Beskjed fra arkitektene: Øk honoraret eller senk kravene

– Leveransekravene i både parallelloppdrag og konkurranser blir bare høyere og høyere, mens honorarene knapt har endret seg på fem år, sier Francis Brekke i Oslo Works.

Francis Brekke oppfordrer Oslobygg og Linstow til å gå en runde i tenkeboksen og lytte til innspillene fra bransjen. – De bør senke kravet til innlevert material, eller øke honoraret til de som blir valgt ut.

Foto: Einar Aslaksen

Etter at Oslobygg og Linstow Eiendom utlyste et parallelloppdrag for utvikling av den gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen i Oslo, har reaksjonene vært sterke i arkitektbransjen. Lave honorarer i forhold til mengden innlevert materiale og uklare fremtidsutsikter har blitt kritisert av både Arkitektbedriftene og Norske arkitekters landsforbund.

Etter innspill fra bransjen varslet Oslobygg onsdag at de hadde lagt inn enkelte presiseringer, som følge av at «oppdraget ikke har vært tydelig nok formulert».

Etter å ha lest gjennom den oppdaterte utlysningen er ikke forholdene endret i noen særlig grad, mener Francis Brekke i Oslo Works. Fastprisen på oppdraget er fortsatt 500 000.

– De presiserer at dette ikke er ment som en konkurranse, men et parallelloppdrag, og det er forsåvidt en god avklaring. Men mye av utlysningen bærer likevel preg av å være en konkurranse, blant annet at det finnes opsjoner der et team eller deler av et team muligens kan bli valgt ut til å være med videre, sier Brekke.

Han stiller seg bak Arkitektbedriftene og Arkitektforbundet, som mener at 500 000 er alt for lite med tanke på hva man ber om.

– Det henger ikke på greip, i hvert fall ikke som parallelloppdrag. Da skal man ha betalt for mesteparten av de timene man bruker, ettersom det ikke ligger noe oppdrag i andre enden.

Oslobygg og Linstow Eiendoms parallelloppdrag for utvikling av den gamle Veterinærhøgskole-tomten har skapt debatt.
Foto: Statsbygg

– Veldig skuffende

Også Kyrre Sundal i Mad har lest gjennom den oppdaterte utlysningen. Heller ikke han er imponert over endringene.

– De har redusert noe av mengden innlevert materiale, fra A1-plansjer til A2-plansjer. Men jeg mener fortsatt at de ikke kommer til å få noen særlig gode svar hvis arkitektene holder seg under 380 timer jobb. Det er fortsatt for lavt beløp, sier Kyrre Sundal i Mad.

Han synes det er veldig skuffende at de legger seg på et så lavt nivå.

– Det fører til at de enten får et dårlig produkt, eller arkitekter som gir bort masse timer. Det er det ingen grunn til å gjøre i et parallelloppdrag. Hadde de doblet honoraret hadde bransjen kanskje vært litt mer fornøyd.

Begrepsforvirring

Manglende forståelse for oppdragsformen er et problem, både i dette tilfellet og ellers, mener Brekke.

– Vi opplever at det er stor begrepsforvirring rundt parallelloppdragformen. Konkurranser utlyses eller inviteres til som et parallelloppdrag, mens honorar, leveransekrav og intensjonen om å kåre en vinner hører konkurranseformen til, mener Brekke.

– Leveransekravene i både parallelloppdrag og konkurranser, blir bare høyere og høyere, mens honorarene knapt har endret seg på fem år.

Brekke oppfordrer nå Oslobygg og Linstow å gå en runde til i tenkeboksen og lytte til innspillene fra bransjen.

– De bør senke kravet til innlevert materiale, eller øke honoraret til de som blir valgt ut.

Kyrre Sundal — Sundal frykter at de dårlige tidene gjør at arkitekter vil forsøke å få oppdraget om den gamle Veterinærhøgskolen, selv om betingelsene er dårlige.

– Det er helt sikkert noen som kommer til å søke på dette. For mange arkitekter har dessverre for lite å gjøre nå om dagen.
Foto: privat

Mad inviterer

Sundal i Mad tror det dreier seg om manglende kunnskap om hvordan sånne prosjekter utvikles.

– Jeg inviterer dem gjerne til en gjennomgang hos oss i Mad hvor vi kan fortelle dem hvordan vi i bransjen faktisk jobber med slike prosjekter, så de kan få en bedre forståelse av arbeidet som kreves for å levere gode byutviklingsprosjekter.

– Er det rett og slett bare en dårlig bestilling?

– Jeg tror ikke de helt vet hva de bestiller. Litt sleivete sagt kan det sammenlignes med å gå på restaurant. Hvis du har 1000 kroner å spise for kan du ikke gå til Maaemo og forvente å bare betale for en liten del av maten du spiste, sier Sundal.

Hvis det viktige er å få et idétilfang som kan brukes i en medvirkningsprosess, så kunne man invitere flere inn og heller redusere mengden innlevert material betydelig til 3-4 A1-plansjer som presenterte ideen, mener Sundal.

– Da kunne de holdt en idékonkurranse, og aller helst kåret en vinner. Da ville de fått flere ideer, og arkitektene kunne avpasset arbeidet opp mot honoraret.

Sundal frykter at de dårlige tidene gjør at arkitekter likevel vil forsøke å få oppdraget.

– Det er helt sikkert noen som kommer til å søke på dette. For mange arkitekter har dessverre for lite å gjøre nå om dagen.

Sluttet med parallelloppdrag

Siden Brekke og Oslo Works startet opp i 2016 har kontoret brukt mye tid på åpne og inviterte konkurranser, parallelloppdrag og alle slags variasjoner av disse. Han anslår at det i en 5 års periode, 2017-2023, totalt dreier seg om rundt 17 000 timer.

– Hvis du regner ut verdien av timene, så tilsvarer det i overkant av 20 millioner kroner vi har brukt på konkurranser, mens honoraret har vært en brøkdel av dette. Det er jo ikke bærekraftig i lengden.

Nå har kontoret stort sett sluttet å gjøre parallelloppdrag. Men da ryktene begynte å gå i bransjen om at det var en spennende konkurranse på vei om den gamle Veterinærhøgskolen, ble Brekke og co spent på utlysningen. Da den kom, ble de imidlertid skuffet.

– Da det ble klart at det faktisk var et parallelloppdrag og at leveranskravene forble uendret, har vi konkludert med vi ikke har råd eller lyst til søke om å bli prekvalifisert.

– Dere og mange andre arkitekter jobber veldig mye gratis. Har man også noe skyld selv i at situasjonen er blitt som den er blitt?

– Helt klart, det er utfordringen med konkurranser. Det er en mulighet for et kontor å få et oppdrag de ellers ikke ville fått. I det ligger det en villighet til å strekke seg langt for å vinne, og man er helt klart en del av problemet når man ikke klarer å begrense tidsbruken.

På den annen side, blir krav til innlevert materiale stadig mer omfattende, noe som gjør at man trenger store team med mange spesialrådgivere for å svare på oppgaven, mener Brekke.

– Det ligger også en forventning om et veldig høyt nivå på illustrasjonene som leveres. Dermed går ofte en stor andel av honoraret til samarbeidspartnere og illustrasjonsbyrå.