre det lettere for fremtidige husbyggere å bygge på denne måten, sier Dalziel. 

Økende entusiasme 

Ute i verden tyr byggeindustrien i mye større grad til biogene materialer og metoder for å bidra til å møte den skadelige miljøpåvirkningen fra dagens materialbruk, forklarer Matera-duoen. 

– Norge ligger betydelig etter når det gjelder miljøvennlige materialer, men vi ser at det er en økende entusiasme blant mange aktører. Denne må møtes med kunnskap og tilgjengelighet, sier Dalziel. 

Han opplever altfor ofte at kunder, som er motiverte for å utforske biogene alternativer, gir opp fordi markedet i Norge ikke er modent og knapt finnes. 

– Som arkitekter kan vi foreslå løsninger, men hvis materialene ikke er tilgjengelige til konkurransedyktige priser eller gründerne ikke vil levere til dem, grunnet mangel på kunnskap eller ferdigheter, har kundene ikke noe annet valg enn å gå tilbake til de samme gamle standardløsningene, sier Dalziel.

Vil ha samarbeid

Han ser også for seg godt samarbeid med alle aktører som allerede driver med lignende former for import og mener Norge trenger all hjelp som kan oppspores i arbeidet for en mer biobasert byggebransje. De er derfor ikke interessert i konkurranse, men ser heller for seg brede og mangfoldige former for samarbeid. 

– Vi er ikke de første og vi vil samarbeide med alle. Allerede nå samarbeider vi med andre arkitektkontorer for å gi råd om detaljer og bygningsfysikk. Vi jobber også med gründere for å levere materialer og installasjonstjenester fra underleverandører. Vi vil selvfølgelig også fortsette å designe våre egne prosjekter. Vi er først og fremst arkitekter som ønsker å designe vakre prosjekter med de beste metodene og materialene vi kan finne.

Pinochet mener det parallelt trengs en form for politisk aktivisme for å forbedre regelverket knyttet til denne type materialer.

– Her må arkitekter og håndverkere samle seg i lobbyarbeid for å tale disse materialenes sak. Her kan arbeidet til foreninger som Architects Climate Action Network (ACAN), Architects declare og Norsk jord- og halmbyggerforening være viktige, sier Pinochet. 

Vil jobbe med forskning

Foreløpig vil Atelier Dalziel og Groma (Dalziel og Pinochets nåværende kontorer) bestå, men etter hvert som Matera utvikler seg, vil de fortsette å utvikle selskapsstrukturen. 

For Pinochet, som også er utdannet ingeniør, handler det blant annet om å koble seg på den trenden som handler om ombruk og transformasjon av bygninger. 

– Materialene vi jobber med er spesielt godt egnet til å forbedre og helbrede eksisterende bygninger, som kanskje har blitt giftige og vanskelig å oppholde seg i over tid, sier Pinochet. 

Mer langsiktig ser hun for seg at de også kan jobbe med utviklingen av nye naturlige materialer. 

– Det har vært store fremskritt innen produksjon av naturlige materialer, men det er fremdeles stort rom for innovasjon. Spesielt gjelder det med tanke på å nyttegjøre seg av overskuddsmasser og annet avfall. Med vår ingeniørbakgrunn og materialkunnskap, tror jeg vi vil være en god partner innen materialforskning.

Åpner materialbibliotek 

På kontoret til Pinochet i Akersveien i Oslo vil de også sette opp en egen materialutstilling. Målet er på sikt å flytte inn i et mer tilgjengelig gatelokale. 

– Utstillingen skal være et nysgjerrighetskabinett for materialenes muligheter. Her kan folk komme inn for å ta på, lukte og til og med smake på materialene vi tilbyr, sier Dalziel. 

Etter hvert som de vokser ser de for seg et team av arkitekter og ingeniører, som er like kompetente på byggeplassen som de er på kontoret. 

– Murmesteren er den opprinnelige arkitekten, og vi ser de kommende generasjonene komme tilbake til en mer fyldig type praksis med produksjon og materiale i hjertet. 

Puste i et hus

Til slutt handler ikke deres entusiasme bare om en mer miljøvennlig byggebransje. Det handler også om folks helse. «House for a Forest» var en del av Oslo Open House i september og hadde over 300 gjester.

Dalziel ser dette som et av flere bevis på at det finnes en stor interesse for denne typen tilnærming til arkitektur – hvor materialene er i sentrum. 

– Mange besøkende likte selve arkitekturen, men den overveldende tilbakemeldingen gikk på luftkvalitet og følelsen av velvære ved å være i et hus laget av tre, leire, kalk og hamp. Disse materialene regulerer fuktighet og lager et sunt, komfortabelt interiør som du legger merke til i det øyeblikket du går gjennom døren, sier Dalziel.