Landskapsarkitekter slipper byen inn

Utadrettet trend

I fjor åpnet Mad arkitekter sin egen kafé og bar ByMad i samme bygg som sine egne kontorer på Tullinløkka, mens Rodeo arkitekter nylig flyttet inn i nye kontorlokaler i tilknytning til baren Byens tak (gamle Stratos) på toppen av Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo.

Det er åpenbart en trend med arkitektkontorer som vil drive mer utadrettet virksomhet.

– Vi arkitekter elsker å snakke og tegne, men er ikke alltid så gode til å lytte. I prosjekter i dag må du ha medvirkning, men noen ganger er den beste måten å drive medvirkning å stille seg på avstand og observere, noe industridesignere ofte er bedre på enn arkitekter. Det tror jeg vi kan gjøre mer av her, observere hvordan folk bruker byen og høre på hva de mener om den, noe som forhåpentligvis kan inspirere oss til å gjøre endringer og tegne om underveis. Her trenger man ikke komme på et medvirkningsmøte til et fastsatt tidspunkt, man kan bare komme innom, sier Runeson.

 – Jeg tenker at det er en suksessoppskrift, å ha et sted der man også har kafé og bar, det er med og senker terskelen og kan skape mer demokratiske prosesser, der også andre som kanskje ikke kan så mye om byutvikling tør å komme. Det er også morsomt at her har vi gjort det i en annen rekkefølge, nemlig invitert arkitektfirma inn i Sorgenfriuniverset, sier Bothner.

Vil skape lav terskel

Bothner startet opp Sorgenfri sammen med industridesigner Ingrid Bredholt, og gjennom Sorgenfri utfører de også skreddersydde løsninger som omfatter både interiør, objekt og møbeldesign.

– At vi slår oss sammen bygger på tanken om at vi kan gjøre små endringer som kan skape større ringvirkninger på livene vi lever i byen. Enten vi jobber med landskap, byplanlegging, tekstiler, kunst eller design, opplever vi at fagområdene vi jobber innenfor står overfor radikale endringer. Vi må bremse og revurdere de globale systemene vi er avhengige av, for å finne alternative måter å skape og opprettholde de godene som en urban livsstil gir oss i dag. Slik at vi samtidig bevarer naturressursene for fremtidige generasjoner. Med denne tankegangen tar både Sorgenfri og edit fatt på nye oppgaver med tro på at vi kan gjøre det lille ekstra og skape banebrytende prosjekter innenfor våre fagfelt, sier Runeson.

Med Edit på plass i lokalet vil det bli et ytterligere fokus på byutvikling gjennom arrangementer om byliv og arkitektur, men det er også viktig å skape en lav terskel for at folk kan komme innom og si sin mening om byutviklingen. 

Måtte ut av Myntgata

De siste to-tre årene har Edit holdt til i Myntgata blant mange andre kunstnere og arkitekter, i lokaler eid av kommunen. Nå må alle ut, da bygget skal rives og det skal bygges en skole. Da passet det perfekt å flytte inn i Sorgenfri, forteller Runeson:

– Jeg er selv utdannet innen kunst, industridesign og arkitektur, så det har vært en drøm for oss hele tiden å sitte et sted der vi kan treffe og samarbeide med ulike fagmiljøer. Ved at vi nå flytter ned på gateplan, så vil vi samtidig være omringet av det vi også jobber med; koblingen mellom ute og inne. Å sitte der og kunne følge med på hva som skjer, folk som kommer inn, kjøper en kaffe og setter seg utenfor, det er en måte å studere bruken av byen, samtidig som vi tegner, sier Runeson. 

– Alt er landskap

– Det er viktig for oss å starte et prosjekt med riktig utgangspunkt. Som landskapsarkitekter kan vi oppleve at vår rolle er å designe mellomrommene mellom byggene. Vårt mål er å ha med oss en mer overordnet og helhetlig tilnærming i alle prosjektene vi jobber med, så ofte jobber vi mer som urbanister, sier Reid, og fortsetter:

– Alt er landskap. Vi ser på landskapet som rammene rundt livet vi lever. Egentlig er det synonymt med urbanisme. Ofte har byene våre blitt planlagt ut ifra bygningenes plassering, mens vår innfallsvinkel er at vi burde se på bygningene som del av landskapet, og at landskapet ikke er mellomrommene mellom bygningene, men at bygningene er innimellom landskapet. 

Bygningene er objekter som inngår i et større system, og som har en funksjon for en begrenset periode, mener Reid.

– Da må vi tenke hvordan vi kan planlegge byer som økosystemer, i denne forbindelse kan økologisk suksesjon være et interessant tema å utforske hvis vi kan se på bygninger på samme måte som vi gjør med trær i en skog, sier han.

Vil diskutere grønnvasking

Reid er lei av at alt for mye omtales som natur.

– For oss som arkitekter og landskapsarkitekter er ikke naturen noe vi kan designe. Naturen er det ville, det vi ikke kan formgi. Vi kan skape landskap som integrerer levende systemer, og innenfor det kan vi ha biodiversitet. Men vi må ikke lure oss selv og kalle det natur, sier han. 

Runeson påpeker at nettopp ting som dette er det de ønsker å åpne for diskusjoner om i sine nye kontorlokaler.

– Hvordan kan vi snakke om natur og landskap uten at det blir grønnvasking? Det vil vi gjerne ha debatt om her, kanskje særlig for folk som ikke er fagfolk, og som kanskje syns det er vanskelig å si om noe er grønnvasking eller ikke.