Breili-saken: – Saken er med på å definere arkitekters rolle i samfunnet

– Må være tillit

Førstestatsadvokat i Økokrim Hans Tore Høviskeland er fornøyd med at Økokrim fikk medhold i samsvar med sin påstand og prosedyre.

– Det må være et tillitsforholdet når man søker og gir opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene, og denne dommen viser viktigheten av å gi riktige opplysninger, ikke minst når man bygger i strandsonen, sier Høviskeland.

Breili vurderer nå å anke dommen.

– Vi har mottatt dommen og må studere den før vi vet hva vi gjør. Vi er uenige i dommen og Breili er naturlig nok skuffet, sier Breilis forsvarer, Thomas Skjelbred i Advokatfirmaet Elden til NRK.

– Det er selvfølgelig svært skuffende, og gjør at det er nærliggende å vurdere en anke i samråd med vår klient til uken, sier Skjelbred.

– Ansvaret ligger ikke hos kommunen

Kai Reaver rykket opp i rekkene som fagsjef for Norske arkitekters landsforbund (NAL) for ett år siden.

Organisasjonen har fulgt Tjøme-saken med argusøyne.

– Utfallet av denne dommen er betydningsfull for vår forståelse av arkitektens ansvar, konstaterer han.

Reaver forklarer at ansvarsrettssystemet i Norge har fortonet seg som uavklart og at lovteksten i Plan- og bygningsloven har vært tvetydig og åpen for tolkning. Den nye dommen mot Breili oppklarer hittil ubesvarte spørsmål, mener NAL.

– Det handler om den personen som har gitt opplysningene, altså den individuelle arkitekten, sier Reaver.

– Så det er ikke kommunen som sitter med ansvaret til syvende og sist?

– Nei, egentlig så plasserer dommen mye mer ansvar på arkitekten enn kommunen, der de sier at det er arkitekten som må søke riktig type tiltak, og dessuten overprøve lokal eller kommunal forvaltningspraksis dersom man mener deres praksis ikke er i tråd med plan- og bygningsloven.

Tegning ikke bare en tegning

I kjernen av en redelig yrkesutøvelse ligger forståelsen av hvordan man opplyser og informerer som arkitekt. Derfor er det alt annet enn kuriøst at bevisføringen i Tjøme-saken dreier seg om tegninger, forklarer Reaver.

– Det som blir den store debatten videre blir vel i hvor høy grad tegninger uttrykker ideer og følelser på den ene siden, eller om de er å tolke som rene, bokstavelige, juridiske dokumenter. Retten mener vel at prosjekteringen av tegningene – som senere er benyttet til en søknad – i seg selv er en lovstridig handling.

– Så en tegning er ikke bare en tegning?

– En tegning er i dette tilfellet en opplysning til offentligheten som skal stemme, og dessuten være lovlig i seg selv, ifølge Økokrim. Og viktigere: "å tegne" som handling, altså, prosjektere, i seg selv er en ansvarsbelagt handling.

– Hvor går grensen mellom overskuddsinformasjon og villedende opplysninger?

– Tegner man en skisse på serviett med tusj så er ikke det juridisk bindende, såklart. Arkitekter må kanskje ha de serviett-tegningene som en idéutvekslingsplattform. Så har man formelle tegninger med kontorstempel på – at det tolkes som juridisk bindende opplysninger er noe helt annet, sier Reaver og legger til:

– Det betyr at vi som arkitekter må ta en runde på hva en tegning, og hva det å tegne, egentlig er. Jeg synes dette med representasjon har vært veldig hårete i lang tid, også med renderinger.

Griper inn i foretaksstrukturene

Reaver har vært i kontakt med fire ulike jurist-team, både involverte i Tjøme-saken og uavhengige fagpersoner for å få best mulig oversikt over dommens følger for arkitektkontorene.

Påtaleunnlatelsen for Breilis nyutdannede ansatte, som har mottatt bot, er presederende.

– Retten legger bort ansvarsrettserklæringen og går på personen som har utført handlingen. Kanskje må man utføre arbeidsnekt som individuell profesjonell aktør dersom det foreligger tvil om noe er lovlig. Det blir viktig når vi skal jobbe videre med ansvarsrettssystemet og foretakets versus den individuelle arkitektens ansvar, forklarer Reaver

– Dermed griper dommen langt inn i foretaksstrukturene?

– Økokrims praksis, slik å tolke denne dommen, sier at det er «den som» har prosjektert eller gitt opplysningen, altså, individet. Men, de påpeker at foretaket også kan straffes hvis ansatte gjør ulovligheter på vegne av foretaket. Så det er egentlig begge deler.

Det innebærer, ifølge Reaver, at man som ansatt på et kontor bærer et slags selvstendig profesjonelt ansvar uavhengig av om foretaket har erklært ansvar eller ikke.