Aktuelt / Bransje
Arkitektur-redaktør Gaute Brochmann (debattleder), leder for Rådet for byarkitektur i Oslo Tanja Lie, Aftenposten-kommentator Nazneen Khan-Østrem, Arkitekturopprørets Saher Sourouri, arkitekt og opprørskritiker Gunnar Rogne og NAL-president Adnan Harambasic.
Foto: Julie HrnčířováTorsdag kveld var det fylt til randen på Byens Tak, Rodeo Arkitekters ny bar og arkitekturarena på toppen av Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo. På bakkeplan stod hundrevis av mennesker i kø, og selv AHO-rektorer og triennaledirektører måtte visstnok snu i døren.
Det de alle hadde kommet for å få med seg var lansering av første nummer av det nye tidsskriftet Arkitektur. Og mens den oransjerosa marssolen skinte inn vinduene på takbaren og noen mumlet om både brannforskrifter og det forslitte begrepet «sild i tønne», gikk debatten om arkitekturopprøret – som første nummer av Arkitektur omhandler – ledet av redaktør Gaute Brochmann rett på sak.
Forsoningsforsøk avvist
– Arkitekturopprøret er en algoritme, skapt av en psykolog og en ekspert på sosiale medier. Erting, drittspråk, bilder, barnetegninger, da får du trafikk, og da får du følgere, smalt det første spørsmålet fra salen.
– Ble du avslørt nå, Saher, spurte Brochmann.
– Ja, svarte Sourouri med et smil.
I panelet satt Arkitekturopprørets Saher Sourouri, NAL-president Adnan Harambasic, leder for Rådet for byarkitektur i Oslo Tanja Lie, Aftenposten-kommentator Nazneen Khan-Østrem og arkitekt og opprørskritiker Gunnar Aasen Rogne.
Vi må innrømme at AO klarte å skape en debatt som vi selv ikke har klart å få til, erkjente NAL-presidenten.
– Det er visse ting vi bare aldri blir enige om, som at man kan snakke om vakkert som om det er noe entydig definert og at stil er løsningen på arkitektoniske utfordringer. Det vi har felles er at generell kvalitet på de bygde omgivelsene må bli bedre, sa Harambasic.
Forsøket på forsoning ble likevel avvist.
– Jeg vil ha meg frabedt at klassisisme skal ha en forrang på hva som kan kalles estetikk. Men det lages også en del dritt! Det gjaldt også før, men det er til dels revet, sa Lie.
Aftenpostens Nazneen Khan-Østrem flankert av Tanja Lie og Saher Sourouri. Hun mener arkitekturopprøret bør klare å være hakket mer imøtekommende for å bevege debatten de har skapt litt videre.
Foto: Julie Hrnčířová– Ønsker en annen befolkning
– Vi må bevege oss vekk fra stygt og pent, og begynne å bygge noe som skal stå i 100 år. Det har AO fått bedre fram enn arkitekter har klart, prøvde Harambasic seg igjen.
Men da Brochmann trakk fram eksempler på bygg som kan bli stående i hundrevis av år – Erling Viksjøs brutalistiske regjeringskvartal og Trekant-blokk, og spurte Sourouri om ikke dette var bygg som hadde kvaliteter, ble den utstrakte hånden kontant avvist.
– Jeg er ikke interessert i å delta i den debatten. Man ønsker seg en annen befolkning. Det er unektelig at folk vil ha tradisjonell estetikk, var svaret fra opprøreren.
Når AO blir omtalt som en «kakafoni av hets» er det en gavepakke til opprøret, mente Sourouri.
– Det bekrefter det vi sier: Arkitekter er ikke interessert i hva befolkningen ønsker.
Hva nå, opprøret?
Arkitektur snakket med Khan-Østrem etter debatten. Hun satte pris på at forskjellige stemmer nå fikk snakke sammen på en grundig måte.
– Det ble en fin samtale, som absolutt ikke var fri for friksjon. Det er en styrke at man kan ha denne type samtaler, hvor man tydelig er uenig, men at man likevel snakker godt sammen.
– Men kom dere på noen måte videre i denne evige debatten om Arkitekturopprøret?
– Ja og nei. Jeg skulle nok ønsker at Arkitekturopprøret var litt mer imøtekommende for den håndsrekningen jeg opplever president Adnan Harambasic og NAL kom med under debatten. Det kunne dradd samtalen om arkitektur litt videre. Opprøret viser ofte til forskning, som i og for seg kan være interessant, men alle vet jo at oppdragsgiver og spørsmålsstilling er vesentlig i den sammenheng, og ikke minst at resultatene av forskning sjelden er fullstendig entydige. Vi må snakke dypere om kriteriene for hva god arkitektur er. Den samtalen bør AO være interessert i.
Etterlyser nasjonale ambisjoner
– Du fikk selv applaus under debatten. Hva var det folk gledet seg over?
– Jeg ble overrasket! Jeg holdt en slags tale om at jeg synes det burde være flere nasjonale ambisjoner på vegne av byene og arkitekturen i Norge. Jeg synes politikerne er ganske fraværende når det gjelder hva de vil på dette feltet selv om det kom et ullent nasjonalt arkitekturløft i 2021. Kanskje de er litt overrumplet over at byutvikling og arkitektur har blitt så viktig de siste årene? Jeg skulle gjerne ha hørt dem tydeligere i samtalene om byutvikling, arkitektur og estetikk. Hvordan vi bor har jo store implikasjoner for livskvalitet, og det igjen fører til om samfunnet fungerer godt eller ikke. Det har økonomiske og sosiale konsekvenser og kostnader.
Joakim Skajaa er glad for å se at bladene Arkitektnytt og Arkitektur-N endelig har forent seg.
Foto: Julie HrnčířováEtterlengtet bladfusjon
Joakim Skajaa, arkitekt tidligere leder for Oslo Arkitektforening (OAF) og nå kurator ved Nasjonalmuseet, var også tilstede i den fullstappete takbaren. Han er glad for å se at bladene Arkitektnytt og Arkitektur-N endelig har forent seg.
– Det er kjempeflott å se så mange forskjellige typer stoff i et papirmagasin. Det er en veldig fin og etterlengtet fornyelse av NALs publikasjoner som jeg gleder meg over. Jeg tror dette blir en suksess!
– Første temanummer handler om Arkitekturopprøret. Det er også tema her i dag. Hva synes du om det valget?
– Det er mange store utfordringer i arbeidet med å skape ny norsk god arkitektur. Jeg er ikke sikker på at Arkitekturopprøret peker på de mest relevante av disse utfordringene. Det tror jeg kan være jobben til Arkitektur fremover – finne ut hva som må til for å lage den gode arkitekturen.
